Jesaja 30:19
Å folk, som bor i Zion, i Jerusalem, deres gråt vil bli endt; han vil helt sikkert gi dere nåde ved lyden av deres rop; når det når hans øre, vil han svare dere.
Å folk, som bor i Zion, i Jerusalem, deres gråt vil bli endt; han vil helt sikkert gi dere nåde ved lyden av deres rop; når det når hans øre, vil han svare dere.
For et folk skal bo på Sion i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Når du roper, vil han være deg meget nådig; når han hører, svarer han deg.
Et folk skal bo på Sion, i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer; han vil vise deg nåde når du roper. Så snart han hører, svarer han deg.
Du folk som bor på Sion, i Jerusalem: Du skal ikke gråte mer. Han er nådig mot deg når du roper; så snart han hører, svarer han deg.
For et folk skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil være nådig mot deg når du roper; så snart han hører deg, vil han svare deg.
For folket skal bo i Sion ved Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Han vil være gjerrig for din gråt; når han hører det, vil han svare deg.
For folket skal bo i Sion i Jerusalem; du skal ikke gråte mer; han vil være nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, skal han svare deg.
For folket i Zion skal bo i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil i sannhet være nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
For folket skal bo i Zion, i Jerusalem. Du skal gråte ingen tåre mer. Når han hører til ditt rop, vil han være nådig mot deg, han vil bønnhøre din rop.
For folket skal bo på Sion i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være meget nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke lenger gråte. Han vil være overmåte nådig mot deg når han hører din bønn, og han vil svare deg.
For folket skal bo på Sion i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være meget nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
For et folk som bor i Sion, i Jerusalem, du skal ikke gråte mer. Han vil visselig vise deg nåde ved lyden av ditt rop. Når han hører det, vil han svare deg.
O people of Zion, who live in Jerusalem, you will weep no more. How gracious he will be when you cry for help! As soon as he hears, he will answer you.
For et folk bor i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil sikkert være barmhjertig mot deg når du roper. Når han hører deg, vil han svare deg.
Thi Folket i Zion skal boe i Jerusalem; du skal jo ikke græde saare, han skal vist benaade dig, naar (han hører) dit Raabs Røst; han skal svare dig, naar han hører det.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem: thou shalt weep no more: he will be very gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear it, he will answer thee.
For folket skal bo i Sion, i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være veldig nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem: you shall weep no more: he will be very gracious to you at the sound of your cry; when he shall hear it, he will answer you.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem: thou shalt weep no more: he will be very gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear it, he will answer thee.
For folket skal bo i Sion i Jerusalem; dere skal ikke gråte mer; han vil visselig være nådig mot dere når dere roper; når han hører, vil han svare dere.
For et folk vil bo i Sion i Jerusalem, Gråt ikke, gråt ikke. Å, han vil ha medlidenhet med deg ved lyd av ditt rop; Når han hører, vil han svare deg.
For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Med sikkerhet vil han nådig høre din gråt; når han hører deg, vil han svare deg.
For the people{H5971} shall dwell{H3427} in Zion{H6726} at Jerusalem;{H3389} thou shalt weep{H1058} no more;{H1058} he will surely{H2603} be gracious{H2603} unto thee at the voice{H6963} of thy cry;{H2199} when he shall hear,{H8085} he will answer{H6030} thee.
For the people{H5971} shall dwell{H3427}{(H8799)} in Zion{H6726} at Jerusalem{H3389}: thou shalt weep{H1058}{(H8799)} no more{H1058}{(H8800)}: he will be very{H2603}{(H8800)} gracious{H2603}{(H8799)} unto thee at the voice{H6963} of thy cry{H2199}{(H8800)}; when he shall hear{H8085}{(H8800)} it, he will answer{H6030}{(H8804)} thee.
For thus (o thou people of Sion and ye citisens of Ierusalem) shal ye neuer be in heuynes, for doutlesse he will haue mercy vpon the. As soone as he heareth the voyce of thy crie, he will helpe the.
Surely a people shal dwell in Zion, and in Ierusalem: thou shalt weepe no more: he wil certainly haue mercy vpon thee at the voyce of thy crye: when he heareth thee, he wil answere thee.
If the people remaine in Sion and at Hierusalem, thou shalt not be in heauinesse: but at the voyce of thy complaint shall he haue mercy vpon thee, and when he heareth it, he shall geue thee an aunswere.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem: thou shalt weep no more: he will be very gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear it, he will answer thee.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem; you shall weep no more; he will surely be gracious to you at the voice of your cry; when he shall hear, he will answer you.
