Dommernes bok 11:32

Norsk oversettelse av BBE

Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem; og Herren ga dem i hans hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 1:4 : 4 Juda dro opp, og Herren ga kanaanittene og perisittene i deres hender; de slo ti tusen menn i Bezek.
  • Dom 2:18 : 18 Og hver gang Herren ga dem en dommer, var Herren med dommeren, og frelste dem fra fiendenes hender så lenge dommeren levde; for Herren ble rørt av deres klager over dem som var grusomme mot dem.
  • Dom 3:10 : 10 Herrens ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel, og dro ut i krig. Og Herren overga Kusan-Risjatajim, kongen av Mesopotamia, i hans hender, og han vant over ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    27Jeg har derfor ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør galt mot meg ved å kjempe mot meg: må Herren, som er dommer i dag, dømme mellom Israels barn og ammonittenes barn.

    28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.

    29Da kom Herrens ånd over Jefta, han gikk gjennom Gilead og Manasse, og kom til Mispa i Gilead; og fra Mispa i Gilead dro han over til ammonittene.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du gir ammonittene i min hånd,

    31Så skal den som først kommer ut fra døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre ham som et brennoffer.

  • 83%

    1Nå kom mennene fra Efraim sammen, tok opp våpen og dro over til Safon. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å føre krig mot ammonittene uten å sende bud til oss for å bli med? Nå vil vi sette fyr på huset ditt over deg.

    2Og Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i fare, og ammonittene var svært grusomme mot oss. Da jeg sendte bud til dere, ga dere meg ingen hjelp mot dem.

    3Så da jeg så at det ikke var noen hjelp å få fra dere, satte jeg livet på spill og dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i mine hender. Hvorfor har dere så kommet opp til meg i dag for å føre krig mot meg?

    4Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og førte krig mot Efraim; og Gileads menn seiret over Efraim.

  • 81%

    1Nå var Jefta, gileaditten, en stor kriger; han var sønn av en løsaktig kvinne, og Gilead var hans far.

    2Gileads kone fødte sønner, og da sønnene vokste opp, drev de Jefta bort og sa: Du har ingen del i vår fars arv, for du er sønn av en annen kvinne.

    3Så Jefta flyktet fra brødrene sine og bodde i landet Tob, hvor en gruppe ubrukelige menn sluttet seg til ham og fulgte ham på hans oppdrag.

    4Etter en tid gikk Ammonittene til krig mot Israel.

    5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro lederne i Gilead for å hente Jefta tilbake fra landet Tob;

    6Og de sa til Jefta: Kom og bli vår høvding, så vi kan kjempe mot ammonittene.

  • 80%

    8Lederne i Gilead sa til Jefta: Det er derfor vi har kommet tilbake til deg; så bli med oss og kjemp mot ammonittene, og vi vil gjøre deg til vår leder over hele Gileads folk.

    9Da sa Jefta til lederne i Gilead: Hvis dere tar meg med tilbake for å kjempe mot ammonittene, og om Herren gir dem i min hånd, vil dere da gjøre meg til deres leder?

    10Lederne i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vårt vitne: vi vil gjøre som du sier.

    11Så dro Jefta med lederne i Gilead, og folket gjorde ham til deres leder og høvding; og Jefta gjentok alt foran Herren i Mispa.

    12Da sendte Jefta menn til ammonittenes konge og sa: Hva har du mot meg siden du har kommet for å kjempe mot vårt land?

    13Og ammonittenes konge sa til mennene som Jefta hadde sendt: Fordi Israel, da de kom opp fra Egypt, tok mitt land, fra Arnon til Jabbok og helt til Jordan: gi meg nå de landene tilbake i fred.

    14Og Jefta sendte igjen til ammonittenes konge,

    15Og sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller ammonittenes land;

  • 80%

    33Og han slo dem fra Aroer til Minnit, erobret tjue byer, helt til Abel-Keramim, og drepte mange. Så ammonittene ble knust foran Israels barn.

    34Da kom Jefta tilbake til huset sitt i Mispa, og hans datter kom ut for å møte ham med musikk og dans; hun var hans eneste barn; han hadde ingen andre sønner eller døtre.

    35Da han så henne, ble han lammet av sorg og sa: Åh! min datter! Jeg er knust av sorg, og det er du som er hovedårsaken til min ulykke; for jeg har avlagt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

    36Og hun sa til ham: Min far, du har avlagt et løfte til Herren; gjør deretter med meg som du har sagt, for Herren har gitt dine fiender, Ammonittene, i din hånd.

  • 9Og ammonittene gikk over Jordan for å føre krig mot Juda, Benjamin og Efraims hus; og Israel var i stor nød.

  • 8Og Herren ga dem i Israels hender, og de overvant dem og drev dem tilbake til det store Sidon og til Misrefot-Majim og inn i Mizpas dal mot øst; og de drepte dem alle, ingen unnslapp.

  • 24Men Israel beseiret ham og erobret hans land fra Arnon til Jabbok, helt til Ammons barn, for Ammons grense var befestet.

  • 16Og Israels barn flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hender.

  • 21Og Herren, Israels Gud, ga Sihon og hele hans folk i Israels hender, og de overvant dem; så hele amorittenes land, folket i det landet, ble Israels.

  • 28Han sa til dem: «Følg meg, for Herren har gitt moabittene, deres fiender, i deres hender.» Så fulgte de etter ham og tok vadestedene ved Jordan mot Moab, og lot ingen komme over.

  • 11Så gikk dere over Jordan og kom til Jeriko; og mennene i Jeriko kjempet mot dere, sammen med amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene; og jeg ga dem i deres hender.

  • 17Da samlet ammonittene seg og gjorde seg klar til kamp i Gilead. Og israelittene samlet seg og gjorde seg klar i Mispa.

  • 11Og Herren sa til israelittene: Var det ikke egypterne, amorittene, ammonittene og filistrene

  • 7Nå var Jefta dommer i Israel i seks år. Jefta gileaditten døde, og kroppen hans ble lagt til hvile i hans by, Mispa i Gilead.

  • 48Han gjorde store bragder og slo amalekittene og befridde Israel fra dem som hadde plyndret dem.

  • 33Og Herren vår Gud ga ham i våre hender; og vi overvant ham og hans sønner og hele hans folk.

  • 11Så sendte Herren Jerubba'al, Barak, Jefta og Samuel og fridde dere fra de som kjempet mot dere på alle sider, og gjorde dere trygge.

  • 8Da kom Amalek og angrep Israel i Rephidim.

  • 4Herren vil gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og med deres land, som han ødela.

  • 1Omtrent en måned senere kom Nahas, ammonitten, og stilte sitt folk opp for å angripe Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en avtale med oss, så skal vi bli dine tjenere.

  • 33Da samlet alle midianittene og amalekittene og folkene fra øst seg sammen og slo opp leir i Jisreeldalen.

  • 13Og Josva slo Amalek og hans folk med sverdets egg.