1 Mosebok 15:5
Og han førte ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Så mange skal dine etterkommere bli.
Og han førte ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Så mange skal dine etterkommere bli.
Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere være.
Så førte han ham ut og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Så mange skal dine etterkommere bli.»
Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem! Slik skal dine etterkommere bli.
Så førte han ham utenfor og sa: "Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem." Så sa han til ham: "Så mange skal dine etterkommere bli."
Og han førte ham ut under åpen himmel og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli.
Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, dersom du kan telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine barn bli.
Og han førte ham utenfor og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, dersom du kan telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere bli.
Så førte Han Abram ut og sa: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem." Og Han sa til ham: "Så mange skal din ætt bli."
Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
Han førte ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem.» Og han svarte: «Slik skal din avkom bli.»
Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
He took him outside and said, "Look up at the sky and count the stars, if you are able to count them." Then He added, "So will your descendants be."
Så førte han ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Slik skal dine etterkommere bli.»
Og han førte ham ud udenfor, og sagde: Kjære, see til Himmelen og tæl Stjernerne, om du kan tælle dem; og han sagde til ham: Saa skal din Afkom vorde.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Så tok han ham med ut og sa: Se nå mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Så sa han til ham: Slik skal din etterkommer være.
And he brought him outside, and said, Look now toward heaven, and count the stars, if you are able to number them: and he said to him, So shall your offspring be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Herren førte ham ut og sa: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem." Så sa han til Abram: "Så mange skal dine etterkommere være."
Så førte Han ham ut og sa: 'Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.' Og Han sa til ham: 'Slik skal din ætt bli.'
Så førte han ham utenfor og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Og Han sa: Så mange skal dine etterkommere være.
And he brought him forth{H3318} abroad,{H2351} and said,{H559} Look{H5027} now toward heaven,{H8064} and number{H5608} the stars,{H3556} if thou be able{H3201} to number{H5608} them: and he said{H559} unto him, So{H3541} shall thy seed{H2233} be.
And he brought him forth{H3318}{(H8686)} abroad{H2351}, and said{H559}{(H8799)}, Look{H5027}{(H8685)} now toward heaven{H8064}, and tell{H5608}{(H8798)} the stars{H3556}, if thou be able{H3201}{(H8799)} to number{H5608}{(H8800)} them: and he said{H559}{(H8799)} unto him, So{H3541} shall thy seed{H2233} be.
And he brought him out at the doores ad sayde. Loke vpp vnto heaven and tell the starres yf thou be able to nobre them. And sayde vnto him Even so shall thy seed be.
And he bad him go forth, and sayde: Loke vp vnto heauen, and tell ye starres: Canst thou nombre them? And he sayde vnto him: Euen so shal thy sede be.
Moreouer he brought him forth and said, Looke vp nowe vnto heauen, and tell ye starres, if thou be able to number them: and he said vnto him, So shall thy seede be.
And he brought hym out, and sayde: loke vp vnto heauen, and tell the starres, if thou be able to number them. And he sayde vnto hym: euen so shall thy seede be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Yahweh brought him outside, and said, "Look now toward the sky, and count the stars, if you are able to count them." He said to Abram, "So shall your seed be."
and He bringeth him out without, and saith, `Look attentively, I pray thee, towards the heavens, and count the stars, if thou art able to count them;' and He saith to him, `Thus is thy seed.'
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and number the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and number the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Yahweh brought him outside, and said, "Look now toward the sky, and count the stars, if you are able to count them." He said to Abram, "So shall your seed be."
The LORD took him outside and said,“Gaze into the sky and count the stars– if you are able to count them!” Then he said to him,“So will your descendants be.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter dette kom Herrens ord til Abram i et syn, og sa: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, din lønn skal være stor.
