Jesaja 64:11
Med tanke på alt dette, vil du fortsatt ikke gjøre noe, Herre? Vil du forbli stille og la vår straff fortsette å øke?
Med tanke på alt dette, vil du fortsatt ikke gjøre noe, Herre? Vil du forbli stille og la vår straff fortsette å øke?
Vårt hellige og prektige hus, der fedrene våre priste deg, er brent opp av ild, og alle våre kostelige ting er lagt øde.
Kan du for alt dette holde deg tilbake, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt plaget?
Vil du, for alt dette, holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og plage oss så sterkt?
Skal du være taus over alt dette, Herre? Vil du være stille og la oss lide så mye?
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre priste deg, er brent opp med ild; og alle våre verdifulle ting er blitt ødelagt.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent; og alle våre kjære steder er ødelagt.
Herre! Vil du være stille ved alt dette? Vil du tie og straffe oss så hardt?
Vil du holde tilbake ved alt dette, Herre? Vil du tie stille og la oss lide så mye?
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vår hellige og vakre bolig, der våre fedre lovprisde deg, er fortært av ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vil du forbli taus til alt dette, Herre? Vil du holde deg stille og la oss bli tynget ned i stor grad?
For these things, will you restrain yourself, LORD? Will you remain silent and afflict us so severely?
Vil du holde deg tilbake, Herre, for alt dette? Vil du tie stille og la oss bli plaget utover mål?
Herre! vil du holde dig rolig ved disse Ting? vil du tie og fortrykke os saa saare?
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent opp med ild, og alle våre kostelige ting er blitt ødelagt.
Our holy and beautiful house, where our fathers praised you, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent med ild; og alle våre fine steder er lagt i ruiner.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alle våre kjære eiendeler er blitt til ruin.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent med ild; og alle våre vakre steder er ødelagt.
Our holy{H6944} and our beautiful{H8597} house,{H1004} where our fathers{H1} praised{H1984} thee, is burned{H8316} with fire;{H784} and all our pleasant places{H4261} are laid waste.{H2723}
Our holy{H6944} and our beautiful{H8597} house{H1004}, where our fathers{H1} praised{H1984}{(H8765)} thee, is burned up{H8316} with fire{H784}: and all our pleasant things{H4261} are laid waste{H2723}.
Oure holy house which is oure bewty, where oure fathers praysed the, is brent vp, yee all oure comodities and pleasures are waysted awaye.
The House of our Sanctuarie & of our glorie, where our fathers praysed thee, is burnt vp with fire and all our pleasant things are wasted.
Our holy house whiche is our beautie where our fathers praysed thee, is brent vp: yea, all our commodities and pleasures are wasted away.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised you, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy and our beautiful house, Where praise Thee did our fathers, Hath become burnt with fire, And all our desirable things have become a waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised you, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy temple, our pride and joy, the place where our ancestors praised you, has been burned with fire; all our prized possessions have been destroyed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent opp av ild; og alt vi lengtet etter er blitt ødelagt.
12 []
19 Og Guds hus ble brent og muren i Jerusalem revet ned; alle de store husene deres ble brent med ild og alle de vakre karene ødelagt.
6 Dine dører er brutt ned med hammere og jernverktøy.
7 De har satt ild på ditt hellige sted; de har gjort stedet for ditt navn urent, revet det ned til grunnen.
8 De har sagt i sine hjerter: La oss tilintetgjøre dem fullstendig; de har overgitt alle Guds hellige steder i landet til ilden.
5 Herren har blitt som en fiende mot henne, sendt ødeleggelse over Israel; han har ødelagt alle hennes store hus og gjort sterkstedene til en ruin: økt sorg og smerte for Judas datter.
6 Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som fra en hage; han har lagt sitt møtested øde: Herren har tatt bort minnet om fest og sabbat i Sion, og i sin vredes lidenskap står han mot konge og prest.
7 Herren har gitt opp sitt alter og snudd seg i hat fra sitt hellige sted; han har overgitt murene på hennes store hus i angriperens hender: deres stemmer har vært høye i Herrens hus som på en hellig dag.
8 Herrens hensikt er å ødelegge Sions datters mur; hans snor er strukket ut, han har ikke holdt tilbake sin hånd fra ødeleggelse: han har sendt sorg over tårn og mur, de er sammen blitt svake.
7 Ditt land har blitt ødelagt; dine byer er brent med ild; og landet ditt er lagt i ruiner foran dine øyne, ødelagt og overvunnet av folk fra fremmede land.
13 Han brente Herrens hus og kongens hus og alle husene i Jerusalem, til og med hvert stort hus, med ild:
11 Herren har utøst sin harme fullt ut, han har gitt slipp på sin brennende vrede; han har satt ild på Sion og ødelagt dens grunnvoller.
51 Vi er skamfulle fordi bitre ord har nådd våre ører; våre ansikter er dekket med skam: for fremmede har kommet inn i Herrens hus hellige steder.
