Jesaja 5:25
På grunn av dette har Herrens vrede brent mot hans folk, og hans hånd har vært utstrakt mot dem i straff, og haugene skalv, og likene deres var som avfall på de åpne plassene i byen.
På grunn av dette har Herrens vrede brent mot hans folk, og hans hånd har vært utstrakt mot dem i straff, og haugene skalv, og likene deres var som avfall på de åpne plassene i byen.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot dem og slått dem, fjellene skalv, og likene deres lå sønderrevet midt i gatene. Men for alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort; hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk; han rakte ut hånden mot dem og slo dem, så fjellene skalv, og likene deres ble som feieskarn i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han løftet hånden mot dem og slo dem. Fjellene skjalv, og deres lik lå som avfall i gatene. Men for alt dette vendte hans vrede ikke bort; hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene ble som søppel midt i gaten. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og straffet dem; fjellet vil riste, og deres lik skal bli revet midt på gatene. For alt dette er hans vrede ikke vendt bort, men hans hånd er fortsatt strukket ut.
Derfor er Herrens vrede oppildnet mot hans folk, og han har strakt ut hånden mot dem og rammet dem, så fjellene skjelver, og deres døde kropper ligger som avfall i gatene. Men i alt dette har hans vrede ikke opphørt, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem, fjellene skjelver og likene deres ligger som søppel midt i gatene. Men hans vrede er ikke vendt bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor har Herrens vrede blitt vekket mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene har skalvet, og deres kropper ble revet i gatene. Allikevel har han ikke lagt sin vrede til side, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor brenner Herrens vrede mot sitt folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som avfall i gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Therefore the LORD’s anger burns against His people. He has stretched out His hand against them and struck them down. The mountains quaked, and their corpses lay like refuse in the streets. Yet for all this, His anger has not turned away; His hand is still stretched out.
Derfor er Herrens vrede brent mot sitt folk. Han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som søppel i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor er Herrens Vrede optændt over hans Folk, og han udrakte sin Haand over det og slog det, at Bjergene bævede, og deres (døde) Kroppe vare som Skarnet midt paa Gaderne; i dette altsammen vender hans Vrede ikke tilbage, men hans Haand er endnu udrakt.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Derfor er Herrens vrede oppblusset mot hans folk, han har rakt ut sin hånd mot dem og rammet dem, og åsene skalv, og deres lik ligger sønderrevne i gatene. Men alt dette har ikke vendt hans vrede bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he has stretched out his hand against them, and has struck them: and the hills trembled, and their carcasses were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, og han har rakt ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skalv, og deres lik ble som avfall på gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor har Herrens vrede flammet opp mot hans folk; han rekte ut sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og deres lik ligger som avfall på gatene. Men med alt dette vendte hans vrede ikke tilbake, fortsatt er hans hånd rakt ut.
Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, han har strukket ut sin hånd mot dem og har slått dem; fjellene skjelver, og deres lik er som avfall i gatene. For alt dette har ikke hans vrede opphørt, men hans hånd er fortsatt utrakt.
Therefore is the anger{H639} of Jehovah{H3068} kindled{H2734} against his people,{H5971} and he hath stretched forth{H5186} his hand{H3027} against them, and hath smitten{H5221} them; and the mountains{H2022} tremble,{H7264} and their dead bodies{H5038} are as refuse{H5478} in the midst{H7130} of the streets.{H2351} For all this his anger{H639} is not turned away,{H7725} but his hand{H3027} is stretched out{H5186} still.
Therefore is the anger{H639} of the LORD{H3068} kindled{H2734}{(H8804)} against his people{H5971}, and he hath stretched forth{H5186}{(H8799)} his hand{H3027} against them, and hath smitten{H5221}{(H8686)} them: and the hills{H2022} did tremble{H7264}{(H8799)}, and their carcases{H5038} were torn{H5478} in the midst{H7130} of the streets{H2351}. For all this his anger{H639} is not turned away{H7725}{(H8804)}, but his hand{H3027} is stretched out{H5186}{(H8803)} still.
Therfore is the wrath of the LORDE kyndled also agaynst his people, and he shaketh his honde at them: yee he shal smyte so, that the hilles shal tremble. And their carcases shal lye in the ope stretes, like myre. After all this, the wrath of God shall not ceasse, but he shal stretch his hode wyder.
Therefore is the wrath of the Lord kindled against his people, and hee hath stretched out his hand vpon them, and hath smitten them that the mountaines did tremble: and their carkases were torne in the middes of the streetes, and for all this his wrath was not turned away, but his hande was stretched out still.
