1 Mosebok 50:21
Så nå, vær ikke redd. Jeg vil ta meg av dere og deres små. Slik trøstet han dem med vennlige ord.
Så nå, vær ikke redd. Jeg vil ta meg av dere og deres små. Slik trøstet han dem med vennlige ord.
Vær derfor ikke redde. Jeg vil sørge for dere og barna deres. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og barna deres. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så vær nå ikke redde! Jeg vil sørge for dere og barna deres. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så frykt nå ikke! Jeg vil sørge for dere og deres små barn." Slik trøstet han dem og talte vennlig til dem.
Så vær nå ikke redde; jeg vil sørge for dere og deres små barn." Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Frykt derfor ikke; jeg vil ta vare på dere og deres små. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så frykt ikke, jeg vil sørge for dere og deres barn.' Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Frykt derfor ikke! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Derfor, frykt ikke; jeg vil forsørge dere og deres små. Han trøstet dem og talte med varme til dem.
Frykt derfor ikke! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Frykt derfor ikke! Jeg vil sørge for dere og deres småbarn.» Slik trøstet han dem og talte vennlig til dem.
'So do not be afraid. I will provide for you and your children.' And he comforted them and spoke kindly to them.
Frykt derfor ikke; jeg vil forsørge dere og deres små barn.' Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Saa frygter nu ikke, jeg, jeg vil opholde eder og eders smaae Børn; saa trøstede han dem og talede kjærligen med dem.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
Så frykt nå ikke: Jeg vil sørge for dere og barna deres.» Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Now therefore fear not, I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spoke kindly unto them.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
Frykt derfor ikke. Jeg vil sørge for dere og deres små." Så trøstet han dem og talte vennlig til dem.
Så frykt ikke. Jeg vil forsørge dere og deres barn.' Og han trøstet dem og talte vennlige ord til dem.
Så frykt ikke, jeg vil sørge for dere og deres barn. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Now therefore fear{H3372} ye not: I will nourish{H3557} you, and your little ones.{H2945} And he comforted{H5162} them, and spake{H1696} kindly{H3820} unto them.
Now therefore fear{H3372}{(H8799)} ye not: I will nourish{H3557}{(H8770)} you, and your little ones{H2945}. And he comforted{H5162}{(H8762)} them, and spake{H1696}{(H8762)} kindly{H3820} unto them.
feare not therfore for I will care for you and for youre childern and he spake kyndly vnto them.
Therfore be not ye now afrayed, I wyl care for you and youre children. And he comforted them, and spake louyngly vnto them.
Feare not nowe therefore, I will nourish you, and your children: and hee comforted them, and spake kindly vnto them.
Feare not therefore, nowe I wyll noryshe you and your chyldren. And he comforted them, and spake kyndly vnto them.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
Now therefore don't be afraid. I will nourish you and your little ones." He comforted them, and spoke kindly to them.
and now, fear not: I do nourish you and your infants;' and he comforteth them, and speaketh unto their heart.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
Now therefore don't be afraid. I will nourish you and your little ones." He comforted them, and spoke kindly to them.
So now, don’t be afraid. I will provide for you and your little children.” Then he consoled them and spoke kindly to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Josef sa: Vær ikke redd; er jeg i Guds sted?
20 Det dere tenkte som ondt mot meg, har Gud brukt til det gode, til å frelse mange mennesker, slik dere ser i dag.
22 Josef og hele farens familie ble boende i Egypt, og Josefs levetid var hundre og ti år.
23 Josef fikk se Efraims barn i tredje generasjon, og barn av Makir, Manasses sønn, kom til verden på Josefs knær.
24 Så sa Josef til brødrene sine: Min død er nær; men Gud vil minnes dere og føre dere ut av dette landet til det landet som han lovet Abraham, Isak og Jakob.
25 Josef fikk Israels barn til å avlegge ed og sa: Gud vil visselig gi virkning til sitt ord, og dere skal ta mine bein med dere herfra.
