Sefanja 3:16
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke hendene synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene synke!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke!
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion! Ikke la hendene dine synke ned.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, og la ikke dine hender synke, Sion!
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; og til Sion: La ikke hendene dine synke!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; til Sion: La ikke hendene synke.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: 'Frykt ikke, Sion; la ikke hendene dine synke!'
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
Den dagen skal man si til Jerusalem: 'Frykt ikke'; og til Sion: 'La ikke dine hender bli trette.'
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine falle.
On that day, it will be said to Jerusalem, 'Do not be afraid, Zion; do not let your hands fall limp.'
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke!
Paa den samme Dag skal siges til Jerusalem: Frygt ikke; (til) Zion: Lad dine Hænder ikke synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: and to Zion, Let not thine hands be slack.
På den dagen skal det sies til Jerusalem, Frykt ikke, og til Sion, La ikke dine hender synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear not: and to Zion, Let not your hands be weak.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: and to Zion, Let not thine hands be slack.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem, «Frykt ikke, Sion. Ikke la dine hender synke.»
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke ditt hender bli slappe.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke.
In that day{H3117} it shall be said{H559} to Jerusalem,{H3389} Fear{H3372} thou not; O Zion,{H6726} let not thy hands{H3027} be slack.{H7503}
In that day{H3117} it shall be said{H559}{(H8735)} to Jerusalem{H3389}, Fear{H3372}{(H8799)} thou not: and to Zion{H6726}, Let not thine hands{H3027} be slack{H7503}{(H8799)}.
In that tyme it shall be sayed to Ierusalem: feare not, and to Sion: let not thine hondes be slacke,
In that day it shalbe said to Ierusalem, Feare thou not, O Zion: let not thine handes be faint.
In that time it shalbe sayde to Hierusalem, Feare not: and to Sion, Let not thyne handes be flacke:
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: [and to] Zion, Let not thine hands be slack.
In that day, it will be said to Jerusalem, "Don't be afraid, Zion. Don't let your hands be slack."
In that day it is said to Jerusalem, `Fear not, O Zion, let not thy hands be feeble.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.
In that day, it will be said to Jerusalem, "Don't be afraid, Zion. Don't let your hands be weak."
On that day they will say to Jerusalem,“Don’t be afraid, Zion! Your hands must not be paralyzed from panic!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Israels rest skal ikke gjøre ondt og ikke si falske ord; et bedragelig språk skal ikke finnes i deres munn: for de skal finne mat og hvile, og ingen skal skremme dem.
14 Syng, Sions datter; rop høyt, Israel; vær glad og fryd deg, Jerusalems datter.
15 Herren har fjernet dine fiender, han har drevet bort dem som hatet deg: Israels Konge, Herren, er midt iblant deg: du skal ikke frykte noe ondt mer.
17 Herren din Gud er midt iblant deg, en mektig frelser: han vil glede seg over deg med fryd, han vil fornye sin kjærlighet, han vil juble over deg med sang, som på en helligdag.
3 Styrk de svake hender, gi støtte til de skjelvende knær.
3 Og det skal skje, den dagen Herren gir deg hvile fra sorgen og besværet, og fra det harde åket de la på deg,
13 Og det skal bli slik at, som dere var en forbannelse blant nasjonene, O Juda barn og Israels barn, så vil jeg gi dere frelse, og dere skal være en velsignelse: frykt ikke, og la deres hender være sterke.
9 Du som bringer gode nyheter til Sion, stig opp på det høye fjell; du som bringer gode nyheter til Jerusalem, løft din stemme med styrke; la den lyde uten frykt; si til Judas byer: Se, deres Gud!
16 Skynd dere, alle nasjoner rundt omkring, og saml dere der; la skapningenes krefter komme ned, Herre.
17 La folkeslagene være på vakt, og stige opp til Josafats dal. Der vil jeg sitte til dom over alle nasjonene rundt omkring.
15 Slik er det også i disse dager min hensikt å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas barn: frykt ikke.
13 For jeg, Herren din Gud, har tatt din høyre hånd i min, og sier til deg: Frykt ikke; jeg vil være din hjelper.
14 Frykt ikke, du usle Jakob, og dere menn av Israel; jeg vil være din hjelper, sier Herren, han som forsvarer din sak, Israels Hellige.
32 Akkurat i dag stopper han ved Nob; han rister hånden mot datteren av Sions berg, Jerusalems høyde.
20 La øynene hvile på Sion, byen for våre hellige høytider: du skal se Jerusalem, et sted for hvile, et telt som ikke skal røres, hvis teltplugger aldri skal trekkes opp, og hvis tau aldri skal rives.
13 Og på den dagen vil en stor frykt bli sendt blant dem fra Herren; og enhver vil gripe sin nestes hånd, og hver manns hånd vil løftes mot sin nabo.
