Jeremia 44:22
Og Herren kunne ikke lenger tåle ondskapen i deres gjerninger og de avskyelige tingene dere gjorde; og derfor har deres land blitt et øde sted, et under og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Og Herren kunne ikke lenger tåle ondskapen i deres gjerninger og de avskyelige tingene dere gjorde; og derfor har deres land blitt et øde sted, et under og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Så han ikke lenger kunne bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyeligheter dere begikk. Derfor er landet deres blitt en ødemark, en skrekk og en forbannelse, uten innbygger, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyelige tingene dere gjorde; derfor ble landet deres til en ruin, til øde og til en forbannelse, uten noen som bor der, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære det, på grunn av ondskapen i gjerningene deres og på grunn av de avskyelige tingene dere gjorde. Derfor ble landet deres til øde og til gru og til forbannelse, uten noen som bor der, slik det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære all den ondskapen dere gjorde. Derfor ble deres land til ruiner og forferdelige ødeleggelse, en forbannelse uten innbyggere, slik det er i dag.
Så Herren ikke lenger kunne bære det, på grunn av ondskapen av deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor er deres land blitt en øde og et forferdelse og en forbannelse, som det er i dag.
Så HERREN kunne ikke lenger bære det på grunn av de onde gjerningene deres og avskyelige handlingene dere har begått; derfor er deres land blitt en ødemark, en fryktelig ting, og en forbannelse, uten innbyggere, som på denne dag.
Herren kunne ikke lenger holde ut ondskapen i deres gjerninger, de avskyelige tingene dere gjorde, derfor er deres land blitt en ørken, til forskrekkelse og forbannelse, og det er ingen som bor der i dag.
Herren kunne ikke lenger tåle de onde gjerningene av deres onde gjerninger, så deres land ble en ørken, en forferdelse og en forbannelse uten innbygger, slik det er den dag i dag.
Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
«Herren kunne ikke lenger holde ut det onde dere gjorde, og de grufulle handlingene dere begikk; derfor er landet deres nå øde, et under og en forbannelse uten noen beboere, slik det er i dag.»
Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger tåle det onde i deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor ble deres land en øde og ødelagt plass, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Because the LORD could no longer endure the wickedness of your actions and the detestable things you committed, your land became a ruin, a desolation, and a curse, without inhabitants, as it is today.
Herren kunne ikke lenger tåle deres onde gjerninger og de avskyeligheter dere gjorde. Derfor ble landet deres en ødemark, en skremsel og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Og Herren kunde ikke ydermere fordrage det for eders Idrætters Ondskabs Skyld, for de Vederstyggeligheders Skyld, som I gjorde; og eders Land blev til en Ørk og til en Forskrækkelse og til en Forbandelse, at Ingen boer (derudi), som (det sees) paa denne Dag.
So that the LORD could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
Så Herren ikke lenger tålte det, på grunn av det onde som dere gjorde, og på grunn av de avskyeligheter som dere hadde begått; derfor er deres land en ødemark, en forferdelse og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er denne dag.
So that the LORD could no longer bear it, because of the evil of your doings, and because of the abominations which you have committed; therefore your land is a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
So that the LORD could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
Så Herrens tålmodighet rak ut, på grunn av ondskapen i deres handlinger og de avskyelige gjerningene dere har gjort; derfor er deres land blitt en ødemark, til forferdelse og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære dere på grunn av deres onde handlinger, avskyeligheter som dere har utført. Derfor har landet blitt en ødeplass, en forbløffelse, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
så Herren ikke lenger kunne tåle de onde handlingene deres og avskyelighetene dere har gjort; derfor er landet ditt blitt en ødeleggelse, en forundring og en forbannelse, uten innbyggere, slik det er i dag.
so that Jehovah{H3068} could{H3201} not longer bear,{H5375} because{H6440} of the evil{H7455} of your doings,{H4611} and because{H6440} of the abominations{H8441} which ye have committed;{H6213} therefore is your land{H776} become a desolation,{H2723} and an astonishment,{H8047} and a curse,{H7045} without inhabitant,{H3427} as it is this day.{H3117}
So that the LORD{H3068} could{H3201}{(H8799)} no longer bear{H5375}{(H8800)}, because{H6440} of the evil{H7455} of your doings{H4611}, and because{H6440} of the abominations{H8441} which ye have committed{H6213}{(H8804)}; therefore is your land{H776} a desolation{H2723}, and an astonishment{H8047}, and a curse{H7045}, without an inhabitant{H3427}{(H8802)}, as at this day{H3117}.
In so moch, that the LORDE might no longer suffre the wickednes off youre inuencions, and the abhominable thynges which ye dyd? Is not youre londe desolate & voyde, yee and abhorred, so that no ma dwelleth therin enymore, as it is come to passe this daye?
