Klagesangene 1:9
I hennes skjørter var hennes urene veier; hun tenkte ikke på sin ende; og hennes fall har vært en forundring; hun har ingen trøster: se hennes sorg, Herre, for angriperen er opphøyet.
I hennes skjørter var hennes urene veier; hun tenkte ikke på sin ende; og hennes fall har vært en forundring; hun har ingen trøster: se hennes sorg, Herre, for angriperen er opphøyet.
Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.
Hennes urenhet henger ved skjørtene. Hun tenkte ikke på sin framtid, og hun falt forferdelig. Ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
Hennes urenhet er festet på folkets klær; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hennes fall kom brått, og det finnes ingen som trøster henne. Se på min lidelse, Herre, for fienden har vært grusom.
Hennes skitt klenger i skjørtene; hun husket ikke sin siste ende. Derfor falt hun forunderlig. Hun har ingen til å trøste henne. Herre, se min elendighet, for fienden har forstørret seg.
Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun husker ikke sin undergang; derfor falt hun, fortvilet; hun hadde ingen til å trøste seg.
Hennes urenhet var på hennes slep, hun tenkte ikke på sin skjebne, derfor falt hun utrolig. Det er ingen som trøster henne. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
Hennes skitt sitter i faldene hennes; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hun falt fjellvidt, og ingen trøster henne. 'Se, Herre, min nød, for fienden triumferer!'
Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
Hennes urenhet er synlig ved hennes skjørt, og hun husker ikke sitt endelige mål; derfor har hun falt forferdelig, uten noen trøster. O HERRE, se min nød, for fienden har opphøyet seg.
Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
Hennes urenhet sattes på hennes hemmer, hun grenset ikke sin siste tid, og hun sank uforståelig dypt. Ingen trøster henne. Herre, se min nød, for fienden triumferer.
Her uncleanness clings to her skirts; she did not consider her future. Her fall was astounding; there was no one to comfort her. "Look, LORD, on my affliction, for the enemy has triumphed."
Hennes urenhet er på skjørtene hennes, hun tenkte ikke på sin fremtid. Derfor gikk hun ned på en underfull måte, ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
Dens Ureenhed var paa dens Sømme, den kom ikke sit Yderste ihu, og den er nedfaren i underlige (Maader, der er) Ingen, som trøster den; Herre! see min Elendighed, thi Fjenden gjorde sig stor.
Her filthiness is in her skirts; she remembereth not her st end; therefore she came down wonderfully: she had no comforter. O LORD, behold my affliction: for the enemy hath magnified himself.
Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun tenker ikke på sitt endelikt; derfor er hun falt underlig: hun har ingen som trøster henne. Å Herre, se min nød: for fienden har opphøyd seg.
Her filthiness is in her skirts; she does not remember her last end; therefore she came down astonishingly: she had no comforter. O LORD, behold my affliction, for the enemy has magnified himself.
Her filthiness is in her skirts; she remembereth not her last end; therefore she came down wonderfully: she had no comforter. O LORD, behold my affliction: for the enemy hath magnified himself.
Hennes urenhet var i hennes skjørt; hun husket ikke sin siste ende; Derfor har hun falt forbausende; hun har ingen trøster: Se, Herre, min nød; for fienden har gjort seg stor.
Hennes urenhet er i skjørtene hennes. Hun husket ikke sin skjebne, og hun falt forferdelig. Ingen gir henne trøst. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg gjeldende.
Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.
Her filthiness was in her skirts; she remembered not her latter end; Therefore is she come down wonderfully; she hath no comforter: Behold, O Jehovah, my affliction; for the enemy hath magnified himself.
Her filthiness is in her skirts; she remembereth not her last end; therefore she came down wonderfully: she had no comforter. O LORD, behold my affliction: for the enemy hath magnified himself.
Hir skyrtes are defyled, she remebred not what wolde folowe: therfore is hir fall so greate, and there is no ma to comforte her. O LORDE, cosidre my trouble, for myne enemie hath the vpper honde.
Her filthinesse is in her skirts: she remembred not her last ende, therefore she came downe wonderfully: she had no comforter: O Lorde, behold mine affliction: for the enemie is proud.
Her skirtes are defiled, she remembred not her last ende, therfore is her fall so wonderfull, and there is no man to comfort her: O Lorde consider my trouble, for myne enemie hath the vpper hande.
Her filthiness [is] in her skirts; she remembereth not her last end; therefore she came down wonderfully: she had no comforter. O LORD, behold my affliction: for the enemy hath magnified [himself].
Her filthiness was in her skirts; she didn't remember her latter end; Therefore is she come down wonderfully; she has no comforter: See, Yahweh, my affliction; for the enemy has magnified himself.