3 Joseph sa til brødrene sine: Jeg er Joseph. Lever min far ennå? Men brødrene hans klarte ikke å svare ham, for de var forferdet overfor ham.
4 Da sa Joseph til brødrene: Kom nærmere meg. Og de kom nærmere. Han sa: Jeg er Joseph, broren deres, som dere sendte til Egypt.
5 Vær nå ikke bekymret eller sinte på dere selv for at dere sendte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å redde liv.
7 Gud sendte meg foran dere for å bevare dere og deres etterkommere, slik at dere kan bli et stort folk.
8 Så nå var det ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til en far for farao, herre over hele hans hus og hersker over hele Egypt.
9 Skynd dere nå til min far og si til ham: Dette sier din sønn Joseph: Gud har gjort meg til hersker over hele Egypt. Kom straks ned til meg.
10 Du skal bo i landet Goshen, og du skal være nær meg, du og dine barn og dine barnebarn, samt dine sauer og storfe og alt du har.
11 Der skal jeg forsørge deg, så du og din husstand ikke lider nød, for det er enda fem år med hungersnød igjen.
12 Josef sørget for mat til sin far og sine brødre og hele sin fars husstand, etter behovene til deres familier.
14 Da faren var lagt til hvile, vendte Josef og brødrene hans og alle som hadde fulgt med ham tilbake til Egypt.
15 Etter farens død sa Josefs brødre til seg selv: Det kan hende at Josef vil bære nag til oss og straffe oss for alt det onde vi gjorde mot ham.
16 Så sendte de bud til Josef og sa: Din far, før han døde, ga oss denne ordren,
17 Si til Josef: La dine brødres skyld og det onde de gjorde mot deg, bli tilgitt. Nå, om det er din vilje, la synden til dine fars Guds tjenere få tilgivelse. Og ved disse ordene ble Josef overveldet av gråt.
21 Da sa Israel til Josef: Min død er nær, men Gud vil være med deg og føre deg tilbake til dine fedres land.
17 Og farao sa til Joseph: Si til brødrene dine: Last opp dyrene deres og dra tilbake til Kanaans land;
18 Hent deres far og deres familier og kom tilbake til meg, så skal jeg gi dere det beste av Egypt, og det beste i landet skal være deres mat.
19 Og si til dem: Dette skal dere gjøre: Ta vogner fra Egypt til deres små og deres koner, og hent deres far og kom tilbake.
20 Ikke tenk på å ta med deres eiendeler, for det beste av Egypt er deres.
8 sammen med hele Josefs familie, hans brødre og farens folk. Bare barna deres, deres buskap og flokker ble igjen i landet Goshen.
23 Tjeneren førte dem inn i Josefs hus, ga dem vann til å vaske føttene sine, og ga mat til deres esler.
1 Josef bøyde seg over farens ansikt, gråt og kysset ham.
5 Farao sa til Josef: La dem bo i landet Gosen, og hvis det finnes dyktige menn blant dem, sett dem til å ta vare på min buskap.
14 Så tok de gaven, dobbelt så mye penger og Benjamin, og dro til Egypt, der de trådte fram for Josef.
3 Gud sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Dra ned til Egypt uten frykt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
4 Jeg vil dra ned med deg til Egypt, og jeg skal sørge for at du kommer tilbake igjen. Når du dør, skal Josef legge sine hender over dine øyne.
18 På den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dette, så skal dere beholde livet; jeg frykter Gud:
31 Josef sa til brødrene sine og sin fars folk: Jeg skal gå og gi beskjed til farao, og si til ham: Mine brødre og min fars folk fra Kanaans land har kommet til meg.
25 Så ga Josef ordre om at sekkene deres skulle fylles med korn, og at hver manns penger skulle bli lagt tilbake i hans sekk, og at mat skulle gis dem for reisen. Dette ble gjort.
15 Og han velsignet Josef og sa: Måtte Gud, som mine fedre Abraham og Isak tilbad, Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag,
21 Og du sa til dine tjenere: La ham komme ned til meg, så jeg kan se ham.