Lukas 16:2
Han kalte ham inn og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi meg en redegjørelse for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Han kalte ham inn og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi meg en redegjørelse for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hvordan er det at jeg hører dette om deg? Gi rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din; for du kan ikke lengre være forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: Hvordan er det mulig at jeg hører dette om deg? Gi meg en redegjørelse for ditt forvalterskap, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa: Hvorfor hører jeg dette om deg? Legg fram et regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger ha ansvar for huset.
Og han kalte ham og sa til ham: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning; for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kalte ham inn og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kallet ham og sa: «Hvordan kommer det at jeg hører dette om deg? Redegjør for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.»
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.'
So he called him and said, 'What is this I hear about you? Give an account of your management, because you can no longer be manager.'
Han kalte forvalteren til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kaldte ham og sagde til ham: Hvi hører jeg dette om dig? Gjør Regnskab for din Huusholdning; thi du kan ikke længere forestaae Huset.
And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for hvordan du har forvaltet det du hadde ansvar for; for du kan ikke lenger være min forvalter.
And he called him and said to him, How is it that I hear this about you? Give an account of your stewardship, for you may no longer be steward.
And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.
Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
Og han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
Da kalte han ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
And{G2532} he called{G5455} him,{G846} and{G2532} said{G2036} unto him,{G846} What is this{G5124} that I hear{G191} of{G4012} thee?{G4675} render{G591} the account{G3056} of thy{G4675} stewardship;{G3622} for{G1063} thou canst be{G1410} no{G3756} longer{G2089} steward.{G3621}
And{G2532} he called{G5455}{(G5660)} him{G846}, and said{G2036}{(G5627)} unto him{G846}, How{G5101} is it that I hear{G191}{(G5719)} this{G5124} of{G4012} thee{G4675}? give{G591}{(G5628)} an account{G3056} of thy{G4675} stewardship{G3622}; for{G1063} thou mayest be{G1410}{(G5695)} no{G3756} longer{G2089} steward{G3621}{(G5721)}.
And he called him and sayd vnto him: How is it that I heare this of the? Geve a comptes of thy steward shippe: For thou mayste be no longer stewarde.
And he called him, and sayde vnto him: How is it, that I heare this of the? geue acomptes of yi stewardshipe, for thou mayest be no longer stewarde.
And hee called him, and saide vnto him, Howe is it that I heare this of thee? Giue an accounts of thy stewardship: for thou maiest be no longer steward.
And he called hym, and sayde vnto hym: Howe is it, that I heare this of thee? Geue accomptes of thy stewardeshyppe, for thou mayest be no longer stewarde.
‹And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.›
He called him, and said to him, 'What is this that I hear about you? Give an accounting of your management, for you can no longer be manager.'
and having called him, he said to him, What `is' this I hear about thee? render the account of thy stewardship, for thou mayest not any longer be steward.
And he called him, and said unto him, What is this that I hear of thee? render the account of thy stewardship; for thou canst be no longer steward.
And he called him, and said unto him, What is this that I hear of thee? render the account of thy stewardship; for thou canst be no longer steward.
He called him, and said to him, 'What is this that I hear about you? Give an accounting of your management, for you can no longer be manager.'
So he called the manager in and said to him,‘What is this I hear about you? Turn in the account of your administration, because you can no longer be my manager.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og en annen gang sa han til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble sagt til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
3 Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen? Jeg har ikke styrke til å grave, og det er skammelig å tigge.
4 Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at jeg blir tatt inn i folks hus når jeg mister stillingen min.
5 Så tilkalte han hver enkelt skyldner til sin herre og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6 Han svarte: Hundre tønner olje. Og han sa: Ta din gjeld og skriv femti.
7 Så sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han svarte: Hundre tønner hvete. Han sa til ham: Ta din gjeld og skriv åtti.
8 Herren roste den uhederlige forvalteren fordi han hadde handlet klokt; for denne verdens barn er klokere overfor sin egen slekt enn lysets barn.
9 Og jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så dere, når den tar slutt, blir tatt imot i de evige boliger.
10 Den som er tro i det små, er også tro i det store; og den som er uhederlig i det små, er også uhederlig i det store.
11 Hvis dere ikke har vært tro med den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
12 Og hvis dere ikke har vært tro med andres eiendom, hvem vil gi dere det som tilhører dere selv?
13 Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
42 Og Herren sa: Hvem er den tro og vise tjener som herren vil sette over sitt husfolk for å gi dem mat i rett tid?
43 Salig er den tjener som gjør dette når hans herre kommer.
44 Sannelig sier jeg dere, han skal sette ham over alt han eier.
19 Han sa til ham: ‘Du skal være over fem byer.’
20 En annen kom og sa: ‘Herre, her er ditt pund; jeg har gjemt det i et klede.
21 For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann: Du tar det du ikke har lagt ned og høster der du ikke har sådd.’
22 Han sa til ham: ‘Ut fra dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned og høster der jeg ikke har sådd;’
23 hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha fått dem med renter?’
24 Så sa han til dem som stod der: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.’
15 Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, beordret han at tjenerne han hadde gitt pengene til, skulle innkalles for å gi rapport om deres forretninger.
16 Den første kom og sa: ‘Herre, ditt pund har tjent ti pund.’
17 Han svarte: ‘Vel gjort, du gode tjener! Fordi du har vært trofast i en liten sak, skal du ha myndighet over ti byer.’
2 Og det er riktig for slike tjenere å være pålitelige.
26 Men herren svarte: Du er en ond og lat tjener. Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler der jeg ikke har spredt.
27 Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne hatt renter?
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har ti talenter.
12 Så han sa: «En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få autoritet som konge, og deretter vende tilbake.
13 Han kalte ti av sine tjenere og ga dem ti pund og sa: ‘Gjør forretninger med dette til jeg kommer tilbake.’
18 Men den som hadde fått en, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 En lang tid etterpå kom herren til disse tjenerne og krevde regnskap av dem.
23 Derfor er himmelriket lik en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
26 Han kalte på en av tjenerskapet og spurte hva som sto på.
47 Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
7 Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter sauer, vil si til ham når han kommer inn fra marka: Kom nå og sett deg ned og spis et måltid?
8 Vil han ikke heller si: Gjør i stand et måltid for meg, gjør deg klar og tjen meg til jeg har spist og drukket; og deretter kan du selv spise?
14 For det vil være som en mann som skulle dra til utlandet, kalte til seg tjenerne sine og overlot dem all sin eiendom.
11 Han sa videre: En mann hadde to sønner.
21 Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre om dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og hent de fattige, de blinde og de med brukne kropper.
26 Jeg sier dere: Til enhver som har, skal det gis mer, men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt fra ham.
16 Og han fortalte dem en historie: Åkeren til en rik mann ga stor avling.
46 Da kommer herren til den tjeneren på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og vil dele ham opp og gi ham hans del med dem uten tro.
30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener for å hente avlingens frukter fra arbeiderne.
31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de meget bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
32 Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Jeg etterga all gjelden din fordi du ba meg:
25 Men siden han ikke kunne betale, befalte herren at han selv, kona hans, og barna hans, samt alt han eide, skulle selges for å gjøre opp.
20 Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da eie alt det du har samlet?
3 Da fortalte han dem en lignelse: