Jesaja 64:10
Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent opp av ild; og alt vi lengtet etter er blitt ødelagt.
Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent opp av ild; og alt vi lengtet etter er blitt ødelagt.
Dine hellige byer er blitt ødemark, Sion er blitt ødemark, Jerusalem ligger øde.
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovpriste deg, er blitt oppbrent av ild, og alt det vi hadde kjært, er blitt til ruiner.
Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner.
Vårt hellige og vakre tempel, der våre fedre priste deg, har blitt ødelagt, og alle våre kjære steder har blitt til ruiner.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
Dine hellige byer er en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem er en ødemark.
Vårt hellige og strålende hus, der våre fedre lovet deg, er oppbrent med ild, og alle våre kjære eiendeler er ødelagt.
Vårt hellige og praktfulle hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alt som var kjære for oss er blitt ødelagt.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
Dine hellige byer er som en ødemark, Sion er en ødemark, og Jerusalem et øde sted.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
Vårt hellige og strålende hus, der fedrene dine priste deg, er blitt oppbrent, og alle våre dyrebare ting er blitt til ruiner.
Our holy and glorious house, where our ancestors praised you, has been burned with fire, and all that we treasured lies in ruins.
Vårt hellige og herlige hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er blitt brent med ild, og alle våre kostbare steder er blitt til ruin.
Vor Helligheds og vor Herligheds Huus, i hvilket vore Fædre lovede dig, er opbrændt med Ild, og alle vore ønskelige Ting ere ødelagte.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Dine hellige byer er blitt en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem en ødeleggelse.
Your holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeplass.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
Thy holy{H6944} cities{H5892} are become a wilderness,{H4057} Zion{H6726} is become a wilderness,{H4057} Jerusalem{H3389} a desolation.{H8077}
Thy holy{H6944} cities{H5892} are a wilderness{H4057}, Zion{H6726} is a wilderness{H4057}, Jerusalem{H3389} a desolation{H8077}.
The cities of thy Sanctuary lye waist, Sion is a wildernesse, and Ierusalem a deserte.
Thine holy cities lye waste: Zion is a wildernes, and Ierusalem a desart.
The cities of thy sanctuarie lye waste, Sion is a wildernesse, and Hierusalem a desert.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Your holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities have been a wilderness, Zion a wilderness hath been, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Your holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Your chosen cities have become a wilderness; Zion has become a wilderness, Jerusalem, a desolate ruin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Med tanke på alt dette, vil du fortsatt ikke gjøre noe, Herre? Vil du forbli stille og la vår straff fortsette å øke?
12 []
7 Ditt land har blitt ødelagt; dine byer er brent med ild; og landet ditt er lagt i ruiner foran dine øyne, ødelagt og overvunnet av folk fra fremmede land.
8 Og Sions datter har blitt som et telt i en vingård, som et vakthus i et fruktfelt, som en by omringet av hærer.
26 Jeg så, og den fruktbare marken var øde, og alle byene var revet ned for Herrens åsyn og for hans brennende vrede.
12 Av denne grunn vil Sion bli pløyd som en åker på grunn av dere, og Jerusalem vil bli en haug med ruiner, og tempelberget som en høyde i skogen.
10 Gråt, rop ut i sorg over fjellene; og for markene i villmarken syng en klagesang, fordi de er oppbrent, slik at ingen ferdes der; det er ingen lyder av buskap; himmelens fugler og dyrene er flyktet og borte.
11 Og jeg vil gjøre Jerusalem til en haug av ruiner, et bosted for sjakaler; og jeg vil gjøre byene i Juda til en ødemark, hvor ingen bor.
43 Hennes byer har blitt et øde, et tørt og vannløst land, hvor ingen mann har sitt bosted, og ingen sønn av mennesket går forbi.
8 Lærdom, Jerusalem, ellers vil sjelen min vende seg fra deg, og jeg vil gjøre deg til et øde land uten folk.
22 Og Herren kunne ikke lenger tåle ondskapen i deres gjerninger og de avskyelige tingene dere gjorde; og derfor har deres land blitt et øde sted, et under og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
2 Du har gjort en by til en øde plass: en sterk by til en haug av ruiner; tårnet til de stolte er revet ned; det skal aldri reises igjen.
4 Sions veier er sørgmodige, for ingen kommer til de hellige møtene; alle hennes porter er øde, prestene sukker tungt: hennes jomfruer er foruroliget, og det er bittert for henne.
10 For den sterke byen er uten mennesker, et folketomt bosted; og hun har blitt en ødemark: der vil den unge oksen hvile, og dens grener vil være mat for ham.
9 På den dagen vil byene deres bli som de ødelagte stedene til hevittene og amorittene som Israels barn tok som arv, og de vil bli til øde.
1 En salme av Asaf. Å Gud, folkene har trengt inn i din arv; de har gjort ditt hellige tempel urent og Jerusalem til en haug med ruiner.
6 Derfor ble min vrede utøst, og min harme brant i byene i Juda og i Jerusalems gater; de ligger øde og uten innbyggere, som det er i dag.
17 Sions hender er utstrakt; hun har ingen trøster; Herren har gitt ordre til Jakobs angripere omkring ham: Jerusalem er blitt som en uren ting blant dem.
6 All hennes prakt har forsvunnet fra Sions datter: hennes fyrster er blitt som hjorter uten beite, og de flykter uten styrke foran angriperen.
