Deretter ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agner fra treskeplassen om sommeren; og vinden blåste dem bort så det ikke ble noen spor igjen av dem: og steinen som slo statuen ble et stort fjell som fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner på en treskeplass om sommeren. Vinden førte dem bort, så det ikke fantes spor etter dem. Men steinen som hadde truffet billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner fra treskeplassene om sommeren. Vinden tok dem bort, og det var ikke spor igjen av dem. Men steinen som traff statuen, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner fra treskeplassene om sommeren; vinden bar dem bort, og det fantes ikke spor etter dem. Men steinen som traff statuen, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
‘Da ble alt dette knust sammen, jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet, og ble som agner fra treskeplassene om sommeren; og vinden føk det bort så ingen steder ble funnet for dem. Men steinen som traff statuen, ble et stort fjell og fylte hele jorden.’
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agn fra treskeplassene om sommeren, og vinden bar dem bort, slik at det ikke ble funnet noe sted for dem, og steinen som slo bildet ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jern, leire, bronse, sølv, og gull, knust til stykker sammen, og ble som avskrift fra sommerens treskeplasser; og vinden bar dem bort, slik at det ikke ble funnet noe sted for dem: og steinen som traff statuen ble et stort fjell, og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gulvet knust sammen og ble som agner fra treskerplassen om sommeren. Vinden tok dem bort, og det ble ikke funnet noe spor av dem. Men steinen som rammet bildet, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser, og vinden førte dem bort, slik at ingen spor fantes etter dem. Men steinen som traff billedstøtten, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust til biter sammen, og ble som agner fra en treskeplass om sommeren; og vinden feide dem bort uten spor, mens steinen som traff billedstøtten ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jern, leire, bronse, sølv og gull knust sammen, som agn fra en sommers kvern, og vinden feide dem bort slik at de ikke kunne samles. Steinen som slo ned på bildet, ble til et mektig fjell som fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust til biter sammen, og ble som agner fra en treskeplass om sommeren; og vinden feide dem bort uten spor, mens steinen som traff billedstøtten ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Deretter ble jern, leire, bronse, sølv og gull knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser, og vinden førte dem bort så det ikke fantes spor etter dem. Men steinen som slo billedstøtten, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Then the iron, the clay, the bronze, the silver, and the gold were all crushed together and became like chaff from a summer threshing floor. The wind carried them away so that no trace of them was found. But the stone that struck the statue became a great mountain and filled the whole earth.
'Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust og ble som agner på treskeplassen om sommeren. Vinden tok dem bort så ingen plass ble funnet for dem. Men steinen som traff billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.'
Da bleve Jernet, Leret, Kobberet, Sølvet og Guldet knuste tilsammen, og vare ligesom Avner af en Lo om Sommeren, og Vinden optog dem, og deres Sted blev aldeles ikke fundet; men den Steen, som slog til Billedet, blev til et stort Bjerg og opfyldte al Jorden.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet, og gullet knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplass, og vinden bar dem bort, slik at ikke et sted kunne finnes for dem. Og steinen som traff bildet, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Then the iron, the clay, the bronze, the silver, and the gold were crushed together, and became like chaff from the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no trace of them was found: and the stone that struck the image became a great mountain and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Deretter ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen, ble som avfall fra sommerens treskeplasser; og vinden tok dem bort, så ingenting var å finne igjen: og steinen som traff bildet, ble et stort fjell, og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronset, sølvet og gullet knust samtidig, og de ble som agner fra en sommer treskeplass, og vinden bar dem bort, så det ikke ble funnet noe sted for dem. Og steinen som slo bildet, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronset, sølvet og gullet knust sammen, og ble som avfall fra treskingens gulv om sommeren, og vinden bar dem bort, så det ikke ble funnet noe spor av dem: Men steinen som slo bildet ble til et stort fjell som fylte hele jorden.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
then was the yron, the earth, the copper, the syluer and golde broken altogether in peces: and became like the chaffe off corne, that the wynde bloweth awaye from ye somer floores, that they ca nomore be foude. But the stone that smote the ymage, became a greate mountayne, which fulfylleth the whole earth:
Then was the yron, the clay, the brasse, the siluer and the golde broken all together, and became like the chaffe of the sommer floures, and the winde caryed them away, that no place was founde for them: and the stone that smote the image, became a great mountaine, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brasse, the siluer and gold broken al together, & became like ye chaffe of sommer floores, and the winde caryed them away, that no place was found for them: & the stone that smote the image became a great mountayne, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that struck the image became a great mountain, and filled the whole earth.
