Esekiel 11:24
Og vinden, som løftet meg opp, førte meg i Guds syner til Kaldea, til de som var bortført som fanger. Så forsvant det synet jeg hadde sett fra meg.
Og vinden, som løftet meg opp, førte meg i Guds syner til Kaldea, til de som var bortført som fanger. Så forsvant det synet jeg hadde sett fra meg.
Deretter løftet Ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Så forsvant synet jeg hadde sett, fra meg.
Ånden løftet meg og førte meg i et syn, ved Guds Ånd, til de bortførte i Kaldea. Så forlot synet meg, det som jeg hadde sett.
Ånden løftet meg og førte meg til de bortførte i Kaldea i et syn ved Guds ånd. Så forlot synet jeg hadde sett meg.
Ånden løftet meg opp og førte meg tilbake til de bortførte i Kaldea i en åpenbaring ved Guds Ånd, og synet forlot meg.
Deretter løftet ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Så forlot synet meg.
Deretter tok ånden meg opp, og førte meg i en visjon inn i Kaldea, til dem av fangenskapet. Så steg visjonen som jeg hadde sett opp fra meg.
Ånden løftet meg og førte meg til Kaldea, til de bortførte, i et syn av Guds Ånd; og synet jeg hadde sett, forsvant fra meg.
Ånden løftet meg opp og førte meg til eksilet i Kaldea, i et syn gitt av Guds ånd, og synet som jeg hadde sett, steg opp fra meg.
Etterpå tok ånden meg opp og førte meg i en visjon ved Guds Ånd til Kaldea, til dem i fangenskap. Og visjonen jeg hadde sett, forlot meg.
Etter dette tok Ånden meg, og ved Guds åpenbaring førte han meg ut til kaldeerne, til de som var i fangenskap. Slik forlot visjonen jeg hadde sett meg.
Etterpå tok ånden meg opp og førte meg i en visjon ved Guds Ånd til Kaldea, til dem i fangenskap. Og visjonen jeg hadde sett, forlot meg.
Så løftet ånden meg opp og brakte meg i en visjon ved Guds ånd til de bortførte i Kaldea. Visjonen jeg hadde sett, forsvant fra meg.
The Spirit lifted me up and brought me to the exiles in Chaldea in the vision given by the Spirit of God. Then the vision I had seen went up from me.
Ånden løftet meg opp og førte meg i et syn gitt ved Guds Ånd, til de bortførte i Kaldea. Da forlot synet meg,
Og Aanden opløftede mig og førte mig til Chaldæa, til de Bortførte, i Synet, i Guds Aand; og det Syn, som jeg havde seet, foer op fra mig.
Afterwards the spirit took me up, and brought me in a vision by the Spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
Etterpå tok Ånden meg opp, og i et syn ved Guds Ånd førte han meg til Kaldea, til de bortførte. Så forsvant synet jeg hadde sett fra meg.
Afterward the spirit took me up and brought me in a vision by the Spirit of God into Chaldea, to those of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
Afterwards the spirit took me up, and brought me in a vision by the Spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
Ånden løftet meg opp og brakte meg i synet med Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Så gikk synet jeg hadde sett, bort fra meg.
Og en ånd løftet meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea til de bortførte, og synet jeg hadde sett, forsvant fra meg.
Ånden løftet meg opp og brakte meg, gjennom Guds Ånd i et syn, til Kaldea, til dem i fangenskapet. Så forlot synet meg.
sprete of God) it brought me agayne in to Caldea amonge the presoners. Then the vision that I had sene, vanyshed awaye fro me.
Afterwarde the Spirite tooke me vp, and brought me in a vision by the Spirit of God into Caldea to them that were led away captiues: so the vision that I had seene, went vp from me.
And the spirite toke me vp, & brought me agayne to Chaldea to the captiuitie, in a vision by the spirite of God: then the vision that I had seene went vp from me.
Afterwards the spirit took me up, and brought me in a vision by the Spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
The Spirit lifted me up, and brought me in the vision by the Spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
And a spirit hath lifted me up, and bringeth me in to Chaldea, unto the Removed, in a vision, by the Spirit of God, and go up from off me doth the vision that I have seen;
And the Spirit lifted me up, and brought me in the vision by the Spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
And the Spirit lifted me up, and brought me in the vision by the Spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
The Spirit lifted me up, and brought me in the vision by the Spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
Then a wind lifted me up and carried me to the exiles in Babylonia, in the vision given to me by the Spirit of God. Then the vision I had seen went up from me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Så ga jeg en beretning til de som var tatt som fanger om alle de tingene Herren hadde latt meg se.
14Og vinden løftet meg og tok meg bort: og jeg gikk i min ånds varme, og Herrens hånd var sterk over meg.
15Så kom jeg til de bortførte, som var ved Telabib ved elven Kebar, og jeg satt blant dem, full av undring i syv dager.
16Og ved slutten av de syv dagene kom Herrens ord til meg og sa:
11Og gå nå til de bortførte, til ditt folks barn, og si til dem: Dette sier Herren; enten de lytter eller ikke.
12Så ble jeg løftet opp av vinden, og bak meg kom lyden av et stort brus da Herrens herlighet ble løftet opp fra sin plass.
1I det tjuefemte året etter at vi ble tatt til fange, i årets første måned, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble inntatt, på den samme dagen, kom Herrens hånd over meg, og han tok meg dit.
2I Guds åpenbaringer tok han meg til Israels land og satte meg ned på et svært høyt fjell, hvor det så ut som det stod en bygning som en by foran meg.
5Ånden løftet meg opp og tok meg inn i den indre forgård; og jeg så at huset var fylt av Herrens herlighet.
22Så ble vingene til de bevingede løftet opp, og hjulene var ved deres side; og Israels Guds herlighet var over dem på høye.
