Dommernes bok 11:15

Norsk oversettelse av BBE

Og sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller ammonittenes land;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 2:9 : 9 Og Herren sa til meg: Ikke angrep Moab og gå ikke i krig mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, for jeg har gitt Ar til Lots barn som deres arv.
  • 5 Mos 2:19 : 19 Og når dere nærmer dere landet til Ammons barn, ikke gi dem problemer, og ikke før krig mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av Ammons barns land som deres arv: for jeg har gitt det til Lots barn.
  • 2 Krøn 20:10 : 10 Se nå, ammonittene og moabittene og folket fra Seirs fjell, som du lot være urørt da Israel kom fra Egypt, for de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke;
  • Apg 24:12-13 : 12 De har ikke sett meg i diskusjon med noen i tempelet, eller oppildne folket, verken i synagogene eller i byen: 13 Og de er ikke i stand til å legge frem bevis for alt det de nå anklager meg for.
  • 4 Mos 21:13-15 : 13 Derfra dro de og slo leir på andre siden av Arnon, som ligger i ørkenen ved grensen av amorittenes land. For Arnon er grensen mellom Moab og amorittene. 14 Som det står skrevet i Herrens krigsskrifter: Vaheb i Sufa og Arnons daler, 15 og bakkene i dalene som strekker seg ned til Ar-leiren og berører Moabs grense.
  • 4 Mos 21:27-30 : 27 Derfor sier ordsmakerne: Kom til Heshbon, bygg opp Sihons by og gjør den sterk. 28 For en ild har gått ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons by, og har ødelagt Ar i Moab og lorden til Arnon-høydene. 29 Ve deg, Moab! Ødeleggelse skal komme over deg, folk av Kemos. Hans sønner har flyktet, og hans døtre har blitt fanger hos Sihon, amorittenes konge. 30 De er beseiret av våre piler. Ødeleggelse har kommet over Heshbon, ja, helt til Dibon. Vi har lagt landet øde til Nofa, som strekker seg til Medeba.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    2 Gileads kone fødte sønner, og da sønnene vokste opp, drev de Jefta bort og sa: Du har ingen del i vår fars arv, for du er sønn av en annen kvinne.

    3 Så Jefta flyktet fra brødrene sine og bodde i landet Tob, hvor en gruppe ubrukelige menn sluttet seg til ham og fulgte ham på hans oppdrag.

    4 Etter en tid gikk Ammonittene til krig mot Israel.

    5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro lederne i Gilead for å hente Jefta tilbake fra landet Tob;

    6 Og de sa til Jefta: Kom og bli vår høvding, så vi kan kjempe mot ammonittene.

    7 Men Jefta sa til lederne i Gilead: Var det ikke dere som, i deres hat mot meg, jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg i nødens stund?

    8 Lederne i Gilead sa til Jefta: Det er derfor vi har kommet tilbake til deg; så bli med oss og kjemp mot ammonittene, og vi vil gjøre deg til vår leder over hele Gileads folk.

    9 Da sa Jefta til lederne i Gilead: Hvis dere tar meg med tilbake for å kjempe mot ammonittene, og om Herren gir dem i min hånd, vil dere da gjøre meg til deres leder?

    10 Lederne i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vårt vitne: vi vil gjøre som du sier.

    11 Så dro Jefta med lederne i Gilead, og folket gjorde ham til deres leder og høvding; og Jefta gjentok alt foran Herren i Mispa.

    12 Da sendte Jefta menn til ammonittenes konge og sa: Hva har du mot meg siden du har kommet for å kjempe mot vårt land?

    13 Og ammonittenes konge sa til mennene som Jefta hadde sendt: Fordi Israel, da de kom opp fra Egypt, tok mitt land, fra Arnon til Jabbok og helt til Jordan: gi meg nå de landene tilbake i fred.

    14 Og Jefta sendte igjen til ammonittenes konge,

  • 82%

    26 Mens Israel bodde i Hesjbon og nabobyene og i Aroer og nabobyene og i alle byene ved siden av Arnon i tre hundre år, hvorfor fikk dere dem ikke tilbake i den tiden?

    27 Jeg har derfor ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør galt mot meg ved å kjempe mot meg: må Herren, som er dommer i dag, dømme mellom Israels barn og ammonittenes barn.