2 Da sa Abram: Herre Gud, hva kan du gi meg, for jeg har ingen barn, og Elieser fra Damaskus vil arve alt jeg har.
3 Og Abram sa: Du har ikke gitt meg noen barn, så en tjener i huset mitt skal bli min arving.
4 Da sa Herren: Denne mannen skal ikke bli din arving, men en sønn av ditt eget blod skal arve deg.
14 Og Herren sa til Abram, etter at Lot hadde skilt seg fra ham: Fra dette stedet hvor du er, se mot nord, sør, øst og vest:
15 For hele landet som du ser, gir jeg til deg og din ætt for alltid.
16 Og jeg vil gjøre dine barn som jordens støv, slik at om noen kan telle jordens støv, så kan også dine barn telles.
17 Reis deg, gå gjennom hele landet fra den ene enden til den andre, for jeg vil gi det til deg.
17 vil jeg velsigne deg rikelig og gi deg så mange etterkommere som stjernene på himmelen og sanden på havets strand. Dine etterkommere skal innta fiendens porter.
18 Og gjennom dine etterkommere skal alle jordens folkeslag bli velsignet, fordi du har lydig gjort som jeg har befalt.
3 Bli i dette landet, så vil jeg være med deg og gi deg min velsignelse; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, i samsvar med den eden jeg ga til din far Abraham;
4 Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og gi dem alle disse landene, og din ætt vil være til velsignelse for alle jordens nasjoner;
6 Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til arv.
8 Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal ta det i eie?
13 Og han så Herren ved siden av seg, som sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud, og Isaks Gud: Jeg vil gi deg og din ætt det landet du ligger på.
14 Din ætt skal bli som jordens støv, spredt mot vest og øst, nord og sør: i deg og din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
18 Han som det var sagt om: Det er fra Isak dine etterkommere skal nevnes.
19 Og Gud sa: Nei, men Sara, din kone, skal få en sønn, og du skal gi ham navnet Isak, og jeg vil opprette min pakt med ham for alltid og med hans etterkommere etter ham.
4 Når det gjelder meg, er min pakt med deg, og du skal være far til mange folkeslag.
5 Du skal ikke lenger hete Abram, men Abraham, for jeg har gjort deg til far for mange nasjoner.
6 Jeg vil gjøre deg meget fruktbar, så folkeslag skal komme fra deg og konger skal være dine etterkommere.
10 Og Herrens engel sa: Din ætt vil jeg gjøre så stor at den ikke kan telles.
18 For Abraham skal visselig bli et stort og mektig folk, og alle jordens folk skal velsigne seg i ham.
18 Som, uten grunn til håp, i tro holdt fast ved håpet, for at han skulle bli far til mange folkeslag, som det var sagt: Så skal din ætt være.
14 og sa: Jeg skal velsigne deg rikelig og gjøre ditt avkom tallrikt.
4 Og måtte Gud gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, så landet du vandrer i, som Gud gav til Abraham, blir din arv.
12 Du har sagt, Jeg vil gjøre det godt for deg og la din ætt bli som havets sand, som ikke kan telles.
12 Så fra en mann, som var så å si død, kom det et stort folk, like tallrikt som stjernene på himmelen eller som sanden ved sjøen, som ikke kan telles.
11 Gud sa til ham: «Jeg er Gud, den Allmektige. Vær fruktbar og forøk deg! En nasjon, ja, mange nasjoner skal komme fra deg, og konger skal stamme fra deg.
2 Jeg vil inngå en pakt mellom deg og meg, og dine etterkommere vil bli tallrike.
9 Og Gud sa til Abraham: Fra din side skal du holde min pakt, både du og dine etterkommere i alle generasjoner.
3 Og sa til ham: Dra ut fra ditt land og din slekt, og kom til det landet som jeg skal vise deg.
1 Herren sa til Abram: Gå ut fra landet ditt, fra slekten din og din fars hus, til det landet jeg vil vise deg.
2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk, velsigne deg og gjøre navnet ditt stort; og du skal bli til velsignelse.
12 Men Gud sa: La det ikke være en sorg for deg på grunn av gutten og Hagar hans mor; hør på det Sara sier til deg, for det er fra Isak ætten din skal kalles.
13 Husk på Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi deres etterkommere alt dette land som jeg har lovet, og det skal være deres arv for all tid.
25 Du vil være sikker på at dine etterkommere blir mange, og dine barn som plantene på jorden.
7 Herren åpenbarte seg for Abram og sa: Dette landet vil jeg gi din ætt. Der bygde Abram et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.