Jesaja 23:12
Og han sa: Det er ikke mer glede for deg, knuste jomfru Sidon-datter: stå opp! dra over til Kittim; selv der vil du ikke få hvile.
Og han sa: Det er ikke mer glede for deg, knuste jomfru Sidon-datter: stå opp! dra over til Kittim; selv der vil du ikke få hvile.
Og han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Stå opp, dra over til Kittim; heller der skal du ikke få ro.
Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter! Reis, gå over til Kittim; heller der får du ingen ro.
Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Reis deg, dra over til Kypros! Heller ikke der får du ro.
Han sa: «Du skal ikke juble mer, du falne skjøge, datter av Sidon. Stå opp, dra over til Kittim; selv der vil du ikke finne hvile.»
Han sa: Du skal ikke lenger glede deg, undertrykte jomfru, Sidons datter. Reis deg, dra over til Kittim; der også vil du ikke finne hvile.
Og han sa: Du skal ikke glede deg mer, O du undertrykte jomfru, datter av Sidon; reis deg, dra over til Chittim; der skal du heller ikke finne hvile.
Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du voldtatte jomfru, Sidons datter! Dra til Kittim, gjør deg rede, men selv der skal du ikke finne hvile.
Han har sagt: 'Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru av Sidon! Reis deg, dra over til Kittim, også der skal du ikke finne hvile.'
Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du undertrykte jomfru, datter av Sidon: stå opp, gå over til Kittim; der heller ikke skal du finne hvile.
Og han sa: «Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, datter av Zidon; reis deg, dra over til Chittim, for der skal du heller ikke få hvile.»
Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du undertrykte jomfru, datter av Sidon: stå opp, gå over til Kittim; der heller ikke skal du finne hvile.
Han sa: «Du vil ikke mer juble, du undertrykte, du jomfru datter av Sidon. Reis deg, gå over til Kittim; også der vil du ikke finne ro.»
He has said, 'You will no longer rejoice, O oppressed virgin daughter of Sidon. Rise, cross over to Cyprus; even there you will find no rest.'
Han sa, «Du skal aldri mer glede deg, du utrettede jomfru, datter av Sidon. Stå opp, gå over til Kittim, selv der skal du ikke finne hvile.»
Og han sagde: Du skal ikke blive ved ydermere at fryde dig, du voldtagne Jomfru, Zidons Datter! (bort) til Kithim, gjør dig rede, drag hen over, (men) du skal end ikke der have Hvile.
And he said, Thou shalt no more rejoice, O thou oppressed virgin, daughter of Zidon: arise, pass over to Chittim; there also shalt thou have no rest.
Og han sa: Du skal ikke mer fryde deg, du undertrykte jomfru, Sidons datter: stå opp, dra over til Kittim; også der skal du ikke finne hvile.
And he said, You shall rejoice no more, O oppressed virgin, daughter of Zidon: arise, cross over to Chittim; there also you shall have no rest.
And he said, Thou shalt no more rejoice, O thou oppressed virgin, daughter of Zidon: arise, pass over to Chittim; there also shalt thou have no rest.
Han sa: Du skal ikke mer glede deg, du undertrykte jomfrudatter av Sidon: reis deg, gå over til Kittim; selv der skal du ikke finne hvile.
Og han sier: 'Du vil ikke lenger juble, undertrykte, jomfrudatter av Sidon. Dra til Kittim, gå over, selv der vil du ikke ha hvile.'
Og han sa: Du skal ikke lenger glede deg, du undertrykte jomfrudatter av Sidon: stå opp, dra over til Kittim; selv der skal du ikke finne hvile.
and sayde: From hence forth shalt thou make no more myrth (o thou doughter Sidon) for thou shalt be put downe of the Cethes. Stonde vp therfore, and go where the enemie wil carie the, where thou shalt also haue no rest.
And he saide, Thou shalt no more reioyce when thou art oppressed: O virgin daughter of Zidon: rise vp, goe ouer vnto Chittim: yet there thou shalt haue no rest.
