1 Mosebok 30:42
Men når flokken var svake, satte han ikke stokkene foran dem; slik at de svakere flokkene ble Labans og de sterkere Jakobs.
Men når flokken var svake, satte han ikke stokkene foran dem; slik at de svakere flokkene ble Labans og de sterkere Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han ikke stavene ned. Slik ble de svakere Labans, og de sterkere Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke fram. De svake ble Labans, og de sterke Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. De svake ble Labans, og de sterke ble Jakobs.
Men når det gjaldt de svake dyrene, satte han ikke kvistene frem. Slik ble de svake dyrene Labans, og de sterke Jakobs.
Men når de svakere dyrene parret seg, la han ikke stengene der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
Men når dyrene ble svake, satte han dem ikke der; så ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.
Men når de svake dyrene parret seg, la han ikke stavene fram, slik at de svake gikk til Laban og de sterke til Jakob.
Men når flokken var svak, la han dem ikke der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
Men de svakere dyrene la han ikke stavene foran; slik ble de svakere dyrene Labans, og de sterkere Jacobs.
Men når dyrene var svake, lot han dem ikke være der; så ble de svake Labans, og de sterke tilhørte Jakob.
Men de svakere dyrene la han ikke stavene foran; slik ble de svakere dyrene Labans, og de sterkere Jacobs.
Men når dyrene var svake, la han ikke greinene der. Slik gikk de svake til Laban, og de sterke til Jakob.
But if the animals were weak, he would not place the branches there. So the weaker animals went to Laban, and the stronger ones to Jacob.
Men når de svake dyrene var i brunst, satte han ikke stavene opp. Så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke tilhørte Jakob.
Men for dem, som løb silde af Faarene, lagde han ikke; saa bleve de sildefødte Labans, og de tidligfødte Jakobs.
But when the cattle were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronr Jacob's.
Men når dyrene var svake, la han ikke greinene der; slik ble de svake Labans, og de sterke ble Jakobs.
But when the cattle were feeble, he did not put them in. Thus, the feebler were Laban's and the stronger Jacob's.
But when the cattle were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. Slik ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.
Men når flokken var svak, la han dem ikke der, så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke til Jakob.
Men når flokken var svake, la han ikke risene der; så de svake var for Laban, og de sterke for Jakob.
but when the flock{H6629} were feeble,{H5848} he put them not in:{H7760} so the feebler{H5848} were Laban's,{H3837} and the stronger{H7194} Jacob's.{H3290}
But when the cattle{H6629} were feeble{H5848}{(H8687)}, he put them not in{H7760}{(H8799)}: so the feebler{H5848}{(H8803)} were Laban's{H3837}, and the stronger{H7194}{(H8803)} Jacob's{H3290}.
But in the latter buckynge tyme he put them not there: so the last brode was Labas and the first Iacobs.
But in the latter buckynge tyme he layed them not in. So the later were Labans, but the firstlinges were Iacobs.
But when the sheepe were feeble, hee put them not in: and so the feebler were Labans, and the stronger Iaakobs.
But when the cattell were feeble, he put them not in: and so the feebler were Labans, and the stronger Iacobs.
But when the cattle were feeble, he put [them] not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
but when the flock were feeble, he didn't put them in. So the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
and when the flock is feeble, he doth not set `them'; and the feeble ones have been Laban's, and the strong ones Jacob's.
but when the flock were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
but when the flock were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
but when the flock were feeble, he didn't put them in. So the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
But if the animals were weaker, he did not set the branches there. So the weaker animals ended up belonging to Laban and the stronger animals to Jacob.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Da sa Jakob: Du har sett hva jeg har gjort for deg, og hvordan kveget ditt har trives under min omsorg.
30 For før jeg kom hadde du lite, det har vokst mye, og Herren har velsignet deg i alt jeg har gjort; men når skal jeg gjøre noe for min egen familie?
31 Og Laban sa: Hva skal jeg gi deg? Og Jakob sa: Ikke gi meg noe; men hvis du vil gjøre dette for meg, skal jeg fortsette å ta vare på flokken din.
32 La meg gå gjennom hele flokken din i dag og ta ut alle sauer som er flekkete eller spraglede eller svarte, og alle flekkete eller spraglede geiter; disse skal være min lønn.