Her uncleanness `is' in her skirts, She hath not remembered her latter end, And she cometh down wonderfully, There is no comforter for her. See, O Jehovah, mine affliction, For exerted himself hath an enemy.
Her filthiness was in her skirts; she remembered not her latter end; Therefore is she come down wonderfully; she hath no comforter: Behold, O Jehovah, my affliction; for the enemy hath magnified himself.
Her filthiness was in her skirts; she remembered not her latter end; Therefore is she come down wonderfully; she hath no comforter: Behold, O Jehovah, my affliction; for the enemy hath magnified himself.
Her filthiness was in her skirts; she didn't remember her latter end; therefore is she come down wonderfully; she has no comforter: see, Yahweh, my affliction; for the enemy has magnified himself.
ט(Tet) Her menstrual flow has soiled her clothing; she did not consider the consequences of her sin. Her demise was astonishing, and there was no one to comfort her. She cried,“Look, O LORD, on my affliction because my enemy boasts!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Se henne sitte alene, byen som en gang var full av folk! Hun som var mektig blant nasjonene, er blitt som en enke! Hun som var en fyrstinne blant landene, har kommet under tvangsarbeidets åk!
2Hun sørger bittert om natten, og ansiktet er vått av tårer; blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne: alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
3Juda er tatt som fange på grunn av plage og hardt arbeid; hennes bosted er blant nasjonene, hun finner ingen hvile: alle hennes forfølgere har innhentet henne på trange steder.
4Sions veier er sørgmodige, for ingen kommer til de hellige møtene; alle hennes porter er øde, prestene sukker tungt: hennes jomfruer er foruroliget, og det er bittert for henne.
5De som er mot henne har blitt lederen, alt går godt for hennes fiender; for Herren har sendt sorg over henne på grunn av de mange syndene hennes: hennes unge barn har gått bort som fanger foran angriperen.
6All hennes prakt har forsvunnet fra Sions datter: hennes fyrster er blitt som hjorter uten beite, og de flykter uten styrke foran angriperen.
7Jerusalem minnes i sine sorgfulle og omvandrende dager alle de ønskelige tingene hun hadde i tidligere dager; da hennes folk kom under hennes fiendes makt og hun ingen hjelper hadde, så angriperne sin vilje oppfylt over henne og gjorde narr av hennes ødeleggelse.
8Stor er Jerusalems synd; av denne grunn er hun blitt en uren ting: alle som æret henne ser ned på henne, fordi de har sett hennes skam: nå, mens hun sukker dypt, har hun vendt tilbake.
10Hennes fiendes hånd er utstrakt over alle hennes ønskede ting; for hun har sett at nasjonene har kommet inn i hennes hellige sted, de som du ga ordre om at de ikke skulle komme til folkets møte.
11Mens de sukker dypt, leter alle hennes folk etter brød; de har gitt sine ønskede ting for mat til å gi dem liv: se, Herre, og ta notis; for hun har blitt en skammelig ting.
12Kom til meg, alle dere som går forbi! Se på meg, og se om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har sendt over meg på sin brennende vredes dag.
15Herren har gjort narr av alle mine krigere i meg, han har samlet menn mot meg for å sende ødeleggelse på mine unge menn: jomfrudatteren Juda har blitt knust som druer under Herrens føtter.
16For disse tingene gråter jeg; øynene mine strømmer med vann; for trøsteren som kunne gi meg nytt liv er langt fra meg: mine barn er blitt lagt øde, fordi fienden er sterk.
17Sions hender er utstrakt; hun har ingen trøster; Herren har gitt ordre til Jakobs angripere omkring ham: Jerusalem er blitt som en uren ting blant dem.
18Herren er rettferdig; for jeg har gått imot hans ordre: hør nå, alle dere folk, og se min smerte, mine jomfruer og mine unge menn har gått bort som fanger.
9For hennes sår kan ikke bli helbredet: for det har nådd til og med Juda, strakt seg til min folks port, helt til Jerusalem.
1Ve til henne som er villfarende og uren, den grusomme byen!
2Hun lyttet ikke til røsten, brydde seg ikke om lærdom, satte ikke sin lit til Herren, nærmet seg ikke sin Gud.
10Og min fiende vil se det og bli dekket av skam; hun som sa til meg: Hvor er Herren din Gud? Mine øyne vil se min vilje gjennomføres på henne, nå vil hun bli tråkket ned som gatejur.
15Om Juda. Hva har du å gjøre i mitt hus? Tror du at eder og hellig kjøtt vil redde deg fra trøbbel? Vil du bli trygg på denne måten?
26Og i gatene i hennes byer vil det være sorg og gråt; og hun vil sitte på bakken, øde og avkledd.
