Lukas 15:18
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
«Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt,
Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot deg og mot himmelen.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham, Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg,
Jeg vil stå opp, gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil reise meg og gå til faren min og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
I will rise up and go to my father and say to him, ‘Father, I have sinned against heaven and before you.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil staae op og gaae til min Fader og sige til ham: Fader! jeg haver syndet mod Himmelen og for dig,
I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and before thee,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
I will arise and go to my father, and will say to him, Father, I have sinned against heaven and before you,
I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and before thee,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
I will aryse and goo to my father and will saye vnto him: father I have synned agaynst heven and before ye
I wil get vp, and go to my father, and saye vnto him: Father, I haue synned agaynst heauen and before the,
I wil rise and goe to my father, and say vnto him, Father, I haue sinned against heaue, and before thee,
I wyll aryse, and go to my father, and wyll say vnto hym: Father, I haue sinned agaynst heauen, and before thee,
‹I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and before thee,›
I will get up and go to my father, and will tell him, "Father, I have sinned against heaven, and in your sight.
having risen, I will go on unto my father, and will say to him, Father, I did sin -- to the heaven, and before thee,
I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight:
I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight:
I will get up and go to my father, and will tell him, "Father, I have sinned against heaven, and in your sight.
I will get up and go to my father and say to him,“Father, I have sinned against heaven and against you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; la meg få være som en av leiefolkene dine.
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren ham øye på ham, syntes inderlig synd på ham, løp ham i møte, omfavnet og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere, hent den beste kappen og la ham få den på! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
23Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og feste.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
25Men den eldste sønnen var ute på marken. Da han nå kom hjem og nærmet seg huset, hørte han spill og dans.
26Han kalte på en av tjenerskapet og spurte hva som sto på.
27Tjenestemannen svarte: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29Men han svarte faren: Her har jeg tjent deg i mange år, og aldri har jeg gjort mot ditt bud. Men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
30Men straks denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort formuen din med horer, slaktet du gjøkalven for ham.
31Faren svarte: Min sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå må vi glede oss og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.
10Likeledes sier jeg dere, det er glede blant Guds engler over én synder som vender om.
11Han sa videre: En mann hadde to sønner.
12Den yngste sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Og han delte eiendommen mellom dem.
13Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
14Da alt var brukt opp, ble det stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da og slo seg sammen med en av innbyggerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket bare å få fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange av farens leiefolk har overflod av brød, mens jeg her holder på å sulte i hjel!
3Da fortalte han dem en lignelse:
4Hvem av dere, som har hundre sauer og mister en av dem, vil ikke etterlate de nittini i ødemarken og lete etter den bortkomne til han finner den?
5Når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Vær glade med meg, for jeg har funnet igjen sauen som var bortkommet.
7Jeg sier dere, slik skal det være større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Gå og arbeid i vingården i dag, min sønn.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Jeg går, herre. Men han gikk ikke.
13Tolleren derimot sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig.
14Jeg sier dere: Denne mannen gikk hjem rettferdiggjort i motsetning til den andre, for den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.
18Han gikk inn til sin far og sa, Min far. Og han svarte, Her er jeg: Hvem er du, min sønn?
18Jeg vil gjøre min urett kjent, med sorg i hjertet for min synd.
27Da sa han: Jeg ber deg, far, at du sender ham til min fars hus,
11[]
12Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem går seg vill, vil han ikke forlate de nittini på fjellet og lete etter den som er kommet bort?
13Og hvis han finner den, sannelig sier jeg dere, gleder han seg mer over den enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
15Hvis din bror gjør urett mot deg, gå og fortell ham hans skyld mellom deg og ham alene; hvis han lytter til deg, har du vunnet din bror tilbake.
32Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Jeg etterga all gjelden din fordi du ba meg:
3Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen? Jeg har ikke styrke til å grave, og det er skammelig å tigge.
4Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at jeg blir tatt inn i folks hus når jeg mister stillingen min.
26Da kastet tjeneren seg ned og ba: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
34For hvordan kan jeg dra tilbake til min far uten gutten og se det onde som vil komme over min far?
10To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var en fariseer, og den andre en toller.
23Derfor er himmelriket lik en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
35Således skal også min himmelske Far gjøre med dere, hvis dere ikke fra hjertet tilgir hver sin bror.
10For Menneskesønnen er kommet for å oppsøke og frelse det som var fortapt.»
20Vi er bevisste, Herre, på vår synd og forfedres misgjerning: vi har gjort ondt mot deg.
30Saul sa igjen: Jeg har syndet, men vis meg ære nå blant mitt folks ledere og hos Israel, og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.