1 Mosebok 42:34
Og kom tilbake til meg med den yngste broren; da vil jeg være sikker på at dere er ærlige menn, og jeg vil gi deres bror tilbake til dere og la dere handle i landet.
Og kom tilbake til meg med den yngste broren; da vil jeg være sikker på at dere er ærlige menn, og jeg vil gi deres bror tilbake til dere og la dere handle i landet.
Og før den yngste broren deres til meg. Da skal jeg forstå at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere broren deres fri, og dere skal få drive handel i landet.
Bring så den yngste broren deres til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Da vil jeg gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.
Kom så med den yngste broren deres til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Jeg skal gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.
Bring deres yngste bror til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Da vil jeg gi dere deres bror tilbake, og dere kan drive handel i landet.'
Bring deres yngste bror til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men at dere er oppriktige menn; så skal jeg gi dere deres bror tilbake, og dere kan handle i landet.
Og bring den yngste broren til meg; da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ekte menn; slik vil jeg la dere få broren deres tilbake, og dere skal få handle i landet.
Og bring den yngste broren deres til meg, så kan jeg vite at dere ikke er spioner, men hederlige. Da skal jeg gi dere broren deres tilbake, og dere kan handle fritt i landet."
34 Ta deres yngste bror med til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da skal jeg la deres bror gå fri, og dere kan handle fritt i landet.
Så bring den yngste broren deres hit til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Så skal jeg gi dere broren deres tilbake og dere skal kunne handle i landet.
Så bring den yngste broren deres hit til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Så skal jeg gi dere broren deres tilbake og dere skal kunne handle i landet.
Og bring deres yngste bror til meg, så jeg kan vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Jeg vil gi broren deres tilbake til dere, og dere kan fritt reise omkring i landet og drive handel.
Bring your youngest brother to me so I will know that you are not spies but honest men. Then I will release your brother to you, and you may trade in the land."'
Før den yngste broren til meg, så jeg vet at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Deretter skal jeg gi dere deres bror tilbake, og dere kan drive handel i landet.
Og henter eders yngste Broder til mig, saa kan jeg kjende, at I ere ikke Speidere, men at I ere redelige; saa vil jeg give eder eders Broder (igjen), og I maae handle i Landet.
And bring your younst brother unto me: then shall I know that ye are no spies, but that ye are true men: so will I deliver you your brother, and ye shall traffick in the land.
Men ta hit deres yngste bror til meg, så jeg kan vite dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere tilbake broren deres og dere kan fritt handle i landet.
And bring your youngest brother to me: then shall I know that you are not spies, but that you are honest men: so will I deliver you your brother, and you shall trade in the land.
And bring your youngest brother unto me: then shall I know that ye are no spies, but that ye are true men: so will I deliver you your brother, and ye shall traffick in the land.
Ta den yngste broren deres med til meg, så jeg kan vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi broren deres tilbake til dere, og dere kan handle i landet.'"
Men bring deres yngste bror til meg, så jeg vet at dere ikke er spioner, men hederlige. Broren deres skal jeg gi dere tilbake, og dere kan handle i landet.»
Og bring deres yngste bror til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Så vil jeg gi dere broren deres tilbake, og dere kan ferdes i landet.
and brynge youre yongest brother vnto me And thereby shall I knowe that ye are no spyes but meane truely: So will I delyuer you youre brother agayne and ye shall occupie in the lande.
and brynge youre yongest brother vnto me: so shal I knowe that ye are no spyes, but vnfayned: the shal I delyuer you youre brother also, and ye maye occupie in the lande.
And bring your yongest brother vnto me, that I may knowe that ye are no spies, but true men: so will I deliuer you your brother, and yee shall occupie in the land.
And bring your youngest brother vnto me, that I may knowe that you are no spyes, but meane truely: so wyll I deliuer you your brother, and ye shall occupie in the lande.
And bring your youngest brother unto me: then shall I know that ye [are] no spies, but [that] ye [are] true [men: so] will I deliver you your brother, and ye shall traffick in the land.
Bring your youngest brother to me. Then I will know that you are not spies, but that you are honest men. So I will deliver your brother to you, and you shall trade in the land.'"
and bring your young brother unto me, and I know that ye `are' not spies, but ye `are' right men; your brother I give to you, and ye trade with the land.'
and bring your youngest brother unto me: then shall I know that ye are no spies, but that ye are true men: so will I deliver you your brother, and ye shall traffic in the land.
and bring your youngest brother unto me: then shall I know that ye are no spies, but that ye are true men: so will I deliver you your brother, and ye shall traffic in the land.
Bring your youngest brother to me. Then I will know that you are not spies, but that you are honest men. So I will deliver your brother to you, and you shall trade in the land.'"
But bring your youngest brother back to me so I will know that you are honest men and not spies. Then I will give your brother back to you and you may move about freely in the land.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Og han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake; de er i sekken min; da ble deres hjerter fylt av frykt, og de sa til hverandre: Hva har Gud gjort med oss?
29Da de kom til Jakob, deres far, i Kanaans land, fortalte de ham om alt de hadde opplevd, og sa:
30Mannen som er hersker i landet, var streng mot oss og kastet oss i fengsel, idet han sa at vi hadde kommet med onde hensikter.