For the people in Zion dwell in Jerusalem, Weep thou not, weeping, Pitying, He pitieth thee at the voice of thy cry, When He heareth He answereth thee.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem; thou shalt weep no more; he will surely be gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear, he will answer thee.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem; thou shalt weep no more; he will surely be gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear, he will answer thee.
For the people will dwell in Zion at Jerusalem. You will weep no more. He will surely be gracious to you at the voice of your cry. When he hears you, he will answer you.
For people will live in Zion; in Jerusalem you will weep no more. When he hears your cry of despair, he will indeed show you mercy; when he hears it, he will respond to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Og jeg vil glede meg over Jerusalem, og fryde meg over mitt folk: gråtens røst og sorgens klage vil ikke lenger høres i henne.
18 Av denne årsak vil Herren vente, så han kan være god mot dere; og han vil opphøye seg for å vise dere miskunn; for Herren er en rettferdig Gud: velsignet er alle som setter sin lit til ham.
20 Og selv om Herren gir dere nødens brød og sorgens vann, vil dere ikke lenger sette læreren deres til side, men dere skal se læreren deres:
8 Lyden av vaktene dine! Deres røster stemmer i sang sammen, for de skal se ham ansikt til ansikt når Herren kommer tilbake til Sion.
9 Fryd dere, stem i sang sammen, Jerusalems øde steder! For Herren har trøstet sitt folk, han har tatt opp Jerusalems sak.
16 Herren har sagt: Avhold din stemme fra sorg og dine øyne fra gråt: for ditt arbeid vil bli belønnet, sier Herren; og de skal vende tilbake fra sin fiendes land.
19 Og Herren svarte og sa til sitt folk: Se, jeg vil sende dere korn og vin og olje i fullt mål, og jeg vil ikke lenger la dere bli til skam blant folkene.
13 La din stemme være høy i sang, o himler; og vær glad, o jord; juble, o fjell, for Herren har gitt trøst til sitt folk, og han vil ha barmhjertighet med sine nedtrykte.
9 Da vil Herren svare når du roper; når du skriker, vil han si: Her er jeg. Hvis du fjerner fra blant deg åket, peker ut med fingeren og bruker ondt tale;
12 Og dere vil rope til meg og be til meg, og jeg vil høre dere.
3 For Herren har trøstet Sion: Han har gjort hennes ruiner glade; gjort hennes øde steder som Eden og forvandlet hennes tørre land til Herrens hage; glede og fryd vil være der, lovsang og tonene av melodi.
5 For hvem vil vise medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil spørre om hvordan det går med deg?
12 Så de vil komme med sanger på høye steder, strømmer sammen til Herrens goder, til korn og vin og olje, til de unge bland dyrene i flokken og hjorden: deres sjel vil være som en vannet hage, og de vil ikke lenger sørge.
17 For jeg vil gjøre deg frisk igjen og helbrede dine sår, sier Herren, fordi de har kalt deg en utstøtt, og sagt, Det er Sion som ingen bryr seg om.
18 Herren har sagt: Se, jeg endrer skjebnen til Jakobs telt, og jeg vil ha medfølelse med hans hus; byen skal bli bygd på sin høyde, og de store husene skal igjen bli boliger.
14 Mine tjenere vil synge med hjertets glede, mens dere vil gråte av sorg og rope av et knust sinn.
14 Og sønnene til de som var grusomme mot deg skal komme foran deg med bøyde hoder; og de som hånet deg skal legge seg på ansiktet ved dine føtter; og du vil bli kalt Herrens by, Sion av Israels Hellige.
15 Og selv om du ble forlatt og hatet, uten en hjelper, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede fra generasjon til generasjon.
10 Selv de han har frigjort, skal vende tilbake; de skal komme til Sion med sang; evig glede skal kroner deres hoder; fryd og glede skal de eie, og sorg og sukk skal forsvinne for alltid.
14 Syng, Sions datter; rop høyt, Israel; vær glad og fryd deg, Jerusalems datter.
18 La ditt rop gå opp til Herren: O mur til Sions datter, la din gråt flyte ned som en strøm dag og natt; gi deg ingen hvile, la ikke dine øyne holde tilbake sorgens tårer.
11 De som Herren har frigjort, vil komme tilbake med sang til Sion; og over hodene deres vil det være evig glede: fryd og glede vil bli deres, og sorg og klagelyd vil forsvinne for alltid.