And he sayde: Make no more thy boast O virgin thou daughter Zidon, thou shalt be brought downe: Up, get thee ouer vnto Cittim, where neuerthelesse thou shalt haue no rest.
And he said, Thou shalt no more rejoice, O thou oppressed virgin, daughter of Zidon: arise, pass over to Chittim; there also shalt thou have no rest.
He said, You shall no more rejoice, you oppressed virgin daughter of Sidon: arise, pass over to Kittim; even there shall you have no rest.
And He saith, `Thou dost not add any more to exult, O oppressed one, virgin daughter of Zidon, To Chittim arise, pass over, Even there -- there is no rest for thee.'
And he said, Thou shalt no more rejoice, O thou oppressed virgin daughter of Sidon: arise, pass over to Kittim; even there shalt thou have no rest.
And he said, Thou shalt no more rejoice, O thou oppressed virgin daughter of Sidon: arise, pass over to Kittim; even there shalt thou have no rest.
He said, "You shall rejoice no more, you oppressed virgin daughter of Sidon. Arise, pass over to Kittim. Even there you will have no rest."
He said,“You will no longer celebrate, oppressed virgin daughter Sidon! Get up, travel to Cyprus, but you will find no relief there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Budskapet om Tyros. La et rop av sorg lyde, Tarshish skip, fordi din sterke festning er lagt øde; på veien tilbake fra Kittims land blir nyheten gitt til dem.
2Sørg, dere som bor ved havet, handelsmenn fra Sidon, som krysser havet, hvis sendebud er på store vann;
3De som får inn frøet fra Shihor, hvis rikdom er nasjonenes handel.
4Skam deg, Sidon: for havet, det sterke stedet ved havet, har sagt: Jeg har ikke vært gravid eller født barn; jeg har ikke tatt meg av unge menn eller voktet jomfruenes vekst.
5Når nyheten når Egypt, vil de bli dypt bekymret over Tyros' skjebne.
6Reis til Tarshish; gi uttrykk for sorg, dere som bor ved havet.
7Er dette byen som var full av glede, hvis opprinnelse går langt tilbake, hvis vandringer førte henne til fjerne land?
10La landet ditt bearbeides med plog, Tarshish datter; det er ikke lenger noen havn.
11Hans hånd er utstrakt over havet, rikene skjelver: Herren har gitt ordre om Kana’an, for å ødelegge dens sterke steder.
5Sitt i stillhet i mørket, du datter av Kaldeaerne, for du skal ikke lenger kalles kongerikers dronning.
17De skal stemme i en klagesang over deg, og si til deg: Hvor er du blitt ødelagt, du som var beundret, hvordan er du blitt avskåret fra havet, du sterkeste by, hun og hennes folk, som spredte frykt over hele fastlandet!
18Nå skal kystlandene skjelve på dagen av ditt fall, og alle skipene på havet skal bli fylt av redsel ved ditt fall.
32Og i deres gråt vil de lage en klagesang for deg, sørgende over deg og si, Hvem er som Tyrus, som har gått til grunne i det dype hav?
33Når dine varer dro ut over havet, gjorde du mange folk mette; rikdommen til kongene på jorden økte med din store rikdom og alle dine varer.
34Nå som du er knust av havet i det dype vann, vil dine varer og alt ditt folk gå ned med deg.
35Alle folkene fra sjølandene er forundret over deg, og deres konger er fulle av frykt, deres ansikter forferdet.
36De som handler blant folkene stønner over deg; du har blitt en kilde til redsel, du har gått til grunne for alltid.
14La et rop av sorg lyde, Tarshish skip: fordi din sterke festning er lagt øde.
14Syng, Sions datter; rop høyt, Israel; vær glad og fryd deg, Jerusalems datter.
1Kom og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon; stig ned fra tronen, du datter av Kaldeaerne, for aldri mer skal du kalles myk og delikat.
4Se, Herren vil ta bort hennes arv, velte hennes makt i sjøen; og hun vil bli oppslukt av ild.
