1 Mosebok 15:17

Norsk oversettelse av BBE

Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, var det at han så en rykende ovn og en brennende fakkel som gikk mellom delene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 34:18-19 : 18 Og jeg vil gi mennene som har gått mot min avtale og ikke har gjennomført ordene i avtalen som de gjorde foran meg, da oksen ble delt i to og de gikk mellom delene av den, 19 Judas ledere og Jerusalems ledere, de kastrede tjenerne og prestene og alt folket i landet som gikk mellom delene av oksen,
  • Dom 6:21 : 21 Da strakte Herrens engel ut staven som var i hans hånd, berørte kjøttet og brødene med enden av den; og en ild kom opp av klippen og fortærte kjøttet og brødene: og Herrens engel ble ikke lenger sett.
  • 1 Krøn 21:26 : 26 Og David satte opp et alter der til Herren, ofret brennoffer og fredsoffer med bønner til Herren; og han ga ham svar fra himmelen, ved å sende ild på brennofferets alter.
  • Jes 62:1 : 1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før hennes rettferdighet stråler som solen, og hennes frelse brenner som en fakkel.
  • Jer 11:4 : 4 Til det bud jeg ga deres fedre den dagen jeg tok dem ut av landet Egypt, fra jernovnen, og sa: Hør på min røst og gjør alle de bud jeg har gitt dere, så skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud:
  • Dom 13:20 : 20 Og da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, mens Manoah og hans kone så på; og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
  • 2 Sam 22:9 : 9 Røyk steg opp fra hans nese, og ild fra hans munn fortærte: kull ble antent av den.
  • 2 Mos 3:2-3 : 2 Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men den brant ikke opp. 3 Moses sa: «Jeg vil gå bort og se på dette merkelige synet, hvorfor busken ikke brenner opp.»
  • 5 Mos 4:20 : 20 Men Herren har tatt dere ut av den brennende ild, ut av Egypt, for å være hans eget folk, som dere er i dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til arv.

    8 Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal ta det i eie?

    9 Og han sa: Ta en tre år gammel kvige, en tre år gammel geit, en tre år gammel vær, en turteldue og en ung due.

    10 Han tok alle disse og delte dem i to og la delene rett overfor hverandre, men fuglene delte han ikke.

    11 Da kom rovfugler ned over kroppen, men Abram drev dem bort.

    12 Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn på Abram, og et mørkt og skremmende mørke kom over ham.

    13 Og han sa til Abram: Vit for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre år.

  • 73%

    18 På den dagen dannet Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, Eufrat:

    19 Kenittenes, Kenezittenes og Kadmonittenes land,

  • 16 I den fjerde etterfølgeren skal de komme tilbake hit igjen, for amorittenes synd er ennå ikke full.

  • 71%

    6 Abram dro gjennom landet til han kom til Sikem, til hellighetsstedet More. På den tiden bodde kanaanittene i landet.

    7 Herren åpenbarte seg for Abram og sa: Dette landet vil jeg gi din ætt. Der bygde Abram et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.

  • 1 Herren kom til ham ved mamreetreet mens han satt i døråpningen til teltet sitt midt på dagen.

  • 69%

    2 Jeg vil inngå en pakt mellom deg og meg, og dine etterkommere vil bli tallrike.

    3 Og Abram falt på sitt ansikt til jorden, og Herren Gud fortsatte å tale med ham og sa:

  • 14 Så fortsatte de på veien; og solen gikk ned da de nærmet seg Gibea i Benjamins land.

  • 1 Etter dette kom Herrens ord til Abram i et syn, og sa: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, din lønn skal være stor.

  • 28 Han så utover Sodoma og Gomorra og hele lavlandet og så røyken fra landet stige opp som røyken fra en ovn.

  • 21 Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, slik at de kunne gå både dag og natt.

  • 69%

    17 Reis deg, gå gjennom hele landet fra den ene enden til den andre, for jeg vil gi det til deg.

    18 Og Abram flyttet sitt telt, og slo seg ned ved eikelunden i Mamre, som er i Hebron, og bygde et alter der til Herren.

  • 18 Og jeg vil gi mennene som har gått mot min avtale og ikke har gjennomført ordene i avtalen som de gjorde foran meg, da oksen ble delt i to og de gikk mellom delene av den,

  • 33 Og Herren dro sin vei da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.

  • 16 og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din kjære eneste sønn,

  • 6 Abraham la veden til brennofferet på sin sønns rygg, mens han selv tok med seg ilden og kniven, og de gikk sammen.

  • 20 Og den kom mellom egypternes hær og israelittenes hær, og det var en mørk sky mellom dem, og de fortsatte natten igjennom; men den ene hæren kom ikke nærmere den andre hele natten.

  • 15 Og den dagen da huset ble reist, kom skyen ned på det, på vitnesbyrdets telt; og om kvelden var det et lys som ild over huset til morgenen.

  • 14 Og Herren sa til Abram, etter at Lot hadde skilt seg fra ham: Fra dette stedet hvor du er, se mot nord, sør, øst og vest:

  • 27 Og Abraham tok sauer og okser og ga dem til Abimelek, og de to inngikk en avtale sammen.

  • 1 På den tiden da Amrafel var konge i Sinear, Ariok var konge i Ellasar, Kedorlaomer var konge i Elam, og Tidal var konge over Goiim,

  • 23 Og Abraham tok Ismael, sin sønn, og alle født i hans hus, og alle hans tjenere som han hadde kjøpt, hver mann i hans hus, og samme dag omskar han dem slik Gud hadde sagt til ham.