Til den ledende musikeren; etter melodien 'Shushan-eduth'. En michtam av David, til undervisning, da han kjempet mot Aram-naharaim og Aram-Zoba, og da Joab kom tilbake og slo tolv tusen av edomittene i Saltdalen. Gud, du har støtt oss bort, du har spredt oss i alle retninger, du var sint; vend deg til oss igjen.
Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss, du har vært vred; vend deg til oss igjen.
Til korlederen. Etter «Sjusjan-Edut». En miktam. Av David. Til lærdom.
Til korlederen. Etter «Sjasjan-Edut». Miktam. Av David. Til å lære.
Til sangeren, etter melodien 'Sushan Edut'; en miktam av David, som skal brukes til vår lærdom.
Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss, du har vært misfornøyd; vend deg til oss igjen.
O Gud, du har forkastet oss, du har spredd oss ut, du har vært misfornøyd; vend deg til oss igjen.
Til sangmesteren; på Sjusan-Edut; en gyllen sang av David, til lærdom;
Til dirigenten. Etter melodien "Lilie". En miktam av David for å undervise.
Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss, du har vært misfornøyd; vend deg tilbake til oss.
O Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss og vært misfornøyd; vend deg om til oss igjen.
Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss, du har vært misfornøyd; vend deg tilbake til oss.
Til korlederen, etter melodien 'Sjalmeches Lilje', en Miktam av David, for å undervise.
For the director, according to 'The Lily of the Testimony,' a Miktam of David, for instruction.
Til koret. Etter Shoshan Edut. En Miktam av David, til undervisning:
Til Sangmesteren; paa Schuschan-Eduth; Davids gyldne (Smykke), til at lære;
To the chief Musician upon Shushan-eduth, Michtam of David, to teach; when he strove with Aram-naharaim and with Aram-zobah, when Joab returned, and smote of Edom in the valley of salt twelve thousand. O God, thou hast cast us off, thou hast scattered us, thou hast been displeased; O turn thyself to us again.
Til den ledende musikeren, etter melodien 'Shushaneduth', en Miktam av David, for å lære; da han kjempet med Aram-naharaim og Aram-zobah, da Joab vendte tilbake og slo tolv tusen av Edom i saltvannsdalen. Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss, du har vært misfornøyd; vend deg til oss igjen.
O God, You have cast us off, You have scattered us, You have been displeased; O turn to us again.
O God, thou hast cast us off, thou hast scattered us, thou hast been displeased; O turn thyself to us again.
Gud, du har forkastet oss. Du har slått oss ned. Du har vært vred. Gjenreis oss igjen.
Til sangmesteren. – ‘Om vitnesbyrdets lilje,’ en hemmelig skatt av David, for å lære, i sin strid med Aram-Naharaim, og med Aram-Zoba, da Joab vendte tilbake og slo Edom i Saltdalen – tolv tusen. Gud, du hadde forlatt oss, du hadde brutt oss ned – du var vred! – men du vender tilbake til oss.
Gud, du har forkastet oss, du har brutt oss ned; du har vært vred, men gjenopprett oss igjen.
For the Chief Musician; set to Shushan Eduth. Michtam of David, to teach; when he strove with Aram-naharaim and with Aram-zobah, and Joab returned, and smote of Edom in the Valley of Salt twelve thousand. O God{H430} thou hast cast us off,{H2186} thou hast broken{H6555} us down; Thou hast been angry;{H599} oh restore us again.{H7725}
To the chief Musician{H5329}{H8764)} upon Shushaneduth{H7802}, Michtam{H4387} of David{H1732}, to teach{H3925}{H8763)}; when he strove{H5327}{H8687)} with Aramnaharaim{H763}{H5104} and with Aramzobah{H760}, when Joab{H3097} returned{H7725}{H8799)}, and smote{H5221}{H8686)} of Edom{H123} in the valley{H1516} of salt{H4417} twelve{H8147}{H6240} thousand{H505}. O God{H430}, thou hast cast us off{H2186}{H8804)}, thou hast scattered{H6555}{H8804)} us, thou hast been displeased{H599}{H8804)}; O turn thyself to us again{H7725}{H8787)}.