So that the Lord could no longer forbeare, because of the wickednes of your inuentions, and because of the abominations, which ye haue committed: therefore is your lande desolate and an astonishment, and a curse and without inhabitant, as appeareth this day.
Insomuche that the Lorde might no longer suffer the wickednesse of your inuentions, and the abhominable thinges whiche ye dyd: Is not your lande desolate and voyde, yea and abhorred, so that no man dwelleth therein any more, as it is come to passe this day?
So that the LORD could no longer bear, because of the evil of your doings, [and] because of the abominations which ye have committed; therefore is your land a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
so that Yahweh could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which you have committed; therefore is your land become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
And Jehovah is not able any more to accept `you', because of the evil of your doings, because of the abominations that ye have done, and your land is for a waste, and for an astonishment, and for a reviling, without inhabitant, as `at' this day.
so that Jehovah could not longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
so that Jehovah could not longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
so that Yahweh could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which you have committed; therefore your land has become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
Finally the LORD could no longer endure your wicked deeds and the disgusting things you did. That is why your land has become the desolate, uninhabited ruin that it is today. That is why it has become a proverbial example used in curses.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på betydning og kontekst. Resultater kan av og til inkludere uventede forbindelser.
23 Fordi dere har brent røkelse og syndet mot Herren, ikke lyttet til Herrens stemme, eller fulgt hans lov eller regler eller befalinger, for denne grunn har denne ondskapen kommet over dere, som det er i dag.
2 Hærskarenes Herre, Israels Gud, har sagt: Dere har sett alt det onde jeg har sendt over Jerusalem og alle byene i Juda. Nå ligger de øde og ubefolket.
3 På grunn av det onde de har gjort, har de vekket min vrede ved å brenne røkelse til andre guder som verken var deres egne guder eller fedrenes.
6 Derfor ble min vrede utøst, og min harme brant i byene i Juda og i Jerusalems gater; de ligger øde og uten innbyggere, som det er i dag.
7 Og nå har Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sagt: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, for å utrydde menn, kvinner, små barn og diende blant dere i Juda, slik at ingen etterlates?
8 Dere utfordrer min vrede med deres henders verk, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere har kommet for å bo, slik at dere kan bli en forbannelse og en skam blant alle jordens nasjoner.
9 Har dere glemt deres fedres ondskap, Judas kongers ondskap, deres kones ondskap, og selvsagt all den ondskap dere selv og deres koner har gjort i Juda og Jerusalems gater?
18 Jerusalem og byene i Juda og deres konger og deres fyrster, for å gjøre dem til en ødemark, en grunn til frykt og overraskelse og en forbannelse, slik det er i dag;
8 Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har gitt dem opp til å være en kilde til frykt, undring og skam, slik dere ser med egne øyne.
21 Røkelsen dere brant i byene Juda og i Jerusalems gater, både dere, deres fedre, konger og fyrster, mens folk flest, hadde Herren erindret dem ikke, og holdt dem i tankene?
7 Ditt land har blitt ødelagt; dine byer er brent med ild; og landet ditt er lagt i ruiner foran dine øyne, ødelagt og overvunnet av folk fra fremmede land.
20 Herren skal sende forbannelse, forvirring og straff i alt du gjør, til du blir brått ødelagt på grunn av dine onde gjerninger hvor du har vært troløs mot meg.
18 For dette er hva Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har sagt: Slik min vrede og harme ble sluppet løs over folket i Jerusalem, slik vil min harme bli sluppet løs over dere når dere går inn i Egypt: og dere vil bli til en ed, et tegn på forundring, en forbannelse og et skammens navn; og dere vil aldri se dette stedet igjen.
27 Så Herrens vrede ble vendt mot dette landet, for å sende over det alle forbannelsene skrevet i denne boken.
28 Han rykket dem opp fra landet deres i sin vrede og harme, og kastet dem ut i et annet land, som det er i dag.
24 Dette er Herrens ord: Se, jeg vil bringe ondt over dette stedet og dets befolkning, ja, alle forbannelsene som er skrevet i boken som de har lest for kongen av Juda;
25 fordi de har forlatt meg ved å brenne ofre til andre guder og hisset meg til vrede med sine handlinger; derfor er min vrede sluppet løs over dette stedet og kan ikke slukkes.
31 Og jeg vil gjøre deres byer øde og sende ødeleggelse over deres hellige steder; jeg vil ikke ha behag i duften av deres søte røkelse.
32 Og jeg vil gjøre deres land til en ødemark som virker underlig for deres hatere som bor i det.
33 Og jeg vil sende dere ut i alle retninger blant nasjonene, og mitt sverd vil være avdekket mot dere, og deres land vil være uten noen som bor der, og deres byer vil bli øde.
