1 Mosebok 39:6
Og han ga Josef kontroll over all sin eiendom, uten å holde rede på noe, bortsett fra maten han selv spiste. Nå var Josef meget vakker både i skikkelse og ansikt.
Og han ga Josef kontroll over all sin eiendom, uten å holde rede på noe, bortsett fra maten han selv spiste. Nå var Josef meget vakker både i skikkelse og ansikt.
Han overlot alt han eide til Josef og brydde seg ikke om noe av det han hadde, annet enn maten han selv spiste. Josef var velskapt og vakker å se på.
Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og han brydde seg ikke om noe som helst hos ham, annet enn maten han selv spiste. Josef var vakker av skikkelse og vakker å se til.
Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og han brydde seg ikke om noe av det han hadde, annet enn maten han selv spiste. Josef var velskapt og vakker av utseende.
Potifar overlot alt han hadde i Josefs hender og hadde kun ansvar for hva han spiste. Josef var velskapt og attraktiv.
Han overlot alt han eide i Josefs hånd; han visste ikke selv hva han hadde, bortsett fra brødet han spiste. Josef var en vakker og tiltalende person.
Han lot alt han hadde være i Josefs hånd; og han visste ikke hva han hadde, unntatt brødet han spiste. Og Josef var en god mann, og vel likt.
Han overlot alt han hadde til Josef, uten å bry seg med noe, unntatt maten han selv spiste. Josef var velskapt og hadde et vakkert utseende.
Potifar overlot alt han hadde til Josefs omsorg og brydde seg ikke om noe, bortsett fra maten han spiste. Josef var velbygd og velskapt.
Han overlot alt han eide til Josephs omsorg, og han bekymret seg ikke for noe annet enn maten han selv spiste. Joseph var vakker av utseende og velbygget.
Han overlot alt han eide til Joseph, og han brydde seg ikke om noe annet enn det brødet han spiste. Og Joseph var en kjekk og veltilsmiknet mann.
Han overlot alt han eide til Josephs omsorg, og han bekymret seg ikke for noe annet enn maten han selv spiste. Joseph var vakker av utseende og velbygget.
Han etterlot alt han hadde i Josefs hånd, og han bekymret seg ikke om noe annet enn maten han spiste. Josef var velskapt og vakker.
So Potiphar left everything he had in Joseph's care; with Joseph in charge, he paid no attention to anything except the food he ate. Now Joseph was handsome in form and appearance.
Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og med ham å passe på, bekymret han seg ikke om noe, unntatt det brødet han selv spiste. Josef var vakker av skikkelse og vakker å se til.
Og han lod Alting, som han havde, i Josephs Haand, og han agtede paa Intet med ham, uden paa Mad, som han aad. Og Joseph var deilig af Skikkelse og deilig af Udseende.
And he left all that he had in Joseph's hand; and he knew not ought he had, save the bread which he did eat. And Joseph was a goodly person, and well favoured.
Han overlot alt han hadde i Josefs hånd og brydde seg ikke om noe annet enn maten han selv spiste. Josef var en staselig mann, og han var vakker å se på.
And he left all that he had in Joseph's care; and he did not concern himself with anything except the bread which he ate. And Joseph was a handsome person, and well-favored.
And he left all that he had in Joseph's hand; and he knew not ought he had, save the bread which he did eat. And Joseph was a goodly person, and well favoured.
Han overlot alt han eide til Josef. Han bekymret seg ikke for noe, bortsett fra maten han spiste. Josef var velskapt og pen å se på.
Han overlod alt han eide i Josefs hender, og han visste ikke selv hva han hadde, bortsett fra maten han spiste. Og Josef var vakker både av skapelse og av utseende.
Han overlot alt til Josef og bekymret seg ikke for noe, unntatt for maten han spiste. Josef var vakker av utseende og godt ansett.
And he left{H5800} all that he had in Joseph's{H3130} hand;{H3027} and he knew{H3045} not aught{H3972} [that was] with him, save{H518} the bread{H3899} which he did eat.{H398} And Joseph{H3130} was comely,{H8389} and{H3303} well-favored.{H4758}
And he left{H5800}{(H8799)} all that he had in Joseph's{H3130} hand{H3027}; and he knew{H3045}{(H8804)} not ought{H3972} he had, save{H518} the bread{H3899} which he did eat{H398}{(H8802)}. And Joseph{H3130} was a goodly{H8389} person, and well{H3303} favoured{H4758}.
And therfore he left all that he had in Iosephs hande and loked vpon nothinge that was with him saue only on the bread which he ate. And Ioseph was a goodly persone and a well favored
therfore left he all yt he had, in Iosephs hande. And medled with nothinge himself, saue onely the bred that he ate. And Ioseph was fayre of bewtye, and well fauoured of face.