20Og Herrens ord kom til meg og sa,
3Og det skal skje, den dagen Herren gir deg hvile fra sorgen og besværet, og fra det harde åket de la på deg,
16Ta et musikkinstrument, dra rundt i byen, du løsslupne kvinne som har gått ut av menneskers minner; spill vakre melodier med sanger, slik at du kan komme tilbake i menneskenes minne.
13Jeg vil få slutt på lyden av dine sanger, og lyden av dine instrumenter skal aldri mer høres.
14Jeg vil gjøre deg til en naken klippe: du skal bli et sted for å strekke ut garn; du skal aldri bygges opp igjen, for jeg, Herren, har sagt det, sier Herren Gud.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Vil ikke kystlandene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når menn blir drept i deg?
5Ve folket som bor ved sjøen, folket som tilhører keretittene! Herrens ord er mot deg, Kanaan, filisternes land; jeg vil sende ødeleggelse over deg til ingen er igjen.
3Juda er tatt som fange på grunn av plage og hardt arbeid; hennes bosted er blant nasjonene, hun finner ingen hvile: alle hennes forfølgere har innhentet henne på trange steder.
10Opp! og gå; for dette er ikke deres hvile: fordi det er blitt urent, vil den bestemte ødeleggelsen komme over dere.
2Israels jomfru har blitt ydmyket, kan aldri mer reise seg: hun ligger nede på sitt land; ingen er der til å reise henne opp.
10Gå over til Kittims kyster og se; send bud til Kedar og tenk etter; se om det noen gang har skjedd noe slikt.
23Å du som bor i Libanon, lager boligen din blant sedrene, hvor sterkt du skal bli barmhjertig når smerten kommer over deg, som på en kvinne i fødsel!
34Ja, du vil være som en som hviler på sjøen, eller på toppen av en mast.
11Gå avkledd og vekk, dere som bor i Shafir: den som bor i Saanan har ikke kommet ut av byen; Beth-ezel er tatt bort fra sitt grunnlag, selv fra sin hvileplass.
7Engelen som snakket med meg gikk ut, og en annen engel kom ut og møtte ham.
4Hvorfor er dere stolte over dalene deres, deres fylte dal, du bortvisende datter? Du som setter din tillit til rikdommen din og sier: Hvem vil komme mot meg?
4Solen skal bli til mørke, og månen til blod, før Herrens store og forferdelige dag kommer.
12Dette er hva Herren har sagt: Dagene av min sak mot dere er avsluttet; de er avskåret og over. Selv om jeg har sendt trengsel over dere, skal dere ikke plages lenger.
23Om Damaskus. Hamath er gjort til skamme, og Arpad; for det onde ryktet har nådd deres ører, deres hjerter i frykt er blitt til vann, det vil ikke være ro.
9Hvorfor roper du så høyt nå? Har du ingen konge, har din rådgiver gått til grunne, så smertene tar deg som en fødende kvinne?
10Vri deg i smerte, datter av Sion, lik en fødende kvinne, for nå må du dra ut av byen og bo i åkrene, og du skal komme helt til Babylon. Der vil du bli frelst, der vil Herren fri deg fra dine fienders hånd.
8Så legg merke til dette, du som lever i nytelse, uten frykt for noe ondt, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen som meg; jeg skal aldri bli enke eller miste barna mine.
25Tarsis-skipene handlet for deg med dine varer: og du ble fylt, og stor var din herlighet midt i havet.
1Å, dere som ødelegger uten å selv bli ødelagt; som svikter dem som ikke har sviktet dere. Når dere er ferdige med å ødelegge, skal dere selv bli ødelagt, og etter deres falske gjerninger, skal det bli gjort det samme mot dere.
16Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke.
21Gled deg og vær glad, datter av Edom, som bor i landet Us: kalken vil bli overlevert til deg også, og du skal bli beruset og din skam vil bli sett.
22Din ondskaps straff er fullført, datter av Sion; aldri mer vil han ta deg bort som fange: han vil åpenbare din synd, datter av Edom; han skal la din ondskap bli avdekket.