Dommerne 11:32
Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem; og Herren ga dem i hans hånd.
Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem; og Herren ga dem i hans hånd.
Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
Så dro Jefta over mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe, og Herren ga dem i hans hender.
Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
Da skal det skje at hva som helst som kommer ut av dørene til mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer."
Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
Så gikk Jefta i kamp mot ammonittene, og Herren lot dem falle i hans hender.
Så dro Jefta til Ammon-folket for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
Slik dro Jefta for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i hans hender.
Så dro Jefta til Ammon-folket for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
Jefta dro så mot ammonittene og kjempet mot dem. Herren gav dem i hans hånd.
Then Jephthah crossed over to fight the Ammonites, and the Lord gave them into his hands.
Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
Saa drog Jephthah over til Ammons Børn for at stride imod dem, og Herren gav dem i hans Haand.
So Jephthah passed over unto the children of Ammon to fight against them; and the LORD delivered them into his hands.
Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
So Jephthah advanced towards the children of Ammon to fight against them; and the LORD delivered them into his hands.
So Jephthah passed over unto the children of Ammon to fight against them; and the LORD delivered them into his hands.
Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overga dem i hans hånd.
Jefta dro så ut for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i hans hender.
Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
So Jephthah{H3316} passed over{H5674} unto the children{H1121} of Ammon{H5983} to fight{H3898} against them; and Jehovah{H3068} delivered{H5414} them into his hand.{H3027}
So Jephthah{H3316} passed over{H5674}{(H8799)} unto the children{H1121} of Ammon{H5983} to fight{H3898}{(H8736)} against them; and the LORD{H3068} delivered{H5414}{(H8799)} them into his hands{H3027}.
So Iephthae wente vpon the children of Ammon, to fighte against them. And ye LORDE gaue them in to his hande,
And so Iphtah went vnto the children of Ammon to fight against them, and the Lord deliuered them into his handes.
And so Iephthah went vnto the children of Ammon to fight agaynst them, and the Lorde deliuered them into his handes.
So Jephthah passed over unto the children of Ammon to fight against them; and the LORD delivered them into his hands.
So Jephthah passed over to the children of Ammon to fight against them; and Yahweh delivered them into his hand.
And Jephthah passeth over unto the Bene-Ammon to fight against them, and Jehovah giveth them into his hand,
So Jephthah passed over unto the children of Ammon to fight against them; and Jehovah delivered them into his hand.
So Jephthah passed over unto the children of Ammon to fight against them; and Jehovah delivered them into his hand.
So Jephthah passed over to the children of Ammon to fight against them; and Yahweh delivered them into his hand.
Jephthah approached the Ammonites to fight with them, and the LORD handed them over to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Jeg har derfor ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør galt mot meg ved å kjempe mot meg: må Herren, som er dommer i dag, dømme mellom Israels barn og ammonittenes barn.
28 Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
29 Da kom Herrens ånd over Jefta, han gikk gjennom Gilead og Manasse, og kom til Mispa i Gilead; og fra Mispa i Gilead dro han over til ammonittene.
30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du gir ammonittene i min hånd,
31 Så skal den som først kommer ut fra døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre ham som et brennoffer.
1 Nå kom mennene fra Efraim sammen, tok opp våpen og dro over til Safon. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å føre krig mot ammonittene uten å sende bud til oss for å bli med? Nå vil vi sette fyr på huset ditt over deg.
2 Og Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i fare, og ammonittene var svært grusomme mot oss. Da jeg sendte bud til dere, ga dere meg ingen hjelp mot dem.
3 Så da jeg så at det ikke var noen hjelp å få fra dere, satte jeg livet på spill og dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i mine hender. Hvorfor har dere så kommet opp til meg i dag for å føre krig mot meg?
4 Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og førte krig mot Efraim; og Gileads menn seiret over Efraim.
1 Nå var Jefta, gileaditten, en stor kriger; han var sønn av en løsaktig kvinne, og Gilead var hans far.
2 Gileads kone fødte sønner, og da sønnene vokste opp, drev de Jefta bort og sa: Du har ingen del i vår fars arv, for du er sønn av en annen kvinne.
3 Så Jefta flyktet fra brødrene sine og bodde i landet Tob, hvor en gruppe ubrukelige menn sluttet seg til ham og fulgte ham på hans oppdrag.