19 For en lyd av gråt stiger opp fra Sion, et rop, Hvordan er ødeleggelsen kommet over oss? Vi er overveldet av skam fordi vi har forlatt vårt land; han har sendt oss bort fra vårt hus.
14 For Israel har glemt sin Skaper, og har satt opp kongens hus; og Juda har økt antallet av sine befestede byer. Men jeg vil sende en ild over byene hans og gjøre ende på hans store hus.
9 Og han brente Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem, alle de store husene brente han med ild;
18 Hvorfor har onde mennesker gått over ditt hellige sted, så det har blitt trampet under foten av våre fiender?
6 Derfor ble min vrede utøst, og min harme brant i byene i Juda og i Jerusalems gater; de ligger øde og uten innbyggere, som det er i dag.
1 En salme av Asaf. Å Gud, folkene har trengt inn i din arv; de har gjort ditt hellige tempel urent og Jerusalem til en haug med ruiner.
12 Av denne grunn vil Sion bli pløyd som en åker på grunn av dere, og Jerusalem vil bli en haug med ruiner, og tempelberget som en høyde i skogen.
1 Hvordan har Herrens vrede dekket Sions datter med skyer! Han har sendt Israels herlighet ned fra himmelen til jorden, uten å huske på sin fots hvilested på sin vredes dag.
2 Herren har uten medynk ødelagt alle Jakobs boliger; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, og lagt dem på jorden, selv hennes konge og fyrster.
22 Og Herren kunne ikke lenger tåle ondskapen i deres gjerninger og de avskyelige tingene dere gjorde; og derfor har deres land blitt et øde sted, et under og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
26 Jeg så, og den fruktbare marken var øde, og alle byene var revet ned for Herrens åsyn og for hans brennende vrede.
9 Kvinner i mitt folk har dere drevet bort fra deres elskede barn; fra deres unge tar dere min herlighet for alltid.
11 De har gjort den øde; den gråter for meg, utplyndret og forlatt; hele landet er lagt øde, for ingen bryr seg om det.
17 Derfor er våre hjerter trette; for disse ting er våre øyne dunkle.
10 Hennes fiendes hånd er utstrakt over alle hennes ønskede ting; for hun har sett at nasjonene har kommet inn i hennes hellige sted, de som du ga ordre om at de ikke skulle komme til folkets møte.
8 Kalderne satte fyr på kongens hus så vel som innbyggernes hus og rev ned Jerusalems murer.
7 For de har spist opp Jakob og lagt hans bolig øde.
3 Gå opp og se den endeløse ødeleggelsen; alt det onde dine fiender har gjort på det hellige stedet.
7 Men nå, Herre, du er vår far; vi er jorden, og du er vår skaper; vi er alle dine henders verk.
7 Dørene til hans hus er blitt stengt, lysene slukket, og det er ikke brent røkelse eller ofret til Israels Gud i hans helligdom.
8 Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har gitt dem opp til å være en kilde til frykt, undring og skam, slik dere ser med egne øyne.
9 Våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er tatt til fange på grunn av dette.
19 Å Herre, min bønn går opp til deg: for ild har ødelagt beitemarkene i ødemarken, og alle trær i marken er brent opp av dens flamme.
1 Hvordan har gullet blitt mørkt! Hvordan er det beste gullet blitt forandret! Helligdommens steiner ligger strødd på hvert gatehjørne.
2 Vår arv er gitt til folk fra fremmede land, våre hus til folk som ikke er våre landsmenn.
17 La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Hør din frelse, o Herre, gi ikke din arv opp til skam, så folkene blir deres herskere; hvorfor la dem si blant folkene: Hvor er deres Gud?
20 og sa: Sannelig, deres rikdom er kuttet av, og deres eiendom er mat for ilden.
11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, og de sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se Sions skjebne.»
31 Og jeg vil gjøre deres byer øde og sende ødeleggelse over deres hellige steder; jeg vil ikke ha behag i duften av deres søte røkelse.
18 Ved all din synd, selv ved din onde handel, har du gjort dine hellige steder urene; derfor vil jeg gjøre ild komme ut fra deg, det vil fortære deg, og jeg vil gjøre deg til støv på jorden for øynene til alle som ser deg.
6 All hennes prakt har forsvunnet fra Sions datter: hennes fyrster er blitt som hjorter uten beite, og de flykter uten styrke foran angriperen.
16 Er ikke maten tatt bort for våre øyne? Gleden og fryden fra vår Guds hus?
16 Å Herre, på grunn av din rettferdighet, la din vrede og din lidenskap vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell: for på grunn av våre synder og fedrenes onde gjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt en skam blant alle omkring oss.
11 Da spurte jeg: Herre, hvor lenge? Og han svarte: Inntil byene er lagt øde og folketomt, husene uten mennesker, og landet ligger helt øde.
9 På den dagen vil byene deres bli som de ødelagte stedene til hevittene og amorittene som Israels barn tok som arv, og de vil bli til øde.