Therfore is the wrath of the Lorde kindeled against his people, and hath stretched foorth his hande vpon them, yea he hath smitten them: and the hilles dyd tremble, and their carkases dyd lye torne in the open streetes: and in al this the wrath of God hath not ceassed, but his hande stretched out styll.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases [were] torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
Therefore Yahweh's anger burns against his people, And he has stretched out his hand against them, and has struck them. The mountains tremble, And their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this, his anger is not turned away, But his hand is still stretched out.
Therefore hath the anger of Jehovah burned among His people, And He stretcheth out His hand against it, And smiteth it, and the mountains tremble, And their carcase is as filth in the midst of the out-places. With all this His anger did not turn back, And still His hand is stretched out!
Therefore is the anger of Jehovah kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them; and the mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore is the anger of Jehovah kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them; and the mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore Yahweh's anger burns against his people, and he has stretched out his hand against them, and has struck them. The mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this, his anger is not turned away, but his hand is still stretched out.
So the LORD is furious with his people; he lifts his hand and strikes them. The mountains shake, and corpses lie like manure in the middle of the streets. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 ... For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
5 Ho! Assyrer, riset for min vrede, instrumentet for min straff!
24 På grunn av dette, som det tørre gresset blir forbrent av ildtunger, og det visne gresset bukker under for flammen, slik vil deres rot være som det tørre strået, og deres blomst vil gå opp i støv; fordi de har gått mot Herren, hærskarenes Guds lov, og ikke har æret Israels Helliges ord.
12 Aram i øst, og filistrene i vest, som har kommet mot Israel med åpne munner. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fortsatt utstrakt.
13 Men folkets hjerte vendte seg ikke til ham som sendte dem straffen, og de ba ikke til hærskarenes Herre.
1 Hvordan har Herrens vrede dekket Sions datter med skyer! Han har sendt Israels herlighet ned fra himmelen til jorden, uten å huske på sin fots hvilested på sin vredes dag.
2 Herren har uten medynk ødelagt alle Jakobs boliger; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, og lagt dem på jorden, selv hennes konge og fyrster.
3 I sin brennende vrede har han kuttet av hver Israels horn; hans høyre hånd har blitt trukket tilbake foran fienden: han har satt en ild i Jakob, som forårsaker ødeleggelse rundt omkring.
4 Hans bue er spent for angrep, hans hvilestand klar til slag, i sitt hat har han drept dem som var tiltalende for øyet: på Sions datters telt har han sluppet sin lidenskap løs som en ild.
5 Herren har blitt som en fiende mot henne, sendt ødeleggelse over Israel; han har ødelagt alle hennes store hus og gjort sterkstedene til en ruin: økt sorg og smerte for Judas datter.
6 Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som fra en hage; han har lagt sitt møtested øde: Herren har tatt bort minnet om fest og sabbat i Sion, og i sin vredes lidenskap står han mot konge og prest.
37 Og det er ingen lyd i de fredelige marker, på grunn av Herrens brennende vrede.
38 Løven har kommet ut av sitt hemmelige sted, for landet har blitt en ødemark på grunn av det grusomme sverdet, og på grunn av varmen av hans vrede.
8 For dette, kle dere i sekkelerret, gråt og skrik høyt, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
8 Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har gitt dem opp til å være en kilde til frykt, undring og skam, slik dere ser med egne øyne.
25 For om kort tid vil min lidenskap være over, og min vrede vil vende seg til deres ødeleggelse.
26 Og hærskarenes Gud vil svinge en pisk mot ham, som når han overvant Midjan ved Oreb-klippen: og hans stav vil bli løftet mot dem som det var mot egypterne.
6 Derfor ble min vrede utøst, og min harme brant i byene i Juda og i Jerusalems gater; de ligger øde og uten innbyggere, som det er i dag.
2 For Herren er vred på alle nasjonene, og hans harme brenner mot alle deres hærer: han har lagt dem under forbannelse, han har gitt dem til ødeleggelse.
25 Av denne grunn lot han sin vrede gå løs på dem, og hans styrke var som en flamme; og det tente ild rundt dem, men de så det ikke; de ble brent, men de tok det ikke til hjerte.
17 På grunn av dette vil Herren ikke ha glede i deres unge menn, og ingen medlidenhet med deres enker og barn uten fedre: for de er alle Guds hatere og ondegjørere, og dumme ord kommer fra hver munn. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fortsatt utstrakt.
11 Herren har utøst sin harme fullt ut, han har gitt slipp på sin brennende vrede; han har satt ild på Sion og ødelagt dens grunnvoller.
