Matteus 18:32
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Jeg etterga all gjelden din fordi du ba meg:
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Jeg etterga all gjelden din fordi du ba meg:
Da kalte hans herre ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg om det.
Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg hele den gjelden fordi du ba meg.
Da kalte herren til seg den tjeneren og sa: Du onde tjener, all den gjelden lot jeg deg slippe, fordi du ba meg.
Da kalte herren ham inn og sa: O du onde tjener, jeg tilga deg all den gjelden fordi du bad meg.
Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener, hele den gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte herren denne tjeneren for seg og sa til ham: Du onde tjener, hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du bad meg om det.
Da kalte hans herre ham til seg og sa: «Du onde tjener! Jeg ettergav deg hele gjelden fordi du ba meg om det.
Deretter kalte herren ham tilbake og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg all den gjelden fordi du ba meg.
Da herren kalte den skyldige tjeneren inn, sa han: 'Du onde tjener, jeg tilgav deg all den gjelden fordi du bad meg om det.'
Da kalte hans herre ham til seg og sa: 'Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
Da kalte hans herre ham til seg og sa: 'Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
Then the master summoned the servant and said to him, 'You wicked servant! I forgave you all that debt because you begged me to.'
Da kalte herren ham for seg og sa: ‘Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
Da kaldte hans Herre ham frem og sagde til ham: Du onde Tjener! al den Gjæld eftergav jeg dig, fordi du bad mig.
Then his lord, after that he had called him, said unto him, O thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou desiredst me:
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele din gjeld ettergav jeg deg fordi du ba meg.
Then his lord, after he had called him, said to him, O wicked servant, I forgave you all that debt because you begged me.
Then his lord, after that he had called him, said unto him, O thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou desiredst me:
Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: 'Du onde tjener! Jeg etterga hele din gjeld fordi du ba meg.
Da kalte herren ham til seg og sa: 'Du onde tjener! All din gjeld etterga jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener, jeg etterga deg all gjelden fordi du ba meg om det.
Then{G5119} his{G846} lord{G2962} called{G4341} him{G846} unto him,{G846} and says{G3004} to him,{G846} You{G1401} wicked{G4190} servant,{G1401} I forgave{G863} you{G4671} all{G3956} that{G1565} debt,{G3782} because{G1893} you besoughtest me:{G3165}
Then{G5119} his{G846} lord{G2962}, after that he had called{G4341}{(G5666)} him{G846}, said{G3004}{(G5719)} unto him{G846}, O thou wicked{G4190} servant{G1401}, I forgave{G863}{(G5656)} thee{G4671} all{G3956} that{G1565} debt{G3782}, because{G1893} thou desiredst{G3870}{(G5656)} me{G3165}:
Then his LORde called him and sayde vnto him. O evyll servaut I forgave the all that det because thou prayedst me: was it not mete also yt thou
Then his lorde called for him, and sayde vnto him: O thou wicked seruaut, I forgaue the all this dett, because thou praydest me:
Then his Lord called him vnto him, and sayd to him, O euil seruant, I forgaue thee all that dette, because thou prayedst me.
Then his Lorde called hym, and sayd vnto him: O thou vngracious seruaunt, I forgaue thee all that debt, when thou desiredst me:
‹Then his lord, after that he had called him, said unto him, O thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou desiredst me:›
Then his lord called him in, and said to him, 'You wicked servant! I forgave you all that debt, because you begged me.
then having called him, his lord saith to him, Evil servant! all that debt I did forgive thee, seeing thou didst call upon me,
Then his lord called him unto him, and saith to him, Thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou besoughtest me:
Then his lord called him unto him, and saith to him, Thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou besoughtest me:
Then his lord called him in, and said to him, 'You wicked servant! I forgave you all that debt, because you begged me.
Then his lord called the first slave and said to him,‘Evil slave! I forgave you all that debt because you begged me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Da kom Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg tilgi ham? Inntil syv ganger?
22 Jesus sier til ham: Jeg sier deg, ikke syv ganger, men sytti ganger syv.
23 Derfor er himmelriket lik en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
24 Og da han begynte, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25 Men siden han ikke kunne betale, befalte herren at han selv, kona hans, og barna hans, samt alt han eide, skulle selges for å gjøre opp.
