1 Mosebok 32:13
Så oppholdt han seg der den natten, og han tok ut gaver til sin bror Esau fra alt han eide,
Så oppholdt han seg der den natten, og han tok ut gaver til sin bror Esau fra alt han eide,
Han ble der den samme natten, og av det som han hadde for hånden tok han en gave til broren sin Esau:
«Men du har sagt: Sannelig, jeg vil gjøre vel mot deg og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.»
Du har jo sagt: Jeg vil gjøre vel mot deg og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.»
'Men du sa: 'Jeg vil være trofast mot deg og gjøre din ætt tallrik som havets sand, som ikke kan telles på grunn av sin mengde.'
Og han ble der den natten, og tok av det som kom til hans hånd en gave til sin bror Esau;
Og han overnattet der samme natt; og tok av det som kom til hans hånd, en gave til Esau sin bror.
Han ble der den natten og tok av det han hadde, som en gave til sin bror Esau.
Du sa jo: 'Jeg vil gjøre vel mot deg og gjøre din ætt tallrik som havets sand, som ikke kan telles på grunn av mengden.'
Han overnattet der den natten, og tok av det han hadde og ga en gave til sin bror Esau:
Den samme natten nattet han der, og han tok med seg en gave til Esau, sin bror, av alt han hadde.
Han overnattet der den natten, og tok av det han hadde og ga en gave til sin bror Esau:
Du har jo sagt at du vil gjøre godt mot meg og at mine etterkommere skal bli som havets sand, som ikke kan telles på grunn av mengden.»
But you said, 'Surely I will treat you well and make your descendants as numerous as the sand of the sea, which cannot be counted.'
Men du sa: Jeg vil visselig gjøre vel mot deg og gjøre dine etterkommere tallrike som havets sand, som ikke kan telles for sin mengde.
Saa blev han der samme Nat og tog af det, han havde ved Haanden, til en Skjenk til sin Broder Esau:
And he lodd there that same night; and took of that which came to his hand a present for Esau his brother;
Og han ble der den natten, og tok ut av det han hadde med seg en gave til Esau, sin bror.
And he lodged there that same night; and took of what came to his hand a present for Esau his brother;
And he lodged there that same night; and took of that which came to his hand a present for Esau his brother;
Han ble der den natten og tok av det han hadde med seg, en gave til Esau, sin bror:
Så ble han der den natten og tok fra det han hadde med seg, en gave til sin bror Esau:
Han overnattet der den natten, og tok det han hadde med seg som en gave til Esau, sin bror.
And he taried there that same nyghte and toke of that which came to hande a preasent vnto Esau his brother:
And there he taried that night, and toke of soch as came to hande, a present vnto his brother Esau,
And he taryed there the same night, and tooke of that which came to had, a present for Esau his brother:
And he taryed there that same nyght, and toke of that whiche came to hande, a present for Esau his brother:
¶ And he lodged there that same night; and took of that which came to his hand a present for Esau his brother;
He lodged there that night, and took from that which he had with him, a present for Esau, his brother:
And he lodgeth there during that night, and taketh from that which is coming into his hand, a present for Esau his brother:
And he lodged there that night, and took of that which he had with him a present for Esau his brother:
And he lodged there that night, and took of that which he had with him a present for Esau his brother:
He lodged there that night, and took from that which he had with him, a present for Esau, his brother:
Jacob stayed there that night. Then he sent as a gift to his brother Esau
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Disse ga han sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til dem: Gå foran meg, og la det være avstand mellom hver flokk.
17Han ga ordre til den første og sa: Når min bror Esau møter deg og spør, Hvem tilhører du, hvor går du, og hvem eier disse dyrene,
18skal du svare: De tilhører din tjener Jakob. Det er en gave til min herre Esau. Han selv kommer etter oss.
19Han ga de samme ordrene til den andre og tredje og alle som fulgte flokkene og sa, Slik skal dere si til Esau når dere møter ham.
20Dere skal si videre, Jakob, din tjener, kommer etter oss. For han tenkte: Jeg vil formilde ham med den gaven som går foran meg, og deretter vil jeg møte ham. Kanskje vil han ta vel imot meg.