19 Ropet fra datteren av mitt folk kommer fra et fjernt land: Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sitt bilder og sine fremmede guder, som ikke er guder?
13 Som en mor trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere finne trøst.
32 Hva svar skal mitt folk gi til nasjonens utsendinger? At Herren er Sions bygger, og hun vil være et trygt sted for de fattige i hans folk.
17 Og la igjen din røst være høy og si: Dette er hva Herren, hærskarenes Gud, har sagt: Mine byer skal igjen flyte over av gode ting, og Herren skal igjen gi trøst til Sion og ta Jerusalem for seg selv.
8 Dette er Herrens ord: Jeg har lyttet til deg i en gunstig tid, og vært din hjelper på frelsens dag. Jeg vil holde deg trygg og gjøre deg til en ære for folket, sette landet i orden og gi dem de arv som nå er øde.
24 Og før de ber om noe, skal jeg svare, og mens de ennå taler, skal jeg høre.
12 Og de skal kalles det hellige folk, de som Herren har gjenløst; og du skal kalles den ettertraktede, byen som ikke er forlatt.
9 Du som bringer gode nyheter til Sion, stig opp på det høye fjell; du som bringer gode nyheter til Jerusalem, løft din stemme med styrke; la den lyde uten frykt; si til Judas byer: Se, deres Gud!
20 La øynene hvile på Sion, byen for våre hellige høytider: du skal se Jerusalem, et sted for hvile, et telt som ikke skal røres, hvis teltplugger aldri skal trekkes opp, og hvis tau aldri skal rives.
1 Gi trøst, gi trøst til mitt folk, sier deres Gud.
8 Han har gjort ende på døden for alltid; og Herren Gud vil tørke bort tårer fra alle ansikter, og han vil fjerne sitt folks vanære over hele jorden, for Herren har sagt det.
17 Men hvis du ikke vil lytte, vil min sjel gråte i hemmelighet for din stolthet; mitt øye vil gråte bittert, strømme over av vann, fordi Herrens flokk har blitt tatt som fanger.
16 For disse tingene gråter jeg; øynene mine strømmer med vann; for trøsteren som kunne gi meg nytt liv er langt fra meg: mine barn er blitt lagt øde, fordi fienden er sterk.
17 Sions hender er utstrakt; hun har ingen trøster; Herren har gitt ordre til Jakobs angripere omkring ham: Jerusalem er blitt som en uren ting blant dem.
9 Hvorfor roper du så høyt nå? Har du ingen konge, har din rådgiver gått til grunne, så smertene tar deg som en fødende kvinne?
10 Vri deg i smerte, datter av Sion, lik en fødende kvinne, for nå må du dra ut av byen og bo i åkrene, og du skal komme helt til Babylon. Der vil du bli frelst, der vil Herren fri deg fra dine fienders hånd.
16 Skynd dere, alle nasjoner rundt omkring, og saml dere der; la skapningenes krefter komme ned, Herre.
1 På den dagen skal du si: Jeg vil prise deg, Herre; for selv om du var sint på meg, har din vrede vendt seg bort, og jeg er blitt trøstet.
13 Du vil igjen reise deg og ha medlidenhet med Sion, for tiden er kommet for hennes trøst.
18 La dem raskt utstøte klagerop for oss, slik at tårer flyter fra våre øyne til de er som strømmer av vann.
4 Derfor har jeg sagt: Vend dine øyne bort fra meg i min bitre gråt; jeg vil ikke bli trøstet over ødeleggelsen av min datters folk.
10 Fryd dere med Jerusalem, gled dere med henne, alle dere som elsker henne. Del hennes glede, alle dere som sørger over henne.
19 Se, på den tid vil jeg gjøre ende på alle som har plaget deg: jeg vil frelse den haltende, samle den forviste, og gjøre dem til et emne for ros og ære over hele jorden, når jeg endrer deres skjebne.
3 Og det skal skje, den dagen Herren gir deg hvile fra sorgen og besværet, og fra det harde åket de la på deg,
29 Dere vil ha en sang, som om natten når en hellig fest feires; og dere vil være glade i hjertet, som når de går med musikk til Herrens berg, Israels Klippe.
4 Da vil de rope til Herren om hjelp, men han vil ikke svare dem: ja, han vil skjule sitt ansikt for dem på den tiden, på grunn av deres onde gjerninger.
16 Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke.
7 For en kort stund forlot jeg deg; men med stor barmhjertighet vil jeg ta deg tilbake igjen.