1 Mosebok 29:26
Laban svarte: «I vårt land gir vi ikke den yngste i ekteskap før den eldste.»
Laban svarte: «I vårt land gir vi ikke den yngste i ekteskap før den eldste.»
Laban sa: Slik gjør vi ikke her i landet: Vi gir ikke den yngste før den eldste.
Laban sa: «Slik gjør vi ikke her hos oss: Vi gir ikke den yngste før den eldste.»
Laban sa: Slikt gjør vi ikke her hos oss, at den yngste blir gitt før den eldste.
Laban svarte: Her er det ikke skikk i vårt land at den yngste gifter seg før den eldste.
Laban svarte: "Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngre før den førstefødte."
Og Laban sa: Det blir ikke slik gjort i vårt land, å gi den yngre før den førstefødte.
Laban svarte: Hos oss er det ikke skikk å gi den yngste før den førstefødte.
Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngste datteren før den eldste.
Laban svarte: «Det er ikke skikken her å gi den yngre bort før den førstefødte.»
Laban svarte: «I vårt land er det ikke slik å gi den yngste før førstefødte.»
Laban svarte: «Det er ikke skikken her å gi den yngre bort før den førstefødte.»
Laban svarte: «Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste i ekteskap før den førstefødte.»
Laban replied, 'It is not our custom here to give the younger daughter before the older one.'
Laban svarte: «Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngste før den eldste.
Og Laban sagde: Det skeer ikke saa paa vort Sted, at man giver den Yngste før den Førstefødte.
And Laban said, It must not be so done in our country, to give the younr before the firstborn.
Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste før den førstefødte.
And Laban said, It must not be done so in our country, to give the younger before the firstborn.
And Laban said, It must not be so done in our country, to give the younger before the firstborn.
Laban sa: "Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste før den førstefødte.
Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngre før den førstefødte.'
Laban svarte: I vår by er det ikke skikk å gi den yngre før den eldste.
And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.
Laban answered: it is not the maner of this place to marke the yongest before the eldest.
Laban answered: It is not the maner in oure countre, to mary the yongest before the eldest.
And Laban answered, It is not the maner of this place, to giue the yonger before the elder.
Laban aunswered: It is not the maner of this place, to marry ye younger before the first borne.
And Laban said, It must not be so done in our country, to give the younger before the firstborn.
Laban said, "It is not done so in our place, to give the younger before the first born.
And Laban saith, `It is not done so in our place, to give the younger before the first-born;
And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.
And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.
Laban said, "It is not done so in our place, to give the younger before the firstborn.
“It is not our custom here,” Laban replied,“to give the younger daughter in marriage before the firstborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob bodde hos ham i en måned.
15Laban sa til Jakob: «Skal du arbeide for meg uten lønn fordi du er min slektning? Fortell meg hva du vil ha som betaling.»
16Laban hadde to døtre: Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
17Leas øyne var matte, men Rakel var vakker av utseende og form.
18Jakob var forelsket i Rakel, og han sa: «Jeg vil tjene deg i syv år for Rakel, din yngste datter.»
19Laban sa: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann; bli her hos meg.»
27«La brylluksuken bli fullført, så skal vi gi deg den andre også, dersom du vil tjene meg i ytterligere syv år.»
28Jakob gjorde som han sa; og da uken var over, ga Laban ham sin datter Rakel til kone.
29Laban ga Rakel sin tjenestepike Bilha som hennes tjenestekvinne.
24Laban ga sin tjenestepike Silpa til Lea som hennes tjenestekvinne.
25Om morgenen, se, det var Lea! Da sa Jakob til Laban: «Hva har du gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente deg? Hvorfor har du bedratt meg?»
34Og Laban sa: La det være som du sier.
14Da svarte Rakel og Lea: Har vi noe igjen som arv i vår fars hus?
27Og Laban sa: Om jeg kan si det, ikke dra; for jeg har sett gjennom tegn at Herren har vært god mot meg på grunn av deg.
28Si da hva din lønn skal være, så vil jeg gi det.
21Jakob sa til Laban: «Gi meg min kone, for mine dager er fullført, så jeg kan leve med henne.»
22Laban samlet alle mennene på stedet og holdt en fest.
1Nå hørte Jakob hva Labans sønner sa: Jakob har tatt alt vår fars eiendom, og på denne måten har han ervervet all denne rikdommen.
2Og Jakob så at Labans holdning til ham ikke lenger var som før.
25Nå, etter at Josef var født, sa Jakob til Laban: La meg dra til mitt eget sted og mitt eget land.
32Når det gjelder dine guder, så la den som har dem, dø: søk gjennom våre ting foran våre slektninger, og ta det som er ditt. Jakob visste ikke at Rakel hadde tatt dem.
33Så Laban gikk inn i Jakobs telt og deretter inn i Leas telt og to kamelkvinners telt, men fant dem ikke; så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels.
26Og Laban sa til Jakob: Hvorfor dro du av sted i hemmelighet og tok mine døtre som om de var krigsfanger?
43Da svarte Laban: Disse kvinnene er mine døtre, og disse barna er mine barn, disse flokkene er mine, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for mine døtre eller deres barn?
42Men når flokken var svake, satte han ikke stokkene foran dem; slik at de svakere flokkene ble Labans og de sterkere Jakobs.
16Når han deler arven mellom sine sønner, skal han ikke sette sønnen til den elskede i stedet for den første sønnen til den han ikke elsker:
1Deretter kalte Isak på Jakob, og velsignet ham og sa: Ta ikke en kone blant kvinnene i Kanaan.
12ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
31Men de sa: Skulle vi la ham behandle vår søster som en med lettferdig vandel?
35Og hun sa til sin far: Bli ikke sint, herre, fordi jeg ikke reiser meg for deg, for jeg har det på kvinnemåten. Så han lette uten å finne avgudene.