30 Og Herren vil sende ut lyden av sin mektige stemme, og de skal se hans arm utstrakt, med varmen av hans vrede, og flammen av en brennende ild; med et skybrudd, storm og haglregn.
21 Manasse spiste av Efraim, og Efraim av Manasse; og sammen angrep de Juda. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fortsatt utstrakt.
15 Dermed ble Herrens vrede tent mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor har du vendt deg til folkets guder som ikke har reddet folket fra dine hender?
15 Og nå har Herrens hånd rammet Israel, rystet det som siv i vannet; og han vil ryke opp Israel fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem utover elven; fordi de har laget seg bilder, som vekker Herrens vrede.
26 Og han skal la et flagg bli løftet som et tegn til et fjernt folk, og plystre til dem fra jordens ender: og de vil komme raskt og plutselig.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, du har vendt tilbake: derfor strekker min hånd seg ut mot deg for å ødelegge deg; jeg er lei av å endre min hensikt.
25 fordi de har forlatt meg ved å brenne ofre til andre guder og hisset meg til vrede med sine handlinger; derfor er min vrede sluppet løs over dette stedet og kan ikke slukkes.
27 Så Herrens vrede ble vendt mot dette landet, for å sende over det alle forbannelsene skrevet i denne boken.
28 Han rykket dem opp fra landet deres i sin vrede og harme, og kastet dem ut i et annet land, som det er i dag.
25 Se, jeg er mot deg, sier Herren, du ødeleggelsens fjell, som forårsaker all jordens ødeleggelse: og min hånd vil strekke seg ut mot deg, rulle deg ned fra klippene, gjøre deg til et brent fjell.
25 La din vrede slippes løs over nasjonene som ikke kjenner deg, og over de familier som ikke tilber ditt navn: for de har ødelagt Jakob, de har virkelig spist ham og gjort slutt på ham og lagt hans marker til øde.
5 Hvorfor vil dere ha stadig mer straff? Hvorfor fortsetter dere i deres onde veier? Hvert hode er utmattet og hvert hjerte er svakt.
16 Herrens ansikt har spredt dem i alle retninger; han bryr seg ikke lenger om dem: de respekterte ikke prestene, viste ingen ære for de eldre.
19 Landet var mørkt av hærskarenes Herres vrede: folket var som de som spiser menneskers kjøtt til føde.
5 For Herren, hærskarenes Gud, er den som ved sitt berøring forvandler landet til vann, og alle i det vil overgis til sorg. Hele landet vil oversvømmes som Nilen og synke igjen som Egypts elv.
5 Og jeg vil selv kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, med sinne, lidenskap og stor vrede.
20 Dette er derfor hva Herren Gud har sagt: Se, min vrede og lidenskap vil bli sluppet løs på dette stedet, over mennesker og dyr, og over markens trær og jordens avlinger; den vil brenne og ikke bli slukket.
4 Og fjellene vil smelte under ham, og dalene vil brytes opp, som voks foran ilden, som vann som strømmer ned en bakke.
13 Derfor vil himmelen skjelve, og jorden vil flyttes fra sin plass i hærskarenes Herres vrede, og på hans brennende harms dag.
32 Akkurat i dag stopper han ved Nob; han rister hånden mot datteren av Sions berg, Jerusalems høyde.
7 For Herrens, hærskarenes Gud, vingård er Israels folk, og Judas menn er hans kjære plante: og han ventet rettferdig dom, men se, blodbad; rettferdighet, men se, skrik om hjelp.
15 Og du vil være et skammens navn, en årsak til bitre ord, et eksempel og en underverden for nasjonene rundt deg, når jeg setter min dom i verk blant dere i vrede, i lidenskap og i brennende protester: Jeg, Herren, har sagt det:
17 Og jeg vil sende nød over menneskene slik at de går omkring som blinde, fordi de har syndet mot Herren: deres blod vil bli utøst som støv, og deres kraft som avfall.
11 Når dens grener tørker, vil de bli brutt av; kvinnene vil komme og sette fyr på dem: for det er et uforstandig folk; derfor vil han som skapte dem ikke ha miskunn over dem, og han som laget dem vil ikke ha medfølelse med dem.
12 Av denne grunn vil Sion bli pløyd som en åker på grunn av dere, og Jerusalem vil bli en haug med ruiner, og tempelberget som en høyde i skogen.
15 Og jeg er meget vred på de nasjonene som lever uforstyrret, for da jeg bare var litt harm, gjorde de det onde verre.
17 Fordi de har vendt seg bort fra meg, brent røkelse til andre guder og vekket min vrede med sine gjerninger. Derfor vil min sinne være tent mot dette stedet, og det vil ikke bli slukket.