Esters bok 1:13
Kongen spurte da de vise menn som forstod tidene, for slik var kongens sedvane med alle som forstod lov og rett.
Kongen spurte da de vise menn som forstod tidene, for slik var kongens sedvane med alle som forstod lov og rett.
Da sa kongen til de vise som forsto tidene – for slik pleide kongen å rådspørre alle som kjente lov og rett:
Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik var det kongens sedvane å legge saker fram for alle som kjente lov og rett –
Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik pleide kongens saker å bli lagt fram for alle som kjente lov og rett –
Så rådslo kongen med de vise mennene som forsto tidene—på samme måte ble kongens saker fremlagt av alle som kjente lov og rett,
Da sa kongen til de vise menn som kjente tidene, for slik var kongens skikk, til alle som kjente lov og rett;
Da sa kongen til de vise menn, som hadde innsikt i tidene, (for slik opptrådte kongen overfor alle som kjente lov og dom):
Kongen rådførte seg med de vise som kjente tidenes tegn — for slik skjedde det at enhver kongelig sak ble drøftet med dem som forsto lov og rett —
Kongen spurte de vise mennene som hadde kjennskap til tidene, for slik var kongens måte, å gjøre spørsmål med alle de som kjente til lov og dom.
Da sa kongen til de vise mennene, som kjente tidene, (for slik var kongens skikk mot alle som kjente lov og rett:
Da sa kongen til de vise, som forsto tidens gang (for slik var hans oppførsel overfor alle som kjente til lov og rett):
Da sa kongen til de vise mennene, som kjente tidene, (for slik var kongens skikk mot alle som kjente lov og rett:
Kongen rådførte seg med de vise menn som forsto seg på tidene, for slik pleide kongens sak å være for alle som kjente lov og rett.
Then the king consulted the wise men who understood the times, for it was the king's custom to speak before all who understood law and judgment.
Kongen sa til de vise menn som forsto tidene (for slik var kongens ord til alle som visste lov og dom),
Og Kongen sagde til de Vise, som forstode sig paa Tiderne, — thi saaledes (skulde) Kongens Sag (skee) for Alle, som forstode sig paa Lov og Ret —
Then the king said to the wise men, which knew the tim, (for so was the king's manner toward all that knew law and judgment:
Da sa kongen til de vise menn, som forstod tidene, (for slik var kongens sedvane mot alle som kjente lov og dom:
Then the king said to the wise men who knew the times (for so was the king's manner toward all who knew law and judgment,
Then the king said to the wise men, which knew the times, (for so was the king's manner toward all that knew law and judgment:
Så sa kongen til de vise mennene som forsto tidene (for slik var kongens skikk mot alle som forsto lov og rett,
Kongen sa da til de vise menn som kjente tidene, for slik var kongens vane mot alle som visste lov og rett,
Da sa kongen til de vise mennene, som forsto tidens tegn, (for slik var kongens skikk overfor alle som kunne lov og rett;
Then the king{H4428} said{H559} to the wise men,{H2450} who knew{H3045} the times,{H6256} (for so was the king's{H4428} manner{H1697} toward{H6440} all that knew{H3045} law{H1881} and judgment;{H1779}
Then the king{H4428} said{H559}{(H8799)} to the wise men{H2450}, which knew{H3045}{(H8802)} the times{H6256},(for so was the king's{H4428} manner{H1697} toward{H6440} all that knew{H3045}{(H8802)} law{H1881} and judgment{H1779}:
And the kynge spake to ye wyse men that had vnderstondinge in the ordinaunces of the londe (for the kinges matters must be hadled before all soch as haue knowlege of the lawe and iudgment:
Then the King said to the wise men, that knew the times (for so was the Kings maner towards all that knew the law and the iudgement:
And the king spake to the wyse men which knewe the times (for so was the kinges maner towardes all that knewe the lawe and the iudgementes:
Then the king said to the wise men, which knew the times, (for so [was] the king's manner toward all that knew law and judgment:
Then the king said to the wise men, who knew the times, (for so was the king's manner toward all who knew law and judgment;
And the king saith to wise men, knowing the times -- for so `is' the word of the king before all knowing law and judgment,
Then the king said to the wise men, who knew the times, (for so was the king's manner toward all that knew law and judgment;
Then the king said to the wise men, who knew the times, (for so was the king's manner toward all that knew law and judgment;
Then the king said to the wise men, who knew the times, (for it was the king's custom to consult those who knew law and judgment;
The king then inquired of the wise men who were discerners of the times– for it was the royal custom to confer with all those who were proficient in laws and legalities.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Nærmest han satt Karsena, Sjetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de sju persiske og mediske fyrstene, som hadde tilgang til kongen og var de øverste i riket.
