Jeremia 48:20
Moab er blitt til skamme, hun er knust: la høylytte klager høres, rop om hjelp; gi nyhetene i Arnon, at Moab er blitt ødelagt.
Moab er blitt til skamme, hun er knust: la høylytte klager høres, rop om hjelp; gi nyhetene i Arnon, at Moab er blitt ødelagt.
Moab er til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør det ved Arnon: Moab er ødelagt.
Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.
Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
Hyl og skrik! Si til Arnon at Moab er lagt øde.
Moab er gjort til skamme; for den er brutt sammen. Hyl og gråt, fortell det i Arnon, for Moab er ødelagt.
Moab er forvirret; for den er knust: jamre og gråt; fortell det i Arnon, at Moab er ødelagt.
Moab er gjort til skamme, for det er knust; rop og skrik, kunngjør i Arnon at Moab er ødelagt.
Moab er ydmyket, for det er knust. Rop og skrik, fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
Moab er ydmyket, for det er ødelagt. Ul og rop, fortell det i Arnon, at Moab er plundret.
Moab er forvirret, for den er brutt ned. Hul og rop, og fortell i Arnon at Moab er ødelagt.
Moab er ydmyket, for det er ødelagt. Ul og rop, fortell det i Arnon, at Moab er plundret.
Moab er gjort til skamme, for hun er brutt ned. Hyl og rop! Forkynn ved Arnon at Moab er ødelagt.
Moab is put to shame, for it is shattered. Wail and cry out! Proclaim at the Arnon that Moab is destroyed.
Moab er til skamme, for det er knust. Jamre og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
Moab er beskjæmmet, fordi den er knust, hyler og skriger; kundgjører det i Arnon, at Moab er ødelagt.
Moab is confounded; for it is broken down: howl and cry; tell ye it in Arnon, that Moab is spoiled,
Moab er forvirret; for det er ødelagt. Hyl og rop; fortell det i Arnon at Moab er ødelagt.
Moab is confounded, for it is broken down. Howl and cry; tell it in Arnon, that Moab is plundered.
Moab is confounded; for it is broken down: howl and cry; tell ye it in Arnon, that Moab is spoiled,
Moab er skuffet; for det er brutt ned: klag og rop; fortell det ved Arnon, at Moab er lagt øde.
Moab er til skamme, for det er ødelagt. Hyl og rop, kunngjør ved Arnon at Moab er plyndret.
Moab er blitt til skamme; for det er slått ned: klag og rop; fortell det ved Arnon, at Moab er ødelagt.
Moab{H4124} is put to shame;{H3001} for it is broken down:{H2865} wail{H3213} and cry;{H2199} tell{H5046} ye it by the Arnon,{H769} that Moab{H4124} is laid waste.{H7703}
Moab{H4124} is confounded{H3001}{(H8689)}; for it is broken down{H2865}{(H8804)}: howl{H3213}{(H8685)} and cry{H2199}{(H8798)}; tell{H5046}{(H8685)} ye it in Arnon{H769}, that Moab{H4124} is spoiled{H7703}{(H8795)},
O, Moab is confounded and ouercome. Mourne and crie, tell it out at Arnon, that Moab is destroyed.
Moab is cofouded: for it is destroied: howle, and cry, tell ye it in Arnon, that Moab is made waste,
Oh Moab is confounded and ouercome: mourne and crye, tell it out at Arnon, that Moab is destroyed.
Moab is confounded; for it is broken down: howl and cry; tell ye it in Arnon, that Moab is spoiled,
Moab is disappointed; for it is broken down: wail and cry; tell you it by the Arnon, that Moab is laid waste.
Put to shame hath been Moab, For it hath been broken down, Howl and cry, declare ye in Arnon, For spoiled is Moab,
Moab is put to shame; for it is broken down: wail and cry; tell ye it by the Arnon, that Moab is laid waste.
Moab is put to shame; for it is broken down: wail and cry; tell ye it by the Arnon, that Moab is laid waste.
Moab is disappointed; for it is broken down: wail and cry; tell it by the Arnon, that Moab is laid waste.
They will answer,‘Moab is disgraced, for it has fallen! Wail and cry out in mourning! Announce along the Arnon River that Moab has been destroyed.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38 På alle takene i Moab og i gatene er det gråt overalt; for Moab er slått i stykker som et kar det ikke er glede i, sier Herren.
39 Hvorledes er det knust! Hvordan er Moabs rygg vendt i skam! Så vil Moab bli til latter og frykt for alle rundt om ham.
40 For Herren har sagt: Se, han kommer som en ørn i flukt, spredt vingene sine over Moab.
41 Keriot er tatt, og de sterke stedene er tvunget, og Moabs krigeres hjerter på den dagen vil være som hjertet til en kvinne i fødselsveer.
42 Og Moab vil komme til en ende som et folk, fordi han har løftet seg mot Herren.
43 Frykt, døden og nettet har kommet over deg, Moabs folk, sier Herren.
1 Om Moab. Herren over hærskarene, Israels Gud, har sagt: Sorg over Nebo, for det er ødelagt; Kiriataim er gjort til skamme og er tatt: den sterke byen er i skam og brutt ned.
2 Moabs lovprisning er slutt, så også for Hesjbon, der ondskap er planlagt mot henne; kom, la oss gjøre ende på henne som nasjon. Men din munn skal lukkes, Madmen; sverdet vil forfølge deg.