16 Dette er Herrens ord: Se, jeg vil sende ulykke over dette stedet og dets folk, alt som står skrevet i boka som Judas konge har lest;
17 Fordi de har vendt seg bort fra meg, brent røkelse til andre guder og vekket min vrede med sine gjerninger. Derfor vil min sinne være tent mot dette stedet, og det vil ikke bli slukket.
13 Men landet vil bli lagt øde på grunn av folket, som frukten av deres handlinger.
7 Jeg førte dere inn i et fruktbart land, hvor dere nøt dets frukt og rikdom; men da dere kom inn, gjorde dere landet mitt urent og min arv avskyelig.
27 (For alle disse avskyelige handlingene ble gjort av de menneskene som var i landet før dere, og landet har blitt urent av dem;)
28 Så landet ikke kaster dere ut fra det, når dere gjør det urent, som det gjorde med nasjonene som var der før dere.
25 Og selve landet har blitt urent; så jeg har sendt over det straffen for dets feiltrinn, og landet spyr ut de som bor i det.
6 Derfor blir jorden overlatt til forbannelsen, og de som er på den blir dømt som syndere: derfor blir de som lever på jorden brent opp, og de gjenværende er få.
32 På grunn av alt det onde som Israels barn og Judas barn har gjort for å gjøre meg vred, de og deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
4 Og din hånd må gi slipp på din arv som jeg ga deg; og jeg vil gjøre deg til en tjener for dine fiender i et land som er fremmed for deg: for du har satt min vrede i brann med en flamme som vil brenne for evig.
13 På grunn av Herrens vrede vil ingen bo i det, og det vil være fullstendig folketomt: alle som går forbi Babylon vil bli overveldet av undring, og gjøre lyder av frykt over alle hennes straffer.
8 Og jeg vil gjøre denne byen til noe folk undrer seg over og blir forbløffet over; alle som går forbi vil bli slått av undring og gi uttrykk for overraskelse på grunn av alle dens plager.
16 Gjør deres land til et sted for forundring, og skaper lyder av overraskelse for alltid; alle som går forbi vil bli forbløffet, riste på hodet.
10 Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent opp av ild; og alt vi lengtet etter er blitt ødelagt.
11 som du ga til dine tjenere profetene, da du sa: Landet dere går inn i for å ta det til eiendom, er et urent land, på grunn av de onde livene til folket i landet og deres avskyelige skikker, som har gjort landet urent fra ende til annen.
16 For dere har fulgt Omris regler og alle Ahabs hus' verk, og dere har latt dere lede av deres råd: Derfor vil jeg gjøre dere til et under, og deres folk til en årsak for forakt; og mitt folks skam vil hvile på dere.
11 De har gjort den øde; den gråter for meg, utplyndret og forlatt; hele landet er lagt øde, for ingen bryr seg om det.
9 Da sa han til meg: Synden til Israels barn og Juda er svært stor, og landet er fullt av blod og byen full av ondskap: for de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.
8 For dette, kle dere i sekkelerret, gråt og skrik høyt, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
14 Men med en stormvind spredte jeg dem blant alle nasjonene som de ikke kjente. Så landet ble øde etter dem, slik at ingen gikk gjennom eller vendte tilbake, for de hadde gjort det ønskede landet øde.
30 For Judas barn har gjort ondt i mine øyne, sier Herren: de har satt sine avskyelige bilder i huset som er kalt med mitt navn, og gjort det urent.
18 Dine veier og dine gjerninger har ført dette over deg; dette er din ondskap; virkelig er den bitter, dyptgående i ditt hjerte.
2 Herren har uten medynk ødelagt alle Jakobs boliger; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, og lagt dem på jorden, selv hennes konge og fyrster.
6 For dette er hva Herren har sagt om kongens hus i Juda: Dere er som Gilead for meg og toppen av Libanon; men sant, jeg vil gjøre dere til en ødemark og byer uten folk.
40 Og jeg vil gi deg et navn uten ære for alltid, og en uopphørlig skam som aldri vil gå ut av menneskenes minne.
10 Opp! og gå; for dette er ikke deres hvile: fordi det er blitt urent, vil den bestemte ødeleggelsen komme over dere.
12 Og han har virkeliggjort sine ord som han talte mot oss og mot dem som dømte oss, ved å sende stor elendighet over oss: for under hele himmelen har det ikke skjedd noe som det som har skjedd med Jerusalem.
62 Og etter å ha lest dem, si: O Herre, du har sagt om dette stedet at det skal bli avkuttet, slik at ingen vil bo i det, verken mann eller dyr, men det vil bli folketomt for alltid.
3 Og Herren har latt det skje, og gjort som han sa; på grunn av deres synd mot Herren, ved at dere ikke lyttet til hans røst; det er derfor dette har skjedd med dere.
34 Han gjør det fruktbare land til saltslette på grunn av de ondes synder der.