4 Etter en tid gikk Ammonittene til krig mot Israel.
5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro lederne i Gilead for å hente Jefta tilbake fra landet Tob;
6 Og de sa til Jefta: Kom og bli vår høvding, så vi kan kjempe mot ammonittene.
8 Lederne i Gilead sa til Jefta: Det er derfor vi har kommet tilbake til deg; så bli med oss og kjemp mot ammonittene, og vi vil gjøre deg til vår leder over hele Gileads folk.
9 Da sa Jefta til lederne i Gilead: Hvis dere tar meg med tilbake for å kjempe mot ammonittene, og om Herren gir dem i min hånd, vil dere da gjøre meg til deres leder?
10 Lederne i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vårt vitne: vi vil gjøre som du sier.
11 Så dro Jefta med lederne i Gilead, og folket gjorde ham til deres leder og høvding; og Jefta gjentok alt foran Herren i Mispa.
12 Da sendte Jefta menn til ammonittenes konge og sa: Hva har du mot meg siden du har kommet for å kjempe mot vårt land?
13 Og ammonittenes konge sa til mennene som Jefta hadde sendt: Fordi Israel, da de kom opp fra Egypt, tok mitt land, fra Arnon til Jabbok og helt til Jordan: gi meg nå de landene tilbake i fred.
14 Og Jefta sendte igjen til ammonittenes konge,
15 Og sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller ammonittenes land;
33 Og han slo dem fra Aroer til Minnit, erobret tjue byer, helt til Abel-Keramim, og drepte mange. Så ammonittene ble knust foran Israels barn.
34 Da kom Jefta tilbake til huset sitt i Mispa, og hans datter kom ut for å møte ham med musikk og dans; hun var hans eneste barn; han hadde ingen andre sønner eller døtre.
35 Da han så henne, ble han lammet av sorg og sa: Åh! min datter! Jeg er knust av sorg, og det er du som er hovedårsaken til min ulykke; for jeg har avlagt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
36 Og hun sa til ham: Min far, du har avlagt et løfte til Herren; gjør deretter med meg som du har sagt, for Herren har gitt dine fiender, Ammonittene, i din hånd.
9 Og ammonittene gikk over Jordan for å føre krig mot Juda, Benjamin og Efraims hus; og Israel var i stor nød.
8 Og Herren ga dem i Israels hender, og de overvant dem og drev dem tilbake til det store Sidon og til Misrefot-Majim og inn i Mizpas dal mot øst; og de drepte dem alle, ingen unnslapp.
24 Men Israel beseiret ham og erobret hans land fra Arnon til Jabbok, helt til Ammons barn, for Ammons grense var befestet.
16 Og Israels barn flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hender.
21 Og Herren, Israels Gud, ga Sihon og hele hans folk i Israels hender, og de overvant dem; så hele amorittenes land, folket i det landet, ble Israels.
28 Han sa til dem: «Følg meg, for Herren har gitt moabittene, deres fiender, i deres hender.» Så fulgte de etter ham og tok vadestedene ved Jordan mot Moab, og lot ingen komme over.
11 Så gikk dere over Jordan og kom til Jeriko; og mennene i Jeriko kjempet mot dere, sammen med amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene; og jeg ga dem i deres hender.
17 Da samlet ammonittene seg og gjorde seg klar til kamp i Gilead. Og israelittene samlet seg og gjorde seg klar i Mispa.
11 Og Herren sa til israelittene: Var det ikke egypterne, amorittene, ammonittene og filistrene
7 Nå var Jefta dommer i Israel i seks år. Jefta gileaditten døde, og kroppen hans ble lagt til hvile i hans by, Mispa i Gilead.
48 Han gjorde store bragder og slo amalekittene og befridde Israel fra dem som hadde plyndret dem.
33 Og Herren vår Gud ga ham i våre hender; og vi overvant ham og hans sønner og hele hans folk.
11 Så sendte Herren Jerubba'al, Barak, Jefta og Samuel og fridde dere fra de som kjempet mot dere på alle sider, og gjorde dere trygge.
8 Da kom Amalek og angrep Israel i Rephidim.
4 Herren vil gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og med deres land, som han ødela.
1 Omtrent en måned senere kom Nahas, ammonitten, og stilte sitt folk opp for å angripe Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en avtale med oss, så skal vi bli dine tjenere.
33 Da samlet alle midianittene og amalekittene og folkene fra øst seg sammen og slo opp leir i Jisreeldalen.
13 Og Josva slo Amalek og hans folk med sverdets egg.