23Og Herrens herlighet gikk opp fra byen, og kom til å hvile på fjellet på byens østside.
22Og Herrens hånd var over meg der; og han sa, Stå opp og gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg.
23Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen; og jeg så Herrens herlighet hvile der, slik jeg hadde sett den ved elven Kebar; og jeg bøyde meg ned med ansiktet mot jorden.
24Så kom ånden inn i meg og satte meg på føttene; og han talte til meg og sa: Gå og hold deg inne i huset ditt.
1Og vinden, som løftet meg opp, førte meg til østdøren til Herrens hus, mot øst: og ved døren så jeg tjuefem menn; og blant dem så jeg Jaasanja, sønn av Assur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets ledere.
3Han rakte ut formen av en hånd og tok meg i håret på hodet; og vinden løftet meg opp mellom jorden og himmelen og førte meg i Guds syner til Jerusalem, ved inngangen til den indre porten som vendte mot nord, hvor setet for bildet av sjalusi var.
4Der så jeg Herrens herlighet, slik som i synet jeg så i dalen.
1Herrens hånd var over meg, og han førte meg i Herrens ånd ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av ben.
1I det trettiende året, den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var ved elven Kebar blant de fangne, ble himmelen åpnet og jeg så syner om Gud.
2På den femte dagen i måneden, i det femte året etter at kong Jojakin var blitt tatt til fange,
2Og da han talte, kom ånden inn i meg og løftet meg opp på mine føtter, og jeg hørte stemmen hans.
4Så sier Herren, hærskarenes Gud, til alle som jeg har ført bort som fanger fra Jerusalem til Babylon:
3Den syn jeg så var som det jeg hadde sett da han kom for å ødelegge byen, og som det jeg hadde sett ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.
4På den tjuefjerde dagen i den første måneden var jeg ved bredden av den store elven.
5Da løftet jeg blikket og så form av en mann kledd i en lin kjortel, og rundt ham var det et belte av det fineste gull.
22De skal bli tatt med til Babylon, og der skal de være til den dagen jeg sender straffen på dem, sier Herren. Da vil jeg hente dem opp og sette dem tilbake på deres plass.
10Og jeg sa til engelen som snakket med meg: Hvor tar de efah-målet?
20Og nå, hør Herrens ord, alle dere som jeg har sendt bort som fanger fra Jerusalem til Babylon.
19De bevingede vesener løftet sine vinger og steg opp fra jorden for øynene mine, med hjulene ved deres side; de hvilte ved den østlige porten til Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebusaradan, høvdingen for de væpnede menn, hadde latt ham gå fra Rama, da han hadde tatt ham; for han hadde vært lagt i lenker blant alle fangene fra Jerusalem og Juda som ble ført bort til Babylon.
5Og engelen som snakket med meg gikk ut og sa til meg: Løft øynene dine nå, og se efah-målet som går ut.
2Herren ga Jojakim, kongen av Juda, i hans hånd, sammen med noen av gjenstandene fra Guds hus. Han tok dem med til landet Sinear, til huset til sin gud, og la gjenstandene i skattkammeret til sin gud.
6som var blitt ført bort fra Jerusalem blant de fangene som ble bortført med Jekonja, Judas konge, da Nebukadnesar, Babylons konge, hadde ført ham bort.
18Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden: men han rørte ved meg og reiste meg opp til å stå der jeg var.
1Herren ga meg et syn, og jeg så to kurver fulle av fikener plassert foran Herrens tempel, etter at Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde tatt Jehojakin, sønn av Jojakim, kongen av Juda, og høvdingene i Juda, samt de dyktige håndverkerne og metallarbeiderne fra Jerusalem, og tatt dem til Babylon som fanger.
9Og Herrens ord kom til meg og sa,
10Og han førte meg i Ånden til et stort og høyt fjell, og viste meg den hellige byen Jerusalem, som kom ned fra himmelen fra Gud,
13Så førte de Daniel inn for kongen, og kongen sa til Daniel: «Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far førte hit fra Juda?»
3Om to år vil jeg bringe tilbake til dette stedet alle karene fra Herrens hus som Nebukadnesar, kongen av Babylon, tok med seg herfra til Babylon.
21I det tolvte året etter vårt fangenskap, i den tiende måned på den femte dag i måneden, kom en som hadde rømt fra Jerusalem til meg og sa: Byen er tatt.
22Herrens hånd var over meg dagen før mannen som hadde rømt kom til meg, og han åpnet min munn før hans ankomst. Da han kom til meg om morgenen, kunne jeg tale og var ikke lenger stum.
20Der ånden ville gå, dit gikk de; og hjulene ble løftet ved deres side: for ånden i de levende vesenene var i hjulene.
21Når disse gikk, gikk de; når disse sto, sto de; når disse ble løftet fra jorden, ble hjulene løftet ved deres side: for ånden i de levende vesenene var i hjulene.
3Og igjen i dagene til Jojakim, Josias sønn, konge i Juda, til det ellevte året til Sidkia, Josias sønn, konge i Juda; inntil Jerusalem ble inntatt i den femte måneden.
7Og Nebukadnesar tok med seg noen av karene fra Herrens hus, og satte dem i huset til sin gud i Babylon.
3Og Herrens herlighet hadde løftet seg opp fra kjerubene, hvor den hvilte, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, med skriverens blekkhus ved siden.
15De bevingede vesener hevet seg; dette er de levende skapninger jeg så ved elven Kebar.
14Og Herrens ord kom til meg, og sa,
15Og Josadak gikk i fangenskap da Herren lot Juda og Jerusalem ble bortført av Nebukadnesar.
12Men da himmelens Gud ble vred på våre fedre, overga han dem i hendene til Nebukadnesar, konge av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.