Therefore he left all that he had in Iosephs hand, and tooke accompt of nothing, that was with him, saue onely of the bread, which he did eate; Ioseph was a faire person, and well fauoured.
And therfore he left all that he had in Iosephes hande: and he knewe nothyng with hym, saue onlye the breade which he dyd eate. And Ioseph was a goodly person, and a well fauoured.
And he left all that he had in Joseph's hand; and he knew not ought he had, save the bread which he did eat. And Joseph was [a] goodly [person], and well favoured.
He left all that he had in Joseph's hand. He didn't concern himself with anything, except for the food which he ate. Joseph was well-built and handsome.
and he leaveth all that he hath in the hand of Joseph, and he hath not known anything that he hath, except the bread which he is eating. And Joseph is of a fair form, and of a fair appearance.
And he left all that he had in Joseph's hand; and he knew not aught `that was' with him, save the bread which he did eat. And Joseph was comely, and well-favored.
And he left all that he had in Joseph's hand; and he knew not aught [that was] with him, save the bread which he did eat. And Joseph was comely, and well-favored.
He left all that he had in Joseph's hand. He didn't concern himself with anything, except for the food which he ate. Joseph was well-built and handsome.
So Potiphar left everything he had in Joseph’s care; he gave no thought to anything except the food he ate. Now Joseph was well built and good-looking.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Josef ble ført ned til Egypt, og Potifar, en egypter som var en høytstående offiser i faraos hus, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde ført ham dit.
2 Og Herren var med Josef, og han gjorde det godt; han bodde i huset til sin herre, egypteren.
3 Og hans herre så at Herren var med ham, og gjorde at alt han gjorde lyktes.
4 Og han hadde stor respekt for Josef som sin tjener, så han satte ham over sitt hus og ga ham ansvar for alt han eide.
5 Fra den tiden han satte ham til forvalter og ga ham ansvar for all eiendommen, var Herrens velsignelse over egypteren, på grunn av Josef; Herrens velsignelse var over alt han hadde, både i huset og på marken.
7 Og etter en tid begynte hans herres hustru å kaste sine øyne på Josef og sa til ham: Vær min elsker.
8 Men han nektet og sa til henne: Min herre holder ikke rede på hva jeg gjør i huset, og har satt all sin eiendom under min kontroll.
9 Ingen har mer myndighet i dette huset enn jeg; han har ikke holdt noe tilbake fra meg unntatt deg, fordi du er hans hustru. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?
10 Og befridde ham fra alle hans trengsler, og ga ham visdom og gunst hos Farao, kongen av Egypt, som satte ham til leder over Egypt og hele hans hus.
19 Da hans herre hørte sin kones beretning om hva tjeneren hadde gjort, ble han meget sint.
20 Og Josefs herre tok ham og satte ham i fengsel, der kongens fanger ble holdt, og han var der i fengselet.
21 Men Herren var med Josef, og var god mot ham, og gjorde fengselsvokteren til hans venn.
22 Og fengselsvokteren satte alle fangene under Josefs ansvar, og han var ansvarlig for alt som ble gjort der.
23 Og fengselsvokteren brydde seg ikke om noe som var under hans tilsyn, fordi Herren var med ham; og Herren gjorde at alt han gjorde lyktes.
12 Josef sørget for mat til sin far og sine brødre og hele sin fars husstand, etter behovene til deres familier.
31 De serverte ham for seg selv, dem for seg selv, og egypterne som spiste sammen med ham for seg selv, for egypterne kunne ikke spise med hebreerne, det var avskyelig for dem.
6 Josef var da hersker over hele landet, og det var han som solgte korn til folket. Josefs brødre kom og bøyde seg ned for ham med ansiktene mot jorden.
17 Han sendte en mann foran dem, nemlig Josef, som ble solgt som slave;
46 Josef var nå tretti år gammel da han sto framfor farao, kongen av Egypt. Og Josef dro ut fra farao og reiste gjennom hele Egypt.
11 En dag gikk han inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og det var ingen av husets menn inne.
12 Og mens hun holdt i kappen hans, sa hun: Kom til min seng; men han slapp kappen og løp sin vei.
1 Så ga han befaling til tjeneren som hadde ansvar for huset hans: Fyll mennenes sekker med så mye mat som de kan bære, og legg pengene deres i munnen på hver sekk.
36 I Egypt solgte midianittene ham for en pris til Potifar, en offiser med høy posisjon i faraos hus.
17 Mennene var engstelige fordi de var blitt ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang. Han leter etter en anledning til å overfalle oss og ta oss til fange sammen med våre esler.