1 Mosebok 32:12
Du har sagt, Jeg vil gjøre det godt for deg og la din ætt bli som havets sand, som ikke kan telles.
Du har sagt, Jeg vil gjøre det godt for deg og la din ætt bli som havets sand, som ikke kan telles.
Du har jo sagt: Jeg vil sannelig gjøre vel mot deg og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.
«Redd meg, vær så snill, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg er redd ham, at han skal komme og slå i hjel både mor og barn.»
Frels meg, jeg ber deg, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg er redd for ham, så han ikke kommer og slår i hjel både mødre og barn.
'Frels meg nå fra min brors hånd, Esaus hånd, for jeg er redd for ham; jeg frykter han vil komme og skade meg, både mødre og barn.'
Du sa: Jeg vil visselig gjøre deg vel, og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.
Og du sa: Jeg vil helt sikkert gjøre deg godt, og gjøre din etterkommer som sanden ved havet, som ikke kan telles for mengden.
Du har sagt: Jeg vil gjøre godt mot deg og gjøre din ætt tallrik som sanden ved havet, som ikke kan telles for mengde.
Fri meg fra min bror Esaus hånd, for jeg er redd han vil komme og slå oss, både mor og barn.
Men du sa: 'Jeg vil sannelig gjøre godt mot deg, og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.'"
Du sa også: «Jeg skal utvilsomt gjøre deg godt, og din ætt skal bli som havets sand, så tallrik at den ikke kan telles.»
Men du sa: 'Jeg vil sannelig gjøre godt mot deg, og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.'"
Fri meg nå fra min bror Esaus hånd, for jeg frykter at han vil komme og slå meg, både mor og barn.
Please deliver me from the hand of my brother, from Esau, for I am afraid of him. He might come and strike me, the mothers, and the children.
Fri meg fra min bror Esaus hånd, for jeg er redd han skal komme og slå meg, mødrene og barna.
Og du haver sagt: Jeg vil gjøre meget vel imod dig, og gjøre din Sæd som Sand ved Havet, hvilket ikke kan tælles for Mangfoldighed.
And thou saidst, I will surely do thee good, and make thy seed as the sand of the sea, which cannot be numbered for multitude.
Du sa jo: Jeg skal visselig gjøre deg godt og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.
And you said, I will surely do you good, and make your descendants as the sand of the sea, which cannot be numbered for multitude.
And thou saidst, I will surely do thee good, and make thy seed as the sand of the sea, which cannot be numbered for multitude.
Du har sagt: 'Jeg vil visselig gjøre deg godt, og gjøre din ætt som havets sand som ikke kan telles fordi det er så mye.'"
Og du sa: Jeg vil visselig gjøre vel mot deg og gjøre ditt avkom som havets sand, som ikke kan telles for sin mengde.'
Du sa jo: Jeg skal gjøre vel mot deg, og gjøre din ætt tallrik som havets sand, som ikke kan telles for mengde.
And thou saidst,{H559} I will surely{H3190} do thee good,{H3190} and make{H7760} thy seed{H2233} as the sand{H2344} of the sea,{H3220} which cannot be numbered{H5608} for multitude.{H7230}
And thou saidst{H559}{(H8804)}, I will surely{H3190}{(H8687)} do thee good{H3190}{(H8686)}, and make{H7760}{(H8804)} thy seed{H2233} as the sand{H2344} of the sea{H3220}, which cannot be numbered{H5608}{(H8735)} for multitude{H7230}.
Thou saydest that thou woldest surely do me good and woldest make mi seed as the sonde of the see which can not be nombred for multitude.
Thou saydest: I wyll do the good, and wyll make thy sede as the sonde of ye see, which can not be nombred for multitude.
For thou saydest; I will surely doe thee good, and make thy seede as the sande of the sea, which can not be nombred for multitude.
Thou saydest, I wyll surely do thee good, and make thy seede as the sande of the sea, whiche can not be numbred for multitude.
And thou saidst, I will surely do thee good, and make thy seed as the sand of the sea, which cannot be numbered for multitude.
You said, 'I will surely do you good, and make your seed as the sand of the sea, which can't be numbered because there are so many.'"
and Thou -- Thou hast said, I certainly do good with thee, and have set thy seed as the sand of the sea, which is not numbered because of the multitude.'
And thou saidst, I will surely do thee good, and make thy seed as the sand of the sea, which cannot be numbered for multitude.
And thou saidst, I will surely do thee good, and make thy seed as the sand of the sea, which cannot be numbered for multitude.
You said, 'I will surely do you good, and make your seed as the sand of the sea, which can't be numbered because there are so many.'"
But you said,‘I will certainly make you prosper and will make your descendants like the sand on the seashore, too numerous to count.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 vil jeg velsigne deg rikelig og gi deg så mange etterkommere som stjernene på himmelen og sanden på havets strand. Dine etterkommere skal innta fiendens porter.
