1 Mosebok 42:19
Dersom dere er ærlige menn, la en av dere holdes i fengsel, mens dere andre drar for å ta korn til deres sultende familier;
Dersom dere er ærlige menn, la en av dere holdes i fengsel, mens dere andre drar for å ta korn til deres sultende familier;
Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres være bundet i fengselet, men dere andre dra av sted og ta med korn for hungersnøden i husene deres.
Hvis dere er ærlige, skal én av brødrene deres holdes tilbake i deres fengsel. Dere andre kan dra av sted og bringe korn for sulten i husene deres.
Om dere er ærlige, skal én av brødrene deres bli tilbakeholdt i varetekt, mens dere andre drar av sted og bringer korn for å bøte på hungeren i husene deres.
Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene bli tilbake i fengsel, mens dere andre tar med korn for å stille sulten i hjemmet deres.
Hvis dere er oppriktige menn, la en av deres brødre bli værende bundet i huset hvor dere er innelåst; dere andre, gå, ta med korn for hungeren i deres hus.
Hvis dere er ekte menn, la en av brødrene deres være bundet i fengselet; gå dere, og ta med korn for hungersnøden til husene deres.
Hvis dere er hederlige, så la en av brødrene deres bli igjen i fangenskap her, mens resten av dere drar og bringer korn til familiene deres som hungersnøden har rammet.
19 Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre bli i fengsel mens dere andre drar hjem med korn til sultne familier.
Hvis dere er ærlige mennesker, så la en av brødrene deres bli igjen i fengslet. Dere andre skal dra og bringe korn for hungersnøden i hjemmene deres.
Hvis dere er ærlige mennesker, så la en av brødrene deres bli igjen i fengslet. Dere andre skal dra og bringe korn for hungersnøden i hjemmene deres.
Hvis dere er ærlige, skal én av dere bli værende i forvaring, mens de andre kan dra hjem med korn til deres familier som sulter.
If you are honest men, let one of your brothers stay here in prison, while the rest of you go and take grain to relieve the hunger of your households.
Hvis dere er ærlige menn, la en av dere brødre bli værende fengslet i huset hvor dere har vært satt, og gå dere andre og bring mat for den hunger som er i deres hus.
Dersom I ere redelige, da lader een af eders Brødre bindes i eders Forvaringshuus; men farer I (andre) hen og fører (hjem) det, som I have kjøbt mod Hunger for eders Huse.
If ye be true men, let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene deres være igjen i fengselet, mens dere andre reiser hjem med korn for å stagge hungersnøden i deres hjem.
If you are honest men, let one of your brothers be bound in the house of your prison: go, carry grain for the famine of your houses:
If ye be true men, let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
Hvis dere er ærlige menn, så la en av brødrene deres bli igjen som fange i deres fengsel; men gå dere, og ta med dere korn for hungersnøden i deres hjem.
Hvis dere er hederlige, la én av deres brødre bli frihetsberøvet der hvor dere er holdt i forvaring, mens dere drar og henter korn for hungersnøden hjemme.
Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre forbli fengslet i huset dere er holdt i, men dere andre kan dra og ta med korn til deres sultende hjem.
Yf ye meane no hurte let one of youre brethern be bounde in the preason and goo ye and brynge the necessarie foode vnto youre housholdes
Yf ye be vnfayned, let one of youre brethren lye bounde in youre preson: but go ye youre waye, and cary home the necessary foode,
If ye be true men, let one of your brethren be bounde in your prison house, and goe ye, carie foode for the famine of your houses:
If ye be true men, let one of your brethren be bonde in the house of your pryson: and go ye, carry corne to put away the famine from your housholde.
If ye [be] true [men], let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
If you are honest men, then let one of your brothers be bound in your prison-house; but you go, carry grain for the famine of your houses.
if ye `are' right men, let one of your brethren be bound in the house of your ward, and ye, go, carry in corn `for' the famine of your houses,
if ye be true men, let one of your brethren be bound in your prison-house; but go ye, carry grain for the famine of your houses:
if ye be true men, let one of your brethren be bound in your prison-house; but go ye, carry grain for the famine of your houses:
If you are honest men, then let one of your brothers be bound in your prison; but you go, carry grain for the famine of your houses.
If you are honest men, leave one of your brothers confined here in prison while the rest of you go and take grain back for your hungry families.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Og vi sa til ham: Vi er ærlige menn, vi har ingen onde planer.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er død, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33Og landets hersker sa: På denne måten kan jeg være sikker på at dere er ærlige menn; la en av dere bli her med meg, mens dere drar for å hente korn til deres familier.
34Og kom tilbake til meg med den yngste broren; da vil jeg være sikker på at dere er ærlige menn, og jeg vil gi deres bror tilbake til dere og la dere handle i landet.