    28 Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.

    29 Da kom Herrens ånd over Jefta, han gikk gjennom Gilead og Manasse, og kom til Mispa i Gilead; og fra Mispa i Gilead dro han over til ammonittene.

    30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du gir ammonittene i min hånd,

    31 Så skal den som først kommer ut fra døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre ham som et brennoffer.

    32 Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem; og Herren ga dem i hans hånd.

    33 Og han slo dem fra Aroer til Minnit, erobret tjue byer, helt til Abel-Keramim, og drepte mange. Så ammonittene ble knust foran Israels barn.

  • 79%

    1 Nå kom mennene fra Efraim sammen, tok opp våpen og dro over til Safon. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å føre krig mot ammonittene uten å sende bud til oss for å bli med? Nå vil vi sette fyr på huset ditt over deg.

    2 Og Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i fare, og ammonittene var svært grusomme mot oss. Da jeg sendte bud til dere, ga dere meg ingen hjelp mot dem.

    3 Så da jeg så at det ikke var noen hjelp å få fra dere, satte jeg livet på spill og dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i mine hender. Hvorfor har dere så kommet opp til meg i dag for å føre krig mot meg?

    4 Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og førte krig mot Efraim; og Gileads menn seiret over Efraim.

    5 Gileadittene tok kontroll over vadestedene ved Jordan mot efraimittene. Når noen av Efraims menn forsøkte å flykte og sa: La meg gå over, spurte Gileads menn: Er du en efraimitt? Og hvis han svarte: Nei,

  • 24 Men Israel beseiret ham og erobret hans land fra Arnon til Jabbok, helt til Ammons barn, for Ammons grense var befestet.

  • 74%

    16 Men da de kom opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ødemarken til Rødehavet og kom til Kadesj;

    17 Da sendte Israel bud til Edoms konge og sa: La meg gå gjennom ditt land; men Edoms konge ville ikke høre på dem. På samme måte sendte de bud til Moabs konge, men han ville heller ikke; så Israel ble boende i Kadesj.

    18 Da de gikk gjennom ødemarken rundt Edoms land og Moabs land, kom de til den østlige siden av Moabs land, og slo opp teltene sine på den andre siden av Arnon; de gikk ikke inn i Moabs grenser, for Arnon var Moabs grense.

    19 Og Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon; og Israel sa til ham: La meg gå gjennom ditt land til mitt sted.

  • 19 Og når dere nærmer dere landet til Ammons barn, ikke gi dem problemer, og ikke før krig mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av Ammons barns land som deres arv: for jeg har gitt det til Lots barn.

  • 37 Men dere gikk ikke i nærheten av Ammons barns land, det vil si, på den andre siden av Jabok-elven eller byene i fjellandet, hvor Herren vår Gud hadde sagt vi ikke skulle gå.

  • 1 Om Ammons barn. Dette er Herrens ord: Har ikke Israel sønner? Har han ingen som arver? Hvorfor har da Milkom tatt Gad som sin egen og latt folket hans slå seg ned i byene?

  • 11 Og Herren sa til israelittene: Var det ikke egypterne, amorittene, ammonittene og filistrene

  • 10 Se nå, ammonittene og moabittene og folket fra Seirs fjell, som du lot være urørt da Israel kom fra Egypt, for de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke;

  • 17 Da samlet ammonittene seg og gjorde seg klar til kamp i Gilead. Og israelittene samlet seg og gjorde seg klar i Mispa.

  • 9 Og Herren sa til meg: Ikke angrep Moab og gå ikke i krig mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, for jeg har gitt Ar til Lots barn som deres arv.

  • 71%

    22 Hele amorittenes grense ble deres, fra Arnon til Jabbok og fra ødemarken til Jordan.

    23 Så nå har Herren, Israels Gud, tatt deres land fra amorittene og gitt det til sitt folk Israel; skal dere da ha det?

  • 10 Til østfolket har jeg gitt Ammon som arv, så det ikke skal være minne om henne blant nasjonene:

  • 21 Og Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, og sa,

  • 9 Og ammonittene gikk over Jordan for å føre krig mot Juda, Benjamin og Efraims hus; og Israel var i stor nød.