7 Jerusalem minnes i sine sorgfulle og omvandrende dager alle de ønskelige tingene hun hadde i tidligere dager; da hennes folk kom under hennes fiendes makt og hun ingen hjelper hadde, så angriperne sin vilje oppfylt over henne og gjorde narr av hennes ødeleggelse.
8 Stor er Jerusalems synd; av denne grunn er hun blitt en uren ting: alle som æret henne ser ned på henne, fordi de har sett hennes skam: nå, mens hun sukker dypt, har hun vendt tilbake.
7 Hun vil bli lagt øde blant de landene som er blitt lagt øde, og hennes byer vil være blant byene som er folketomme.
11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, og de sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se Sions skjebne.»
6 For dette er hva Herren har sagt om kongens hus i Juda: Dere er som Gilead for meg og toppen av Libanon; men sant, jeg vil gjøre dere til en ødemark og byer uten folk.
14 For Israel har glemt sin Skaper, og har satt opp kongens hus; og Juda har økt antallet av sine befestede byer. Men jeg vil sende en ild over byene hans og gjøre ende på hans store hus.
11 De har gjort den øde; den gråter for meg, utplyndret og forlatt; hele landet er lagt øde, for ingen bryr seg om det.
31 Og jeg vil gjøre deres byer øde og sende ødeleggelse over deres hellige steder; jeg vil ikke ha behag i duften av deres søte røkelse.
16 Å Herre, på grunn av din rettferdighet, la din vrede og din lidenskap vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell: for på grunn av våre synder og fedrenes onde gjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt en skam blant alle omkring oss.
12 I byen er alt øde, og på offentlige steder er det ødeleggelse.
6 Jeg har utslettet nasjonene, deres tårn er brutt ned; jeg har gjort gatene til ødemark så ingen går gjennom dem: ødeleggelse har rammet byene, det er ingen menneske i dem.
19 For en lyd av gråt stiger opp fra Sion, et rop, Hvordan er ødeleggelsen kommet over oss? Vi er overveldet av skam fordi vi har forlatt vårt land; han har sendt oss bort fra vårt hus.
6 Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som fra en hage; han har lagt sitt møtested øde: Herren har tatt bort minnet om fest og sabbat i Sion, og i sin vredes lidenskap står han mot konge og prest.
7 Herren har gitt opp sitt alter og snudd seg i hat fra sitt hellige sted; han har overgitt murene på hennes store hus i angriperens hender: deres stemmer har vært høye i Herrens hus som på en hellig dag.
8 Herrens hensikt er å ødelegge Sions datters mur; hans snor er strukket ut, han har ikke holdt tilbake sin hånd fra ødeleggelse: han har sendt sorg over tårn og mur, de er sammen blitt svake.
9 Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt hennes låser: hennes konge og hennes fyrster er blant nasjonene der loven ikke er; selv hennes profeter har ikke hatt noen syn fra Herren.
10 De ansvarlige mennene i Sions datter sitter på jorden uten et ord; de har lagt støv på hodene, de er kledd i sekkestrie: Jerusalems jomfruers hoder er bøyd mot bakken.
11 Da spurte jeg: Herre, hvor lenge? Og han svarte: Inntil byene er lagt øde og folketomt, husene uten mennesker, og landet ligger helt øde.
2 Hærskarenes Herre, Israels Gud, har sagt: Dere har sett alt det onde jeg har sendt over Jerusalem og alle byene i Juda. Nå ligger de øde og ubefolket.
18 På grunn av Sions fjell som er øde; sjakaler vandrer der.
19 Har du fullstendig gitt opp Juda? Er din sjel vendt bort fra Sion? Hvorfor har du gitt oss slag som ingen kan helbrede? Vi ventet på fred, men ingen gode ting kom; og på en tid med velstand, men det var bare stor frykt.
15 Og selv om du ble forlatt og hatet, uten en hjelper, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede fra generasjon til generasjon.
8 For Jerusalem er blitt svak, og ødeleggelse har kommet over Juda, fordi deres ord og handlinger er mot Herren, og vekker hans herlighets øyne til vrede.
18 Hvorfor har onde mennesker gått over ditt hellige sted, så det har blitt trampet under foten av våre fiender?
9 Dine hellige byer har blitt ødelagt, Sion har blitt ødelagt, Jerusalem er en masse av sammenraste murer.
7 En løve har gått opp fra sitt skjulested i skogen, en ødelegger av folk er på vei; han har dratt ut fra stedet sitt for å gjøre landet ditt folketomt, så byene deres blir lagt øde, uten innbyggere.
22 Se, jeg vil gi ordre, sier Herren, og få dem til å komme tilbake til denne byen; og de vil føre krig mot den og ta den og brenne den med ild: og jeg vil gjøre Judas byer til øde steder uten folk.
20 De bebodde byene skal bli lagt øde, og landet skal bli en ødemark; og dere skal vite at jeg er Herren.
3 Gå opp og se den endeløse ødeleggelsen; alt det onde dine fiender har gjort på det hellige stedet.
7 Men nå, Herre, du er vår far; vi er jorden, og du er vår skaper; vi er alle dine henders verk.
9 Jeg vil gjøre deg til en evig ødemark, og byene dine skal bli folketomme: og du skal vite at jeg er Herren.