35Da de tok kornet ut av sekkene sine, så de at hver manns pengebylt lå i sekken; og da de og deres far så pengene, ble de fylt av frykt.
13Da sa de: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; den yngste er nå hos vår far, og én er borte.
14Og Josef sa: Det er som jeg sa; dere har kommet med en hemmelig hensikt.
15Men på denne måten skal dere prøves: Ved faraos liv, dere skal ikke forlate dette stedet før den yngste broren deres kommer hit.
16Send en av dere for å hente broren, mens resten av dere holdes i fengsel, slik at ordene deres kan prøves om dere snakker sant; hvis ikke, ved faraos liv, har dere en skjult hensikt.
17Så satte han dem i fengsel i tre dager.
18På den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dette, så skal dere beholde livet; jeg frykter Gud:
20Og kom til meg med den yngste broren, så skal det vise at dere snakker sant, og dere vil ikke dø. Dette er hva dere skal gjøre.
21Og de sa til hverandre: Sannelig, vi har gjort urett mot vår bror; for vi så hans nød, men vi hørte ikke på hans bønner; derfor har denne trengsel kommet over oss.
2Og han sa: Jeg har fått nyss om at det er korn i Egypt. Dra dit og kjøp korn for oss, så vi kan leve og ikke dø.
3Så dro Josefs ti brødre ned til Egypt for å kjøpe korn.
17Mennene var engstelige fordi de var blitt ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang. Han leter etter en anledning til å overfalle oss og ta oss til fange sammen med våre esler.
18Så de gikk fram til Josefs overtjener ved inngangen til huset.
25Så ga Josef ordre om at sekkene deres skulle fylles med korn, og at hver manns penger skulle bli lagt tilbake i hans sekk, og at mat skulle gis dem for reisen. Dette ble gjort.
2Juda sa da til ham: Mannen sa til oss under ed at vi ikke måtte komme tilbake uten vår bror.
3Hvis du lar vår bror dra med oss, skal vi gå ned og kjøpe mat.
4Men hvis du ikke vil sende ham, drar vi ikke ned, for mannen sa til oss at vi ikke måtte komme uten vår bror.
5Israel sa: Hvorfor var dere så grusomme mot meg og fortalte mannen at dere hadde en bror?
1Så ga han befaling til tjeneren som hadde ansvar for huset hans: Fyll mennenes sekker med så mye mat som de kan bære, og legg pengene deres i munnen på hver sekk.
2Og legg begeret mitt, mitt sølvbeger, i den yngstes sekk sammen med pengene hans. Og han gjorde som Josef sa.
10Og de sa til ham: Nei, herre; dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle brødre, sønner av én mann; vi er ærlige menn, vi har ikke kommet med skjulte hensikter.
17Og farao sa til Joseph: Si til brødrene dine: Last opp dyrene deres og dra tilbake til Kanaans land;
23Men du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
7Så sa Juda til faren sin, Israel: Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi ikke omkommer, både vi, du og våre små.
15Og Josef sa: Hva er det dere har gjort? Visste dere ikke at en som jeg har makt til å se skjulte ting?
4Da sa Joseph til brødrene: Kom nærmere meg. Og de kom nærmere. Han sa: Jeg er Joseph, broren deres, som dere sendte til Egypt.
13Måtte Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet hos mannen så han lar dere få tilbake deres andre bror og Benjamin. Men hvis barna mine skal bli tatt fra meg, så er det ingen hjelp for det.
14Så tok de gaven, dobbelt så mye penger og Benjamin, og dro til Egypt, der de trådte fram for Josef.
11Der skal jeg forsørge deg, så du og din husstand ikke lider nød, for det er enda fem år med hungersnød igjen.
3Og han satte dem i fengsel under oppsyn av hærføreren, i det samme fengselet hvor Josef selv satt.
5Og Israels sønner kom sammen med de andre for å kjøpe korn, for det var stor hungersnød i Kanaan.
55Da hele Egypt sultet, ropte folket til farao etter brød, og farao sa til dem: Gå til Josef, og gjør det han sier.
7Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen, men han gjorde seg ukjent for dem og talte hardt til dem. Han sa: Hvor kommer dere fra? Og de svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
8Se, pengene som var i munnen på sekkene våre, ga vi tilbake til deg da vi kom fra Kanaan. Hvordan kunne vi da ta sølv eller gull fra din herres hus?
10Og han sa: La det være som dere sier: den i hvis sekk det blir funnet, skal bli min tjener, og dere vil ikke være ansvarlige.
17Si til Josef: La dine brødres skyld og det onde de gjorde mot deg, bli tilgitt. Nå, om det er din vilje, la synden til dine fars Guds tjenere få tilgivelse. Og ved disse ordene ble Josef overveldet av gråt.