15 Hva skal en etter loven gjøre med dronning Vashti, fordi hun ikke har adlydt ordrene fra kong Ahasverus ved hans tjenere?
16 Memukan svarte for kongen og fyrstene: Dronning Vashti har ikke bare gjort urett mot kongen, men også mot alle fyrstene og mot alle folkene i alle kong Ahasverus' provinser.
17 For hva dronningen har gjort vil bli kjent blant alle kvinnene, og de vil se ned på sine menn når det sies at kong Ahasverus befalte at dronning Vashti skulle komme frem for ham, men hun kom ikke.
18 Og i dag vil kvinner blant persiske og mediske fyrster, når de hører om dronningens handling, tale på samme måte til kongens fyrster, og det vil bli forakt og vrede i overflod.
19 Hvis det behager kongen, la en kongelig forordning gå ut, og la den bli innskrevet blant perserne og medernes lover, så den aldri kan bli forandret, at Vashti aldri mer skal komme for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongelige rang til en annen som er bedre enn hun.
20 Når denne forordningen, som kongen befaler, blir kjent i hele hans rike (for det er stort), vil alle kvinnene gi respekt til sine menn, stor som liten.
21 Dette råd tiltalte kongen og fyrstene, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.
22 Han sendte brev til alle rikets provinser, til hver provins med dens egen skrift og til hvert folk på deres eget språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus, og at dette skulle bli kunngjort på alle folks tungemål.
8 Men drikkingen foregikk uten tvang, for kongen hadde befalt alle hans hushovmestere at hver skulle få det som behaget ham.
9 Dronning Vashti holdt også et festmåltid for kvinnene i kong Ahasverus' palass.
10 Den sjuende dagen, da kongen var munter av vin, befalte han Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta og Abagta, Zetar og Karkas, de sju evnukkene som tjente kong Ahasverus,
11 å føre dronning Vashti frem for kongen med kongelig krone, for at folkene og fyrstene kunne se hennes skjønnhet, for hun var meget vakker.
12 Men da tjenerne overbrakte kongens befaling, nektet dronning Vashti å komme. Da ble kongen meget vred og brant av sinne.
1 Det skjedde i de dager da Ahasverus, den Ahasverus som hersket over hundreogtjuesju provinser fra India til Etiopia,
2 og da han regjerte i borgen Susa,
3 at han i sitt tredje regjeringsår holdt et festmåltid for alle sine fyrster og tjenere. De militære lederne av Persia og Media, samt de fremste og høvdingene i provinsene, var til stede hos ham.
4 I hele hundreogåtti dager lot han dem se all rikdommen og herligheten i sitt rike og det store velde og ære han hadde.
5 Da denne tiden var omme, holdt kongen et festmåltid for alle folkene som var til stede i borgen Susa, små like mye som store, i sju dager på gårdsplassen i hagen ved kongens hus.
15 «Nå har vismennene og tryllekunstnerne blitt ført inn for meg for å tyde skriften og gjøre meg kjent med betydningen, men de er ikke i stand til å forklare det.»
20 Og i alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmenn og hemmelige kunnskapsbrukere i hele sitt rike.
4 Og la den piken som behager kongen bli dronning i stedet for Vashti. Kongen likte dette forslaget, og han gjorde slik.
15 Da kongen hørte dette, ble han meget bekymret, og han satte sitt hjerte på å redde Daniel og gjorde alt han kunne fram til solnedgang for å få ham fri.
7 Med høy røst kalte kongen inn tryllekunstnerne, kaldeerne og tegntyderne. Kongen erklærte at den som kunne tyde denne skriften og forklare betydningen, skulle bli ikledd purpur, få en gullkjede om halsen og bli en av de tre mektigste i riket.
8 Alle kongens vise menn kom inn, men de klarte ikke å tyde skriften eller forklare betydningen for kongen.
1 Etter disse hendelsene, da kongens sinne hadde lagt seg, kom tankene på Vashti og det hun hadde gjort, og det påbudet han hadde gitt mot henne, tilbake til hans sinn.