18 Og gjennom dine etterkommere skal alle jordens folkeslag bli velsignet, fordi du har lydig gjort som jeg har befalt.
3 Bli i dette landet, så vil jeg være med deg og gi deg min velsignelse; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, i samsvar med den eden jeg ga til din far Abraham;
4 Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og gi dem alle disse landene, og din ætt vil være til velsignelse for alle jordens nasjoner;
15 For hele landet som du ser, gir jeg til deg og din ætt for alltid.
16 Og jeg vil gjøre dine barn som jordens støv, slik at om noen kan telle jordens støv, så kan også dine barn telles.
4 Og sa til meg: Jeg skal gjøre deg fruktbar og gi deg mange etterkommere, og gjøre deg til en stor folkeslekt. Jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig arv.
3 Og måtte Gud, hele verdens hersker, gi deg sin velsignelse, gi deg fruktbarhet og vekst, slik at du blir et folk, en hær av mange.
4 Og måtte Gud gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, så landet du vandrer i, som Gud gav til Abraham, blir din arv.
13 Og han så Herren ved siden av seg, som sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud, og Isaks Gud: Jeg vil gi deg og din ætt det landet du ligger på.
14 Din ætt skal bli som jordens støv, spredt mot vest og øst, nord og sør: i deg og din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
15 Og se, jeg vil være med deg, og beskytte deg hvor du enn går, og føre deg tilbake til dette landet; jeg vil ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har sagt til deg.
13 Husk på Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi deres etterkommere alt dette land som jeg har lovet, og det skal være deres arv for all tid.
11 Gud sa til ham: «Jeg er Gud, den Allmektige. Vær fruktbar og forøk deg! En nasjon, ja, mange nasjoner skal komme fra deg, og konger skal stamme fra deg.
12 Og det landet jeg ga til Abraham og Isak, vil jeg gi til deg; til din ætt etter deg vil jeg gi landet.»
14 og sa: Jeg skal velsigne deg rikelig og gjøre ditt avkom tallrikt.
2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk, velsigne deg og gjøre navnet ditt stort; og du skal bli til velsignelse.
3 De som er gode mot deg, skal jeg velsigne, og de som gjør deg urett, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.
2 Jeg vil inngå en pakt mellom deg og meg, og dine etterkommere vil bli tallrike.
8 Han sa: Hvis Esau angriper den ene leiren, kan den andre slippe unna.
9 Da sa Jakob: Gud, min far Abrahams Gud, og min far Isaks Gud, Herren som sa til meg, Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre det godt for deg.
10 Og Herrens engel sa: Din ætt vil jeg gjøre så stor at den ikke kan telles.
11 Frels meg fra min bror Esaus hånd, for jeg er redd han vil komme og slå meg og barna ihjel.
30 For før jeg kom hadde du lite, det har vokst mye, og Herren har velsignet deg i alt jeg har gjort; men når skal jeg gjøre noe for min egen familie?
19 Dine etterkommere ville vært som sanden, og din ætt som støvet; ditt navn ville ikke blitt utryddet eller avsluttet for mitt ansikt.
6 Jeg vil gjøre deg meget fruktbar, så folkeslag skal komme fra deg og konger skal være dine etterkommere.
7 Og jeg vil opprette mellom meg og deg og dine etterkommere etter deg i alle generasjoner en evig pakt om å være Gud for deg og dine etterkommere etter deg.
24 Den natten viste Herren seg for ham i en visjon og sa: Jeg er din far Abrahams Gud; vær ikke redd, for jeg er med deg, og jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt stor på grunn av min tjener Abraham.
5 Og han førte ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Så mange skal dine etterkommere bli.
19 Og Gud sa: Nei, men Sara, din kone, skal få en sønn, og du skal gi ham navnet Isak, og jeg vil opprette min pakt med ham for alltid og med hans etterkommere etter ham.
20 Når det gjelder Ismael, har jeg hørt på din bønn: Jeg har velsignet ham og vil gjøre ham fruktbar og gi ham stor vekst; han skal bli stamfar til tolv høvdinger, og jeg vil gjøre ham til en stor nasjon.
25 Du vil være sikker på at dine etterkommere blir mange, og dine barn som plantene på jorden.
60 Og de velsignet Rebekka og sa: O søster, måtte du bli mor til tusener og titusener; og måtte ditt avkom overvinne alle sine fiender.
13 Så oppholdt han seg der den natten, og han tok ut gaver til sin bror Esau fra alt han eide,
11 Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger flere enn dere er, og velsigne dere, slik han har lovet!
9 Og jeg vil fryde meg over dere og gjøre dere fruktbare og øke deres antall, og jeg vil holde min pakt med dere.