then broken small together have been the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, and they have been as chaff from the summer threshing-floor, and carried them away hath the wind, and no place hath been found for them: and the stone that smote the image hath become a great mountain, and hath filled all the land.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that struck the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then the iron, clay, bronze, silver, and gold were broken in pieces without distinction and became like chaff from the summer threshing floors that the wind carries away. Not a trace of them could be found. But the stone that struck the statue became a large mountain that filled the entire earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Du, konge, så, og en stor statue var der. Denne statuen, som var svært stor, og hvis herlighet var veldig lysende, stod foran deg; dens utseende vakte frykt.
32For denne statuen hadde et hode av det beste gull, dens bryst og armer var av sølv, dens mage og hofter av bronse,
33Dens ben av jern, dens føtter delvis av jern og delvis av leire.
34Mens du så på, ble en stein skåret ut, men ikke av hender, og den slo statuen på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.
36Det er drømmen; og vi vil gjøre kongen kjent med betydningen av den.
37Du, konge, konge av konger, som himmelens Gud har gitt kongedømmet, makten, styrken og herligheten,
38Overalt hvor menneskene bor, har han overgitt dyrene på marken og fuglene på himmelen i dine hender, og gjort deg herre over dem alle. Du er hodet av gull.
39Etter deg vil det komme et annet rike, mindre enn ditt; og et tredje rike, av bronse, som skal herske over hele jorden.
40Det fjerde riket vil være sterkt som jern: fordi jern knuser og overvinner alt, så det vil ha makten til å knuse og knuse hele jorden.
41Og som du så føttene og tærne, delvis av leire, delvis av jern, slik vil riket være splittet, men det vil ha noe av jernets styrke i seg, for du så jernet blandet med leire.
42Og som tærne var delvis av jern og delvis av leire, vil deler av riket være sterkt og deler av det vil være skjør.
43Og som du så jernet blandet med leire, vil de gifte seg med hverandre, men de vil ikke holde sammen, akkurat som jern ikke blander seg med leire.
44I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som aldri skal ødelegges, og dets makt vil aldri bli overlatt til et annet folk, og det vil knuse og gjøre ende på alle disse rikene og stå for alltid.
45Siden du så at en stein ble skåret ut av fjellet uten menneskehender, og den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet, har en stor Gud kunngjort kongen hva som skal skje i fremtiden: Drømmen er viss, og dens tolkning er sikker.
23Dette er hva han sa: Det fjerde dyret er et fjerde rike som vil komme på jorden, annerledes enn alle de andre rikene, og det vil overvinne hele jorden, knuse den ned og ødelegge den fullstendig.
19Så ønsket jeg å vite nøyaktig om det fjerde dyret, som var annerledes enn alle de andre, en årsak til stor frykt, hvis tenner var av jern og klør av bronse; som fortærte, knuste noen til småbiter og trampet resten ned med føttene;
22Det er deg, O konge, som har blitt stor og sterk: for din makt er økt og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
23Og for synet som kongen så av en vokter, en hellig en, komme ned fra himmelen, og si: La treet bli hogget ned og ødelagt.
24Dette er meningen, O konge, og det er Den Høyestes beslutning som har kommet over min herre kongen:
25At de vil sende deg ut fra blant mennesker for å være med dyrene på marken; de vil gi deg gress til mat som oksene, og du vil bli våt med himmelens dugg, og syv tider vil gå over deg, til du er sikker på at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
20Treet som du så, som ble høyt og sterkt, og strekte seg opp til himmelen og kunne ses fra jordens ender;
22Og angående det som ble brukket, hvor fire vokste opp i stedet, vil fire riker stå opp fra hans nasjon, men ikke med hans makt.