3 Lyden av gråt høres fra Horonaim, ødeleggelse og stor øde!
4 Moab er knust; hennes rop har nådd Soar.
5 På Luhits helling vil de gå opp, gråtende hele veien; for på veien ned til Horonaim har ødeleggelsens rop nådd deres ører.
24 og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, både fjern og nær.
25 Moabs horn er avskåret, og hans arm er brukket, sier Herren.
26 Gjør ham beruset, for hans hjerte har løftet seg mot Herren: og Moab vil rulle i sitt oppkast, og alle vil latterliggjøre ham.
7 Derfor vil alle i Moab gi sørgerop for Moab: nedslått til jorden, vil de gråte for mennene i Kir-Hareset.
13 Og Moab vil bli til skamme på grunn av Kamos, som Israels barn ble til skamme på grunn av Betel, deres håp.
14 Hvordan sier du: Vi er krigere og sterke slåsskjemper?
15 Den som gjør ende på Moab, har gått mot henne; og de beste av hennes unge menn har gått til sin død, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene.
16 Moabs skjebne er nær, og ulykker kommer raskt over ham.
17 Alle dere som er omkring ham, sørg over ham, og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brukket, den vakre grenen!
18 Gå ned fra din herlighet, Dibon-folk, og sett dere i avfallets sted; for Moabs angriper har gått opp mot deg, og ødeleggelse er sendt på dine sterke steder.
19 Aroers datter, stå vakt ved veien og spør dem som flykter, og henne som har kommet trygt unna, si: Hva har skjedd?
1 Budskapet om Moab. På en natt har Ar i Moab blitt ødelagt og er ikke lenger å se; på en natt har Kir i Moab blitt lagt i ruiner og er ikke lenger å se.
2 Dibon-datteren har gått opp til høydene, gråtende: Moab løfter sitt skrik av sorg over Nebo og over Medeba: overalt er håret på hodet og ansiktet klippet av.
3 På deres gater kler de seg i sekkelerret: på takene av husene og på offentlige steder er det gråt og bitter klage.
4 Hesjbon roper ut, og Elale; deres stemme når helt til Jahas: derfor skjelver Moabs hjerte; hans sjel skjelver av frykt.
5 Mitt hjerte roper for Moab; folket flykter til Soar og til Eglat-Sjelisjia: for de går opp gråtende langs Luhits skråning; på veien til Horonajim løfter de et ødeleggende skrik.
21 Og straff har kommet over lavlandet; over Holon og Jahza, og over Mefa'at,
8 For skriket har omringet Moabs grenser; så langt som til Eglaim og Beer-Elim.
31 Derfor vil jeg rope over Moab, rope for Moab, ja, for hele Moab; jeg vil sørge for mennene i Kir-Heres.
33 All glede er borte; de er ikke lenger glade for den fruktbare marken og landet Moab; jeg har gjort enden på vinen fra pressekarene: druer blir ikke lenger tråkket med gledens lyder.
34 Gråten fra Hesjbon når til Elale; til Jahaza lyder deres røst; fra Soar til Horonaim og til Eglat-Selisia: for Nimrims vann vil tørke opp.
45 De som flyktet fra frykten, venter under Hesjbons skygge: for en ild har gått ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihons hus, som brenner opp Moabs stolthet og voldsmennenes krone.
46 Sorg er over deg, Moab! Kamosh-folket er beseiret: for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre gjort til tjenere.
47 Men likevel vil jeg forandre Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren.
8 Angriperen vil komme mot hver by, ingen vil være trygge; dalen vil bli ødelagt, og ødeleggelse vil komme over lavlandet, som Herren har sagt.
9 Reis et minnesmerke for Moab, for hun vil gå til grunne fullstendig: og hennes byer vil bli en ødemark, uten noen som bor i dem.
36 Så mitt hjerte lyder for Moab som fløyter, og mitt hjerte lyder som fløyter for mennene i Kir-Heres: for rikdommen han har opparbeidet har tatt slutt.
28 For en ild har gått ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons by, og har ødelagt Ar i Moab og lorden til Arnon-høydene.
29 Ve deg, Moab! Ødeleggelse skal komme over deg, folk av Kemos. Hans sønner har flyktet, og hans døtre har blitt fanger hos Sihon, amorittenes konge.
30 De er beseiret av våre piler. Ødeleggelse har kommet over Heshbon, ja, helt til Dibon. Vi har lagt landet øde til Nofa, som strekker seg til Medeba.
29 Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor stor den er; hvordan han har løftet seg i stolthet og sin høye mening om seg selv, og at hans hjerte er løftet opp.
11 Derfor klinger hjertets strenger for Moab, og jeg er full av sorg for Kir-Heres.
12 Og når Moab stiger opp til høystedet, og ber i huset til sin gud, vil det ikke ha noen effekt.
13 Dette er ordet Herren sa om Moab tidligere.
8 Mine ører har hørt Moabs bitre ord og skamordene til Ammons barn, som de har sagt mot mitt folk, idet de hevet seg opp over grensene til deres land.
9 Derfor, ved mitt liv, sier Herren over hærskarene, Israels Gud, skal Moab virkelig bli som Sodoma og Ammons barn som Gomorra, overlatt til ugress og saltgruver, folketomt for alltid: resten av mitt folk skal ta deres eiendom, mitt folkes overskudd skal ta deres arv.
2 For Moabs døtre vil være som flakkende fugler, som et sted hvor de unge fuglene har flydd fra, ved veiene over Arnon.
2 Jeg vil sende ild over Moab, som skal fortære palassene i Keriot, og Moab skal dø med larm, krigsrop og lyden av basun.