21Staben gikk foran med gavene, mens han selv ble i teltene den natten med folkene sine.
22Om natten sto han opp, tok sine to koner, de to tjenestekvinnene og de elleve barna sine, og gikk over elven Jabbok.
23Han tok dem og sendte dem over bekken, og alt han eide.
14To hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer,
8Og han sa: Hva var alle disse hjordene som jeg så på veien? Jacob svarte: De var en gave for at jeg kunne finne nåde i min herres øyne.
9Men Esau sa: Jeg har nok; behold det som er ditt, min bror, for deg selv.
10Og Jacob sa: Ikke slik; men hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot dem som et tegn på min kjærlighet, for jeg har sett ditt ansikt som man kan se Guds ansikt, og du har vært vennlig mot meg.
11Ta da imot min gave med min velsignelse; for Gud har vært meget god mot meg, og jeg har nok: så på hans sterke oppfordring tok han imot det.
3Jakob sendte budbringere foran seg til Esau, sin bror, i landet Seir, Edoms mark.
4Han ga dem ordre om å si: Din tjener Jakob sier, Jeg har bodd hos Laban til nå.
11Da han kom til et bestemt sted, slo han seg til ro for natten, for solen var gått ned; han tok en av steinene der og la den under hodet, og sovnet der.
7Jakob ble svært redd og bekymret. Han delte folket, flokkene, storfeet og kamelene i to leirer.
8Han sa: Hvis Esau angriper den ene leiren, kan den andre slippe unna.
11Frels meg fra min bror Esaus hånd, for jeg er redd han vil komme og slå meg og barna ihjel.
12Du har sagt, Jeg vil gjøre det godt for deg og la din ætt bli som havets sand, som ikke kan telles.
17Og hun ga Jakob, sin sønn, kjøttet og brødet som hun hadde gjort i stand.
18Og sendte foran seg all sin buskap og all sin eiendom som han hadde samlet i Paddan-Aram, for å dra til Isak, hans far, i Kanaans land.
3Selv gikk han foran dem og bøyde seg til jorden syv ganger inntil han nærmet seg sin bror.
30For før jeg kom hadde du lite, det har vokst mye, og Herren har velsignet deg i alt jeg har gjort; men når skal jeg gjøre noe for min egen familie?
31Og Laban sa: Hva skal jeg gi deg? Og Jakob sa: Ikke gi meg noe; men hvis du vil gjøre dette for meg, skal jeg fortsette å ta vare på flokken din.
15Da tok Rebekka de pene klærne til sin eldste sønn, som var hos henne i huset, og kledde dem på Jakob, sin yngste sønn.
54Og Jakob ofret på fjellet og ba sine folk om å spise brød; de spiste og overnattet der på fjellet.
5Så Esau løftet blikket og så kvinnene og barna, og sa: Hvem er disse med deg? Og han svarte: Barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.
53Så tok han smykker av sølv og gull, og vakre klær, og ga dem til Rebekka: og han ga verdifulle gaver også til hennes mor og bror.
54Så spiste han, og mennene som var med ham, og drakk og hvilte der den natten; og om morgenen stod han opp og sa: La meg nå dra tilbake til min herre.
15Og Esau sa: Da la noen av mine menn bli igjen med deg. Men han sa: Hva er det behov for det, om min herre er fornøyd med meg?
16Så vendte Esau den dagen tilbake og dro til Se'ir.
15Da Josef så Benjamin med dem, sa han til sin overtjener: Ta disse mennene inn i huset mitt, og gjør klar et måltid, for de skal spise med meg ved middagstid.
1Da Jacob løftet blikket, så han Esau komme med sine fire hundre menn. Så han delte barna mellom Lea, Rakel og de to tjenerkvinnene.
35Og han sa, Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
30Da Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob så vidt hadde forlatt sin far Isak, kom Esau inn fra marken.
6Esau tok sine koner, sine sønner og døtre, alle i sitt hus, sine buskap og alle sine eiendeler han hadde samlet i Kanaans land, og drog til Seir-regionen, borte fra sin bror Jakob.