17 Men jeg vil holde deg trygg den dagen, sier Herren: du vil ikke bli overgitt i hendene på de menn du frykter.
17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen; still dere opp, bli stående og se Herrens frelse over dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke redde, men dra ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over alt det onde du gjorde mot meg: for da vil jeg fjerne fra deg de stolte, og du skal ikke lenger være hovmodig på mitt hellige fjell.
21 Ha ingen frykt, o land; vær glad og jublende, for Herren har gjort store ting.
6 Jeg har satt vaktmenn på dine murer, Jerusalem; de skal aldri tie, hverken dag eller natt. Dere som påkaller Herren, ta dere ingen hvile,
7 og gi ham ingen ro før han setter Jerusalem i stand, så hun blir lovprist på jorden.
1 Våkn opp! Våkn opp! Kle deg i din styrke, Sion; ta på deg dine vakre klær, Jerusalem, den hellige byen. For fra nå av skal ingen urene og uomskårne komme inn i deg igjen.
2 Rens deg for støv; stå opp og ta ditt maktsete, Jerusalem: lenkene om din hals er løsnet, du fangne datter av Sion.
17 På den tiden skal Jerusalem kalles Herrens trone; og alle folkeslagene skal samles til den, til Herrens navn, til Jerusalem; og de skal ikke lenger følge sitt onde hjertes tanker.
9 Og hans klippe vil bli til ingenting på grunn av frykt, og hans høvdinger vil flykte fra banneret, sier Herren, hvis ild er i Sion, og hans alter i Jerusalem.
10 Så frykt ikke, Jakob, min tjener, sier Herren, og vær ikke urolig, Israel: for se, jeg vil få deg tilbake fra det fjerne, og din ætt fra landet hvor de er fanger; og Jakob vil vende tilbake, og være stille og i fred, og ingen skal skremme ham.
9 Fryd dere, stem i sang sammen, Jerusalems øde steder! For Herren har trøstet sitt folk, han har tatt opp Jerusalems sak.
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før hennes rettferdighet stråler som solen, og hennes frelse brenner som en fakkel.
11 Og det vil ikke lenger være noen forbannelse; men Jerusalem vil bo trygt uten frykt for fare.
2 Se, Gud er min frelse; jeg vil ha tro på Herren, uten frykt: for Herren Jah er min styrke og sang; og han har blitt min frelse.
8 På den dagen vil Herren beskytte folket i Jerusalem; den som er svak blant dem på den dagen skal være like sterk som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.
19 Å folk, som bor i Zion, i Jerusalem, deres gråt vil bli endt; han vil helt sikkert gi dere nåde ved lyden av deres rop; når det når hans øre, vil han svare dere.
6 For det vil komme en dag når de som samler druer på Efraims åser vil si: Kom, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.
10 Rop høyt! Flykt fra landet i nord, sier Herren, for jeg har spredt dere vidt omkring til himmelens fire vinder, sier Herren.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; se deg ikke urolig omkring, for jeg er din Gud; jeg vil gi deg styrke, ja, jeg vil være din hjelper; ja, min sanne høyre hånd vil være din støtte.
3 Lytt, Israel: I dag går dere ut i kamp; vær sterke i hjertet; la ikke frykten overmanne dere på grunn av dem som er imot dere.
17 Sions hender er utstrakt; hun har ingen trøster; Herren har gitt ordre til Jakobs angripere omkring ham: Jerusalem er blitt som en uren ting blant dem.
6 La din stemme lyde i et rop av glede, Sions datter, for stor er Israels Hellige blant dere.
11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, og de sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se Sions skjebne.»
16 I de dager vil Juda bli frelst, og Jerusalem vil være trygt; og dette er navnet som vil bli gitt henne: Herren er vår rettferdighet.
7 Og jeg vil gjøre den halte til en rest og den svake til et sterkt folk. Herren skal være deres konge på Sions berg fra nå og for alltid.
1 Se, en dag kommer for Herren når de vil dele ditt gods tatt med makt for øynene dine.
15 Og selv om du ble forlatt og hatet, uten en hjelper, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede fra generasjon til generasjon.
24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, O mitt folk som bor i Sion, frykt ikke for assyreren, selv om hans ris kommer over ryggen din, og hans stav heves som i Egypt.
8 Da skal det skje, sier hærskarenes Herre, at hans åk skal bli brutt av hans nakke, og hans bånd skal sprenges; fremmede skal ikke lenger bruke ham som sin tjener.
31 Fra Jerusalem skal det komme ut en rest, og de som er unnsluppet, fra Sions berg: Herrens hærskarenes iver skal gjøre dette.
15 For Herren, Israels Hellige, har sagt: I stillhet og ro er deres frelse, fred og håp er deres styrke; men dere ville ikke ha det slik.
27 Men frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke engstelig, Israel: for se, jeg vil føre deg tilbake fra det fjerne, og ditt avkom fra landet der de er fanger; og Jakob skal vende tilbake, og skal være stille og i fred, og ingen vil gi ham grunn til frykt.
7 Derfor vil alle hender være svake, og alle menneskehjerter smelte bort;