33 Så vil du kunne teste min ære i framtiden; hvis du finner noen geiter som ikke er flekkete eller spraglede, eller noen sauer som ikke er svarte, kan du ta meg for en tyv.
34 Og Laban sa: La det være som du sier.
35 Den dagen tok han alle bukkene som var stripete eller spraglede, og alle geitene som hadde hvite merker, og alle de svarte sauene, og ga dem til sønnene sine.
36 Og han sendte dem tre dagsreiser unna, og Jakob tok seg av resten av Labans flokk.
37 Så tok Jakob ferske grener av trær, skar av barken så det hvite treet ble synlig i striper.
38 Og han satte de stripete stokkene i vannet der flokken kom for å drikke, og de ble med unge når de kom til vannet.
39 Og på grunn av dette fødte flokken unge som var stripete eller spraglede.
40 Disse lammene holdt Jakob adskilt; og han satte flokken sin på et annet sted, ikke sammen med Labans flokk.
41 Og når de sterkere av flokken ble med unge, satte Jakob stokkene foran dem i drikkekarene, slik at de kunne bli med unge når de så stokkene.
43 Slik ble Jakobs rikdom sterkt økt; han fikk store flokker, mange tjenestefolk, kameler og esler.
12 Og han sa: Se, alle bukkene er stripete, flekkete og spraglete: for jeg har sett hva Laban har gjort mot deg.
8 Om han sa: De som er flekkete skal være dine, da fødte hele flokken flekkete unger; og om han sa: De stripete skal være dine, da fikk hele flokken stripete unger.
9 På denne måten har Gud tatt bort deres fars buskap og gitt den til meg.
10 Og da buskapen var med unger, så jeg i en drøm at alle bukkene som var sammen med geitene var stripete, flekkete og spraglete.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler, hadde vært med meg, ville du sendt meg tomhendt bort. Men Gud har sett min nød og mitt arbeid, og denne natten gav han deg beskjed.
43 Da svarte Laban: Disse kvinnene er mine døtre, og disse barna er mine barn, disse flokkene er mine, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for mine døtre eller deres barn?
4 Og Jakob sendte bud etter Rakel og Lea for å komme til ham ute på marken blant buskapen hans.
14 To hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer,
15 Tretti melkekameler med sine føll, førti kyr, ti okser, tjue esler og ti eselføll.
16 Disse ga han sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til dem: Gå foran meg, og la det være avstand mellom hver flokk.
32 Når det gjelder dine guder, så la den som har dem, dø: søk gjennom våre ting foran våre slektninger, og ta det som er ditt. Jakob visste ikke at Rakel hadde tatt dem.
33 Så Laban gikk inn i Jakobs telt og deretter inn i Leas telt og to kamelkvinners telt, men fant dem ikke; så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels.
7 Deres rikdom var så stor at landet ikke kunne romme dem begge med all deres buskap.
18 Og sendte foran seg all sin buskap og all sin eiendom som han hadde samlet i Paddan-Aram, for å dra til Isak, hans far, i Kanaans land.
25 Da Laban innhentet Jakob, hadde Jakob satt opp sitt telt i fjellene; og Laban og hans brødre slo også opp sine telt i Gileads fjell.
9 Mens han snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun tok seg av dem.
10 Da Jakob så Rakel, sin morbror Labans datter, komme med Labans sauer, gikk han bort og rullet steinen bort fra åpningen til kilden og vannet Labans flokk.
13 Men Jacob sa: Min herre kan se at barna er små, og det er unge dyr blant buskapen og hjordene mine; en dag med for hardt driv vil ødelegge hele flokken.
1 Nå hørte Jakob hva Labans sønner sa: Jakob har tatt alt vår fars eiendom, og på denne måten har han ervervet all denne rikdommen.
2 Og Jakob så at Labans holdning til ham ikke lenger var som før.
26 Laban svarte: «I vårt land gir vi ikke den yngste i ekteskap før den eldste.»
16 Laban hadde to døtre: Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
6 Han spurte: «Hvordan går det med ham?» De svarte: «Han har det bra, og her kommer hans datter Rakel med sauene.»