31Og vi sa til ham: Vi er ærlige menn, vi har ingen onde planer.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er død, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33Og landets hersker sa: På denne måten kan jeg være sikker på at dere er ærlige menn; la en av dere bli her med meg, mens dere drar for å hente korn til deres familier.
19Dersom dere er ærlige menn, la en av dere holdes i fengsel, mens dere andre drar for å ta korn til deres sultende familier;
20Og kom til meg med den yngste broren, så skal det vise at dere snakker sant, og dere vil ikke dø. Dette er hva dere skal gjøre.
9Da ble Joseph minnet om sine drømmer om dem, og han sa til dem: Dere har kommet for å se hvordan landet er.
10Og de sa til ham: Nei, herre; dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle brødre, sønner av én mann; vi er ærlige menn, vi har ikke kommet med skjulte hensikter.
12Og han sa til dem: Nei, men dere har kommet for å se hvordan det står til med landet.
13Da sa de: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; den yngste er nå hos vår far, og én er borte.
14Og Josef sa: Det er som jeg sa; dere har kommet med en hemmelig hensikt.
15Men på denne måten skal dere prøves: Ved faraos liv, dere skal ikke forlate dette stedet før den yngste broren deres kommer hit.
16Send en av dere for å hente broren, mens resten av dere holdes i fengsel, slik at ordene deres kan prøves om dere snakker sant; hvis ikke, ved faraos liv, har dere en skjult hensikt.
2Juda sa da til ham: Mannen sa til oss under ed at vi ikke måtte komme tilbake uten vår bror.
3Hvis du lar vår bror dra med oss, skal vi gå ned og kjøpe mat.
4Men hvis du ikke vil sende ham, drar vi ikke ned, for mannen sa til oss at vi ikke måtte komme uten vår bror.
5Israel sa: Hvorfor var dere så grusomme mot meg og fortalte mannen at dere hadde en bror?
6De svarte: Mannen spurte oss om vår familie, om far levde, og om vi hadde en annen bror, så vi måtte svare ham. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Kom tilbake med deres bror?
7Så sa Juda til faren sin, Israel: Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi ikke omkommer, både vi, du og våre små.
23Men du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
24Og da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25Og vår far sa: Gå igjen og skaff oss litt mat.
26Og vi sa: Bare hvis vår yngste bror blir med oss, kan vi dra ned; for vi kan ikke se den mannens ansikt igjen uten vår yngste bror.
35Da de tok kornet ut av sekkene sine, så de at hver manns pengebylt lå i sekken; og da de og deres far så pengene, ble de fylt av frykt.
13Måtte Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet hos mannen så han lar dere få tilbake deres andre bror og Benjamin. Men hvis barna mine skal bli tatt fra meg, så er det ingen hjelp for det.
14Så tok de gaven, dobbelt så mye penger og Benjamin, og dro til Egypt, der de trådte fram for Josef.
8Se, pengene som var i munnen på sekkene våre, ga vi tilbake til deg da vi kom fra Kanaan. Hvordan kunne vi da ta sølv eller gull fra din herres hus?
7Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen, men han gjorde seg ukjent for dem og talte hardt til dem. Han sa: Hvor kommer dere fra? Og de svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
12Nå ser dere med egne øyne, og min bror Benjamin ser også, at det er jeg som sier dette til dere.
13Fortell min far om all min herlighet i Egypt og alt dere har sett, og skynd dere å ta min far med hit.
21Og du sa til dine tjenere: La ham komme ned til meg, så jeg kan se ham.
27La oss selge ham til disse ismaelittene og la ham være i live, for han er tross alt vår bror, vårt eget kjøtt. Og brødrene hans lyttet til ham.
25Så ga Josef ordre om at sekkene deres skulle fylles med korn, og at hver manns penger skulle bli lagt tilbake i hans sekk, og at mat skulle gis dem for reisen. Dette ble gjort.
22Da sa tjeneren: Fred være med dere, frykt ikke. Deres Gud, deres fedres Gud, har gitt dere skatt i sekkene; jeg fikk deres penger. Så lot han Simeon komme ut til dem.
23Tjeneren førte dem inn i Josefs hus, ga dem vann til å vaske føttene sine, og ga mat til deres esler.
4Da sa Joseph til brødrene: Kom nærmere meg. Og de kom nærmere. Han sa: Jeg er Joseph, broren deres, som dere sendte til Egypt.
3Så dro Josefs ti brødre ned til Egypt for å kjøpe korn.
32For jeg tok ansvar for gutten overfor min far, idet jeg sa: Hvis jeg ikke gir ham trygt tilbake til deg, må jeg bære skylden for alltid.
1Så ga han befaling til tjeneren som hadde ansvar for huset hans: Fyll mennenes sekker med så mye mat som de kan bære, og legg pengene deres i munnen på hver sekk.
2Og legg begeret mitt, mitt sølvbeger, i den yngstes sekk sammen med pengene hans. Og han gjorde som Josef sa.
17Og farao sa til Joseph: Si til brødrene dine: Last opp dyrene deres og dra tilbake til Kanaans land;
17Mennene var engstelige fordi de var blitt ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang. Han leter etter en anledning til å overfalle oss og ta oss til fange sammen med våre esler.