23Når rikets siste dager nærmer seg, når deres ondsinn har blitt fullført, vil en konge full av overmot og dyktig i mørke ordninger stå fram.
7Etter dette, i min syn om natten, så jeg et fjerde dyr, fryktinngytende og veldig skremmende, fullt av kraft og veldig sterkt; og det hadde store tenner av jern: det fortærte, knuste noen til småbiter og trampet resten ned med føttene: det var annerledes enn alle de andre dyrene før det; og det hadde ti horn.
4De drakk vin og priste guder av gull og sølv, bronse, jern, tre og stein.
5I samme time viste det seg fingre fra en menneskehånd som skrev på den hvite veggen i kongens palass, rett ved lysestaken, og kongen så hånden som skrev.
6Da mistet kongen fargen i ansiktet, og han ble urolig av tankene sine; kraften forlot kroppen hans, og knærne hans skalv.
2Jern blir tatt ut av jorden, og stein blir til kobber ved ilden.
17Disse store dyrene er fire konger som vil bli rykket bort fra jorden.
24«Derfor ble hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.»
31Mens ordene ennå var i kongens munn, kom en stemme ned fra himmelen, og sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
32Og de vil sende deg ut fra blant mennesker for å være med dyrene på marken; de vil gi deg gress til mat som oksene, og syv tider vil gå over deg, til du er sikker på at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
5Kongen svarte kaldeerne: Dette er min avgjørelse: Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen og hva den betyr, vil dere bli hakket i biter, og husene deres blir gjort til en ruinhaug.
14Som ropte med høy røst; og dette er hva han sa: La treet bli hogget ned og dets greiner bli brutt av; la løvet bli tatt av og frukten spredt i alle retninger: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets greiner.
15Men behold stubben og røttene i jorden, selv dekket med et bånd av jern og bronse; la det få nygresset på marken som mat, og la det bli vått med himmelens dugg, og la dets del være med dyrene.
10Det vokste opp så stort som himmelens hær, og kastet noen av hæren, ja, av stjernene til jorden og tråkket på dem.
4Det første var som en løve og hadde ørnevinger; mens jeg så på, ble vingene revet av, og det ble løftet opp fra jorden og stilt på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
28Men det er en Gud i himmelen som avdekker hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som vil skje i de siste dager. Drømmene og synene du hadde på ditt leie er disse:
21En mektig engel tok en stein, stor som en kvernstein, kastet den i havet og sa: Slik skal Babylon, den store by, med kraft bli styrtet ned og aldri mer finnes.
20Og hver øy flyktet bort, og fjellene ble ikke lenger sett.
17Denne orden er fastsatt av vokterne, og beslutningen er ved de helliges ord: så de levende kan være sikre på at Den Høyeste hersker over menneskenes rike, og gir det til hvem han vil, og opphøyer den laveste blant mennesker.
18Denne drømmen så jeg, kong Nebukadnesar; og dere, O Belteshassar, gjør klart dens mening, for alle vise menn i mitt rike er ute av stand til å gjøre den forståelig for meg; men du er i stand, for de hellige guders ånd er i deg.
14Og himmelen forsvant som en bokrull som blir rullet sammen, og alle fjell og øyer ble flyttet fra sine steder.
11Så jeg – på grunn av stemmen av de store ordene som hornet talte – jeg så til dyret ble drept, og dets kropp ble gitt til ødeleggelse, og dyret ble gitt til den brennende ilden.
44Den som faller på denne stein, skal knuses. Og den på hvem den faller, skal bli knust.
4Når han er blitt sterk, vil hans rike bli brutt opp og delt til himmelens fire vinder, men ikke til hans etterkommere; det vil bli rykket opp, og hans rike vil bli for de andre og ikke for disse; men ikke med samme autoritet som hans.
9De vil bli styrt av deg med en jernstav; de vil bli knust som et leirkar.
1Kong Nebukadnesar laget en gullstatue, seksti alen høy og seks alen bred, som han satte opp i Dura-dalen i Babylons land.
10På min seng så jeg et syn: Der var et tre midt på jorden, og det var veldig høyt.
2Mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne opp, noen til evig liv og andre til evig skam.