19Disse to ting har kommet over deg; hvem vil gråte for deg? Ødeleggelse og ruin; død fra mangel på mat, og fra sverdet; hvordan kan du bli trøstet?
12Jeg har gjort meg selv trett uten nytte: fortsatt har ikke alt avfallet i henne kommet ut, det har en vond lukt.
13Når det gjelder din urene hensikt: fordi jeg har forsøkt å gjøre deg ren, men du har ikke blitt renset fra det, du vil ikke bli ren før jeg har sluppet løs min harme over deg i fulle mål.
26Så vil jeg ha dine skjørter avdekket foran ditt ansikt, for at din skam skal bli sett.
27Jeg har sett dine avskyelige handlinger, dine falske oppførsel og dine rop av begjær, og dine løse veier på åsene i marken. Ulykkelig er du, Jerusalem, du har ingen lyst til å bli renset; hvor lenge vil du vente med å vende tilbake til meg?
9Slik at gjennom all sin løsaktighet ble landet urent, og hun var utro, og hengav seg til steiner og trær.
5Se, jeg er mot deg, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil la din skjørtekant trekkes opp over ansiktet ditt, og la folkeslagene se deg naken, og riker din skam.
22Og hvis du sier i ditt hjerte: Hvorfor har disse tingene kommet over meg? på grunn av dine mange synder har skjørtene dine blitt avdekket, og voldsom straff overmakter deg.
35For denne årsak, å løs kvinne, lytt til Herrens stemme:
7Gi henne like mye pine og sorg som hun i stolthet har prydet seg selv og levd i luksus. Hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ingen enke, sorg skal jeg ikke se.
2Israels jomfru har blitt ydmyket, kan aldri mer reise seg: hun ligger nede på sitt land; ingen er der til å reise henne opp.
13Derfor, slik sier Herren: Søk blant folkene, og se hvem som har hørt om slike ting; Israels jomfru har gjort noe forferdelig.
15Hvorfor roper du etter hjelp på grunn av din skade? For din smerte kan aldri tas bort: fordi ditt onde var så stort og dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
57før din skam ble avslørt? Nå har du blitt som henne, et skammens ord for Edoms døtre og alle som er rundt deg, filisternes døtre som håner deg rundt om.
4Hvorfor er dere stolte over dalene deres, deres fylte dal, du bortvisende datter? Du som setter din tillit til rikdommen din og sier: Hvem vil komme mot meg?
9Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt hennes låser: hennes konge og hennes fyrster er blant nasjonene der loven ikke er; selv hennes profeter har ikke hatt noen syn fra Herren.
17Og babylonerne kom til henne, inn i kjærlighetens seng, og gjorde henne uren med deres løse begjær, og hun ble uren med dem, og hennes sjel vendte seg fra dem.
15Gi et høyt rop mot henne fra alle sider; hun har overgitt seg selv, hennes støtter er veltet, hennes murer er brutt ned: for det er Herrens gjengjeldelse; gi henne gjengjeld; som hun har gjort, slik gjør mot henne.
22Og i all din avskyelige og falske oppførsel, husket du ikke dine første dager, da du var naken og uten klær, liggende i ditt blod.
5For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes onde gjerninger.
7Og det skal skje at alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: Nineve er lagt øde: hvem vil sørge for henne? Hvor skal jeg finne trøstere for henne?
10Ta sølv, ta gull; for det er ingen ende på lageret; ta for dere en mengde av ønskelige ting.
8For Jerusalem er blitt svak, og ødeleggelse har kommet over Juda, fordi deres ord og handlinger er mot Herren, og vekker hans herlighets øyne til vrede.
8Klag som en jomfru kledd i sekkelerret for sin ungdoms ektemann.
9Mor til syv har mistet sin styrke; hennes ånd er borte, hennes sol er gått ned mens det ennå er dag; hun er blitt til skamme og overvunnet; og de som er igjen vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
12La dem bli gjort til skamme fordi de har gjort avskyelige ting. De hadde ingen skam, de klarte ikke å rødme av skam: derfor skal de falle sammen med dem som faller: i tiden for deres straff skal de bli ydmyket, sier Herren.
2Løft blikket opp til de åpne høydene, og se: Hvor har du ikke blitt tatt av dine elskere? Du har sittet ved veikanten og ventet på dem, som en araber i ørkenen; du har gjort landet urent med din løsaktighet og din onde adferd.
19Ropet fra datteren av mitt folk kommer fra et fjernt land: Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sitt bilder og sine fremmede guder, som ikke er guder?
43Fordi du ikke har husket dagene da du var ung, men har forulemret meg med alle disse tingene; av denne grunn vil jeg få straffen for dine handlinger til å komme på ditt hode, sier Herren, fordi du har gjort denne onde tingen i tillegg til alle dine avskyelige handlinger.