O God, thou yt hast cast vs out and scatred vs abrode, thou yt hast bene so sore displeased at vs, coforte vs agayne.
To him that excelleth vpon Shushan Eduth, or Michtam. A Psalme of Dauid to teach. When he fought against Aram Naharaim, & against Aram Zobah, when Ioab returned and slewe twelue thousand Edomites in the salt valley. O God, thou hast cast vs out, thou hast scattered vs, thou hast bene angry, turne againe vnto vs.
To the chiefe musition vpon Susan Eduth, a golden psalme of Dauid, for to teache: (made) when he fought against Mesopotamia and Syria of Stobah, and when Ioab turned backe and slue twelue thousande Edomites in the salt valley.) O Lorde thou hast cast vs out, thou hast dispearsed vs, thou art displeased: O turne thee vnto vs agayne.
¶ To the chief Musician upon Shushaneduth, Michtam of David, to teach; when he strove with Aramnaharaim and with Aramzobah, when Joab returned, and smote of Edom in the valley of salt twelve thousand. O God, thou hast cast us off, thou hast scattered us, thou hast been displeased; O turn thyself to us again.
> God, you have rejected us. You have broken us down. You have been angry. Restore us, again.
To the Overseer. -- `Concerning the Lily of Testimony,' a secret treasure of David, to teach, in his striving with Aram-Naharaim, and with Aram-Zobah, and Joab turneth back and smiteth Edom in the valley of Salt -- twelve thousand. O God, Thou hadst cast us off, Thou hadst broken us -- hadst been angry! -- Thou dost turn back to us.
[For the Chief Musician; set to Shushan Eduth. Michtam of David, to teach; when he strove with Aram-naharaim and with Aram-zobah, and Joab returned, and smote of Edom in the Valley of Salt twelve thousand]. O God thou hast cast us off, thou hast broken us down; Thou hast been angry; oh restore us again.
O God thou hast cast us off, thou hast broken us down; Thou hast been angry; oh restore us again.
God, you have rejected us. You have broken us down. You have been angry. Restore us, again.
For the music director; according to the shushan-eduth style; a prayer of David written to instruct others. It was written when he fought against Aram Naharaim and Aram-Zobah. That was when Joab turned back and struck down 12,000Edomites in the Valley of Salt. O God, you have rejected us. You suddenly turned on us in your anger. Please restore us!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Hvorfor har du glemt oss for alltid? Hvorfor har du vendt deg bort fra oss så lenge?
21 Før oss tilbake til deg, Herre, så vi kan vende om; gjør dagene nye for oss som i tidligere tider.
22 Men du har helt forlatt oss; du er fylt av vrede mot oss.
1 Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor er din vrede som ild mot de fårene som du tar deg av?
10 Har ikke du støtt oss bort, Gud? Og du har ikke gått med våre hærer.
11 Gi oss hjelp i vår nød, for det er ingen hjelp i mennesker.
2 Ved din makt skjelver og brytes jorden; gjør den sterk igjen, for den er ustabil.
11 Har du ikke sendt oss bort fra deg, Gud? Og du går ikke med våre hærer.
9 Men nå har du støtt oss bort og gjort oss til skamme; du drar ikke ut med våre hærer.
10 Derfor snur vi oss for angriperen, og de som hater oss, tar vårt bytte for seg selv.
11 Du har gjort oss som sauer til slakt; vi er spredt blant folkene.
45 Du har gjort oss som avfall og ubrukelige blant folkene.
3 Du var ikke lenger sint: du vendte deg bort fra din brennende vrede.
4 Kom tilbake til oss, Gud vår frelser, og vær ikke lenger sint på oss.
5 Vil du fortsette å være sint på oss for alltid? Vil du beholde din vrede gjennom alle generasjonene?
6 Vil du ikke gi oss liv igjen, så ditt folk kan glede seg i deg?
6 Du gjør oss til en årsak til krig blant våre naboer; våre fiender ler av oss.
7 Kom tilbake, hærskarenes Gud; la oss se ditt strålende ansikt, og la oss bli frelst.
3 Kom tilbake, Gud; la oss se ditt strålende ansikt, og la oss bli frelst.
4 Herre Gud, hærskarenes Gud, hvor lenge vil din vrede brenne mot ditt folk?
17 Herre, hvorfor sender du oss bort fra dine veier, gjør våre hjerter harde, så vi ikke frykter deg? Vend tilbake, for dine tjeneres skyld, ellerke for din arv.
