Jesaja 64:7
Men nå, Herre, du er vår far; vi er jorden, og du er vår skaper; vi er alle dine henders verk.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er jorden, og du er vår skaper; vi er alle dine henders verk.
Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe tak i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
Og nå, HERRE, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
Men nå, Herren, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår formgiver, alle vi er verk av din hånd.
Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg opp for å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har latt oss smelte bort i vår misgjerning.
Og det finnes ingen som kaller på ditt navn, ingen som reiser seg for å søke deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
Men nå, Herre, du er vår far, vi er leiren, og du er pottemakeren vår; vi er alle verket av din hånd.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er den som former oss, alle er vi verkene av dine hender.
Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
Og ingen påkaller ditt navn, ingen reiser seg for å gripe tak i deg; for du har gjemt ditt ansikt for oss, og du har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
Men nå, Herre, du er vår Far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av din hånd.
But now, LORD, you are our Father. We are the clay, and you are our potter; we are all the work of your hands.
Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
Men nu, Herre! du er vor Fader; vi ere Leret, og du er vor Pottemager, og vi ere alle din Haands Gjerning.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee: for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us, because of our iniquities.
Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg selv til å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har slukt oss på grunn av våre misgjerninger.
And there is none who calls upon your name, who stirs up himself to take hold of you: for you have hidden your face from us, and have consumed us, because of our iniquities.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee: for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us, because of our iniquities.
Det er ingen som påkaller ditt navn eller som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og lar oss bli fortært av våre misgjerninger.
Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smelte av våre synder.
Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og forbruker oss på grunn av våre misgjerninger.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee; for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us by means of our iniquities.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee: for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us, because of our iniquities.
There is no man that calleth vpon thy name, that stondeth vp to take holde by the. Therfore hydest thou thy face from vs, and consumest vs, because of oure synnes.
And there is none that calleth vpon thy Name, neither that stirreth vp himselfe to take holde of thee: for thou hast hid thy face from vs, and hast consumed vs because of our iniquities.
There is no man that calleth vpon thy name, that standeth vp to take hold by thee: therefore hidest thou thy face from vs, and consumest vs, because of our sinnes.
And [there is] none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee: for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us, because of our iniquities.
There is none who calls on your name, who stirs up himself to take hold of you; for you have hid your face from us, and have consumed us by means of our iniquities.
And there is none calling in Thy name, Stirring up himself to lay hold on Thee, For Thou hast hid Thy face from us, And thou meltest us away by our iniquities.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee; for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us by means of our iniquities.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee; for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us by means of our iniquities.
There is none who calls on your name, who stirs up himself to take hold of you; for you have hidden your face from us, and have consumed us by means of our iniquities.
No one invokes your name, or makes an effort to take hold of you. For you have rejected us and handed us over to our own sins.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For vi har alle blitt som en uren person, og alle våre gode gjerninger er som et skittent plagg; vi har alle visnet som et dødt blad, og våre synder, som vinden, har tatt oss bort.
6Det er ingen som kaller på ditt navn, eller som er beveget til å være trofast mot deg, for ditt ansikt er skjult fra oss, og du har gitt oss over i våre synders makt.
8Vær ikke veldig sint, Herre, og husk ikke våre synder for alltid; lytt til vår bønn, for vi er alle ditt folk.
9Dine hellige byer har blitt ødelagt, Sion har blitt ødelagt, Jerusalem er en masse av sammenraste murer.
10Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent opp av ild; og alt vi lengtet etter er blitt ødelagt.
11Med tanke på alt dette, vil du fortsatt ikke gjøre noe, Herre? Vil du forbli stille og la vår straff fortsette å øke?
12[]
2Men deres synder har skilt dere fra deres Gud, og deres onde gjerninger har skjult hans ansikt for dere, så han ikke gir svar.
23Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp! Kom til vår hjelp, gi oss ikke opp for alltid.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt, hvorfor gir du ingen tanke til vår nød og vår grusomme tilstand?
25For våre sjeler er knust til støvet; våre kropper er strukket ut på jorden.
7Selv om våre brudd vitner mot oss, gjør noe, Herre, for ditt navns ære. For vi har vendt oss bort fra deg gang på gang, vi har handlet ondt mot deg.
19Har du fullstendig gitt opp Juda? Er din sjel vendt bort fra Sion? Hvorfor har du gitt oss slag som ingen kan helbrede? Vi ventet på fred, men ingen gode ting kom; og på en tid med velstand, men det var bare stor frykt.
20Vi er bevisste, Herre, på vår synd og forfedres misgjerning: vi har gjort ondt mot deg.
7Å Herre, rettferdighet tilhører deg, men skammen er vår, som det er i dag; og på mennene i Juda og folket i Jerusalem, og på hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har sendt dem på grunn av synden de har gjort mot deg.