2 Da sa tjenerne som sto for kongen til ham: La det bli søkt etter noen vakre unge jomfruer for kongen.
13 Slik gikk piken inn til kongen; hva enn hun ønsket fikk hun ta med seg fra kvinnehuset til kongens hus.
10 På grunn av kongens og stormennenes ord kom dronningen inn i festsalen. Dronningen sa: «Konge, måtte du leve for alltid! Ikke la tankene dine uroe deg eller ta fra deg fargen!»
11 «Det finnes en mann i riket ditt som har de hellige gudenes ånd i seg, og i din fars dager ble lys og forstand som gudenes visdom funnet i ham. Kong Nebukadnesar, din far, utnevnte ham til sjef for de kloke, tryllekunstnerne, kaldeerne og tegntyderne.»
6 Og jeg ga ordre om at alle vise menn i Babylon skulle komme inn til meg, slik at de kunne gjøre drømmen min forståelig for meg.
1 Den natten klarte ikke kongen å sove; han sendte etter bøker med annalene, og mens noen leste dem for kongen,
12 På grunn av dette ble kongen sint og full av vrede, og ga ordre om å utrydde alle vismennene i Babylon.
13 Så ble ordren gitt om å henrette vismennene; og de lette etter Daniel og vennene hans for å drepe dem.
14 Da svarte Daniel klokt og med god sans til Arioch, lederen for kongens livvakter, som var gått ut for å henrette vismennene i Babylon;
15 Han sa til Arioch, kapteinen: Hvorfor er kongens ordre så hastig? Da ga Arioch Daniel en forklaring på saken.
8 Kongen svarte: Jeg er overbevist om at dere forsøker å vinne tid fordi dere ser at min avgjørelse er fast.
11 All tjenestefolkene hos kongen og folkene i alle delene av riket vet at hvis noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i det innerste rommet uten å være kalt, er det bare én lov for dem – de skal straffes med døden. Bare den som kongen strekker ut den gylne septer mot, får leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
3 Kongen ga Asjpenas, lederen for hans evnukker, ordre om å ta med noen av Israels barn, noen av kongens familie og av adelig fødsel.
28 Og nyheten om denne avgjørelsen som kongen hadde truffet, spredte seg over hele Israel; og de hadde ærefrykt for kongen, for de så at Guds visdom var i ham for å gi rettferdige avgjørelser.
1 Nå, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da tiden kom for at kongens befaling skulle iverksettes, på nettopp den dagen hatere av jødene hadde håpet å få makten over dem; selv om det motsatte hadde skjedd, og jødene hersket over sine hatere.
12 Disse mennene holdt øye med ham og så Daniel be og be om nåde foran sin Gud.
14 Fordi du er sendt av kongen og hans syv vise menn, for å undersøke om Juda og Jerusalem, som befalt av din Guds lov som er i din hånd;
13 Så kan du sammenligne våre ansikter med de unge mennene som spiser av kongens mat; og når du har sett dem, kan du gjøre med dine tjenere som du finner riktig.
21 Han skifter tider og årstider; avsetter konger og opphøyer konger; gir visdom til de vise og kunnskap til de som har forstand.
10 Kaldeerne svarte kongen: Det finnes ikke et menneske på jorden som kan gjøre dette kjent for kongen; for ingen konge, uansett makt, har noen gang bedt om noe slikt av noen vismann eller trollmann eller kaldeer.
18 Nå, ved slutten av den avtalte tiden som kongen hadde fastsatt, brakte lederen for evnukkene dem til Nebukadnesar.
5 Den som holder loven vil ikke møte ondt; og en vis manns hjerte kjenner tid og beslutning.
12 Så på den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere tilkalt, og de skrev Hamans ordre til alle kongens kapteiner og lederne av hver del av hans rike og lederne av hvert folk; for hver del av riket i det skriftspråket som ble brukt der, og til hvert folk på deres språk; det ble signert i kong Ahasverus' navn og stemplet med kongens ring.
30 Når det gjelder meg, er denne hemmeligheten ikke gjort kjent for meg på grunn av noen visdom jeg har mer enn andre levende, men for at meningen med drømmen skal bli gjort kjent for kongen, så du får innsikt i din hjertes tanker.