2 Du er min styrkes Gud; hvorfor har du støtt meg bort? Hvorfor må jeg gå omkring i sorg på grunn av mine fienders angrep?
7 Men nå, Herre, du er vår far; vi er jorden, og du er vår skaper; vi er alle dine henders verk.
19 Selv om du lar oss bli knust i jaktenes land, selv om vi er dekket av den mørkeste skygge.
20 Om din Guds navn har blitt glemt av vår tanke, eller om våre hender har vært strukket ut mot en fremmed gud,
18 Så vil vi ikke vende oss bort fra deg; hold oss i live, så vil vi lovsynge ditt navn.
19 Kom tilbake, Herre, hærskarenes Gud; la oss se ditt strålende ansikt, og la oss bli frelst.
42 Vi har gjort galt og gått mot din lov; vi har ikke fått din tilgivelse.
43 Dekket av vrede har du jaget oss, uten nåde;
6 Vend tilbake til ham som har blitt så dypt krenket av Israels barn.
10 På grunn av din vrede og harme, for jeg har blitt opphøyd og så kastet ned av deg.
23 Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp! Kom til vår hjelp, gi oss ikke opp for alltid.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, hvorfor gir du ingen tanke til vår nød og vår grusomme tilstand?
12 []
19 Har du fullstendig gitt opp Juda? Er din sjel vendt bort fra Sion? Hvorfor har du gitt oss slag som ingen kan helbrede? Vi ventet på fred, men ingen gode ting kom; og på en tid med velstand, men det var bare stor frykt.
20 Vi er bevisste, Herre, på vår synd og forfedres misgjerning: vi har gjort ondt mot deg.
21 Bli ikke vendt bort fra oss i avsky, for ditt navns skyld; legg ikke skam på din herlighets trone: husk oss, la ikke din pakt med oss bli brutt.
38 Men du har forkastet ham i vrede; du har vært sint på kongen du valgte.
9 Dine hellige byer har blitt ødelagt, Sion har blitt ødelagt, Jerusalem er en masse av sammenraste murer.
17 Alt dette har kommet over oss, men fremdeles har vi husket deg; vi har ikke vært usanne mot ditt ord.
8 Husk, Herre, det ord du ga din tjener Moses og sa: Dersom dere synder, vil jeg spre dere blant folkeslagene.
1 <Til den ledende musikeren, for strengeinstrumenter, på Sheminit. En salme av David.> Å, Herre, vær ikke bitter mot meg i din vrede; ikke straff meg i din lidenskaps hete.
1 Til sangmesteren. En salme av Korahs barn. Herre, du var god mot ditt land: du endret Jakobs skjebne.
14 Skal vi igjen gå mot dine befalinger, ta hustruer fra folket som gjør disse avskyelige tingene? Ville du ikke da være sint på oss, til vår ødeleggelse var fullstendig, til det ikke var en eneste tilbake som slapp unna?
13 Du har gjort oss til skam for våre naboer, til hån og spott for dem rundt oss.
1 Herre, husk hva som har skjedd med oss: se vår skam.
1 Hvorfor holder du deg langt borte, Herre? Hvorfor viser du deg ikke i tider med nød?
40 La oss undersøke og prøve våre veier, og vende oss til Herren;
7 Vil Herren avvise meg for alltid? Vil hans godhet opphøre?
9 Hvorfor er du som en mann tatt på senga, som en kriger ute av stand til å hjelpe? Men du, Herre, er med oss, og vi er kalt ved ditt navn; ikke forlat oss.