8Å Herre, skammen er vår, på våre konger, våre fyrster og våre fedre, på grunn av vår synd mot deg.
1Til den ledende musikeren; etter melodien 'Shushan-eduth'. En michtam av David, til undervisning, da han kjempet mot Aram-naharaim og Aram-Zoba, og da Joab kom tilbake og slo tolv tusen av edomittene i Saltdalen. Gud, du har støtt oss bort, du har spredt oss i alle retninger, du var sint; vend deg til oss igjen.
11Vi lager lyder av sorg som bjørner, og triste lyder som duer: vi leter etter vår rett, men den er ikke der; etter frelse, men den er langt fra oss.
12For våre onde gjerninger øker foran deg, og våre synder vitner mot oss: for våre onde gjerninger er med oss, og vi har kjennskap til våre synder:
17Alt dette har kommet over oss, men fremdeles har vi husket deg; vi har ikke vært usanne mot ditt ord.
18Våre hjerter har ikke vendt tilbake, og våre skritt har ikke blitt avledet fra din vei;
19Selv om du lar oss bli knust i jaktenes land, selv om vi er dekket av den mørkeste skygge.
20Om din Guds navn har blitt glemt av vår tanke, eller om våre hender har vært strukket ut mot en fremmed gud,
11Ikke en eneste som forstår, ikke en som søker Gud;
15La dine øyne se ned fra himmelen, fra ditt hellige og vakre hus: hvor er din dype følelse, din krafts verk? hold ikke tilbake din medlidenhet og dine barmhjertigheter:
16For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke bryr seg om oss: du, Herre, er vår far; fra de eldste dager har du tatt vår sak.
17Herre, hvorfor sender du oss bort fra dine veier, gjør våre hjerter harde, så vi ikke frykter deg? Vend tilbake, for dine tjeneres skyld, ellerke for din arv.
43Dekket av vrede har du jaget oss, uten nåde;
44Dekket deg med en sky, slik at bønnene ikke når frem.
45Du har gjort oss som avfall og ubrukelige blant folkene.
27Hvorfor sier du, Jakob, slike ord som disse, Israel, Herrens øyne er ikke rettet mot min vei, og min Gud gir ingen oppmerksomhet til min sak?
13Som det står skrevet i Moseloven, har alt dette onde kommet over oss: men vi har ikke bedt om nåde fra Herren vår Gud for å vende oss fra våre onde gjerninger og komme til sann visdom.
14Så Herren har holdt øye med denne ondskapen og latt den komme over oss: for Herren vår Gud er rettskaffen i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
18Så vil vi ikke vende oss bort fra deg; hold oss i live, så vil vi lovsynge ditt navn.
25La oss kaste oss til jorden i vår nedgang, dekke oss med vår skam: for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra våre tidligste år til denne dag: og vi har ikke hørt Herrens vår Guds stemme.
13Det er ingen hjelp for din skade, ingenting som kan leges.
22Men du har helt forlatt oss; du er fylt av vrede mot oss.
19Vi er blitt som de som aldri ble hersket over av deg, de på hvem ditt navn ikke var nevnt.
7Vi fortæres av din vrede, og skjelver under din harme.
8Du har latt våre synder være synlige for deg, våre skjulte synder i ditt ansikts lys.
9Vend ditt ansikt bort fra min urett, og fjern alle mine synder.
9Hvorfor er du som en mann tatt på senga, som en kriger ute av stand til å hjelpe? Men du, Herre, er med oss, og vi er kalt ved ditt navn; ikke forlat oss.
3Vi er overveldet av våre synder, men du tilgir dem.
9Men nå har du støtt oss bort og gjort oss til skamme; du drar ikke ut med våre hærer.
6Vi gikk alle vill som sauer; vi vendte oss hver til sin vei, og Herren lot alle våre synder ramme ham.
3Øret har ikke hørt, og øyet har ikke sett, ... noen Gud som deg, som arbeider for den som venter på ham.
9Derfor er vår rettferdighet langt fra oss, og rettferdigheten når oss ikke: vi ser etter lys, men det er bare mørke; etter solens skinnende, men vår vei er i natten.
4Ingen fremmer en rettskaffen sak, eller gir en sann avgjørelse: deres håp er i bedrag, og deres ord er falske; de er med barn med synd, og føder ondskap.
6og sa: Å, min Gud, skam hindrer meg i å løfte blikket mot deg, min Gud: for våre synder har vokst høyere enn våre hoder, og vår ondskap har nådd opp til himmelen.
15Å, Israels Gud, rettferdigheten er din; vi er bare en liten gruppe som er spart fra døden, som i dag: se, vi står foran deg i vår synd; for ingen kan bli stående foran deg på grunn av dette.