26 Da kastet tjeneren seg ned og ba: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
27 Og herren hans fikk medlidenhet, slapp ham fri og etterga gjelden.
28 Men samme tjeneren gikk ut og møtte en av medtjenerne, som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham og sa: Betal det du skylder.
29 Så kastet medtjeneren seg ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
30 Men han ville ikke, og kastet ham i fengsel til gjelden var betalt.
31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de meget bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
33 Burde ikke du også ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik som jeg viste barmhjertighet mot deg?
34 Og hans herre ble harm og overga ham til torturistene til han hadde betalt alt det han skyldte.
35 Således skal også min himmelske Far gjøre med dere, hvis dere ikke fra hjertet tilgir hver sin bror.
21 For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann: Du tar det du ikke har lagt ned og høster der du ikke har sådd.’
22 Han sa til ham: ‘Ut fra dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned og høster der jeg ikke har sådd;’
23 hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha fått dem med renter?’
5 Så tilkalte han hver enkelt skyldner til sin herre og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
26 Men herren svarte: Du er en ond og lat tjener. Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler der jeg ikke har spredt.
27 Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne hatt renter?
41 To menn skyldte en viss pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
42 Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvilken av dem vil nå elske ham mest?
43 Simon svarte: Jeg antar det var han som fikk ettergitt mest. Og han sa: Du har rett.
12 Og tilgi oss vår skyld, slik vi også har tilgitt de som er skyldige mot oss.
22 Endre ditt hjerte og be til Gud om at du kan få tilgivelse for dine onde tanker.
18 Men den som hadde fått en, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 En lang tid etterpå kom herren til disse tjenerne og krevde regnskap av dem.
2 Han kalte ham inn og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi meg en redegjørelse for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
3 Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen? Jeg har ikke styrke til å grave, og det er skammelig å tigge.
4 Og hvis han gjør deg urett syv ganger på en dag, og syv ganger kommer til deg og sier: Jeg angrer det jeg har gjort, tilgi ham.
14 For hvis dere tilgir menneskene deres overtredelser, vil også deres himmelske Far tilgi dere.
15 Men hvis dere ikke tilgir menneskene, vil heller ikke deres Far tilgi deres overtredelser.
7 Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter sauer, vil si til ham når han kommer inn fra marka: Kom nå og sett deg ned og spis et måltid?
8 Vil han ikke heller si: Gjør i stand et måltid for meg, gjør deg klar og tjen meg til jeg har spist og drukket; og deretter kan du selv spise?
9 Gir han tjeneren ros fordi han gjorde det som ble beordret?
25 Og når dere står og ber, om dere har noe imot noen, så tilgi, så deres Far i himmelen må tilgi dere deres overtredelser.
26 []
46 Da kommer herren til den tjeneren på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og vil dele ham opp og gi ham hans del med dem uten tro.
47 Og den tjeneren som kjente sin herres vilje og ikke gjorde seg klar eller handlet i henhold til hans vilje, skal få mange slag;
30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
4 Tilgi oss våre synder, for vi tilgir også alle som står i gjeld til oss. La oss ikke komme i fristelse.
24 Da kom han som hadde fått en talent og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde, og samler der du ikke spredte:
10 Men hvis dere gir noen tilgivelse, gjør jeg det samme: for hvis jeg har gitt tilgivelse for noe, har jeg gjort det på grunn av dere, i Kristi nærvær;
21 Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre om dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og hent de fattige, de blinde og de med brukne kropper.
22 Og tjeneren sa: Herre, din ordre er utført, og det er fortsatt plass.
18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
48 Men hvis den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre lar vente på seg,
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, og kast ham ut i mørket der ute, hvor det vil være gråt og tenners gnissel.
15 Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, beordret han at tjenerne han hadde gitt pengene til, skulle innkalles for å gi rapport om deres forretninger.
32 Vær gode mot hverandre, ha medfølelse, og tilgi hverandre, slik Gud i Kristus har tilgitt dere.