Lukas 16:3
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen? Jeg har ikke styrke til å grave, og det er skammelig å tigge.
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen? Jeg har ikke styrke til å grave, og det er skammelig å tigge.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Herren min tar fra meg forvaltningen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren innen seg: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg.
Da tenkte forvalteren for seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvalterskapet; jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg orker ikke å grave, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort min forvaltning. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar forvaltningen fra meg? Jeg har ikke styrke til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, for min herre tar fra meg stillingen som forvalter? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren tenkte for seg selv: «Hva skal jeg gjøre? Min herre tar forvaltningen fra meg. Jeg har ikke evne til å grave, og jeg skammer meg for å tigge.»
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Forvalteren sa til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
The manager said to himself, 'What shall I do, since my master is taking away my position? I am not strong enough to dig, and I am ashamed to beg.'
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Men Huusholderen sagde ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, efterdi min Herre tager Huusholdningen fra mig? Jeg formaaer ikke at grave, jeg skammer mig ved at trygle.
Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord taketh away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og skammer meg over å tigge.
Then the steward said within himself, What shall I do? for my master is taking away from me the stewardship: I cannot dig; I am ashamed to beg.
Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord taketh away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.
Forvalteren tenkte med seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvalterstillingen? Jeg har ikke styrke til å grave. Jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren sa da til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren tenkte for seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
The stewarde sayd wt in him selfe: what shall I do? for my master will take awaye fro me ye stewarde shippe. I canot digge and to begge I am ashamed.
The stewarde sayde within himself: What shal I do? My lorde wil take awaye the stewardshipe fro me. I ca not dygge, and to begg I am ashamed.
Then the stewarde saide within himselfe, What shall I doe? for my master taketh away from me the stewardship. I cannot digge, and to begge I am ashamed.
The stewarde sayde within hymselfe: What shall I do, for my maister taketh away from me the stewardshyppe? I can not digge, & to begge I am ashamed.
‹Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord taketh away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.›
"The manager said within himself, 'What will I do, seeing that my lord is taking away the management position from me? I don't have strength to dig. I am ashamed to beg.
`And the steward said in himself, What shall I do, because my lord doth take away the stewardship from me? to dig I am not able, to beg I am ashamed: --
And the steward said within himself, What shall I do, seeing that my lord taketh away the stewardship from me? I have not strength to dig; to beg I am ashamed.
And the steward said within himself, What shall I do, seeing that my lord taketh away the stewardship from me? I have not strength to dig; to beg I am ashamed.
"The manager said within himself, 'What will I do, seeing that my lord is taking away the management position from me? I don't have strength to dig. I am ashamed to beg.
Then the manager said to himself,‘What should I do, since my master is taking my position away from me? I’m not strong enough to dig, and I’m too ashamed to beg.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at jeg blir tatt inn i folks hus når jeg mister stillingen min.
5Så tilkalte han hver enkelt skyldner til sin herre og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre tønner olje. Og han sa: Ta din gjeld og skriv femti.
7Så sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han svarte: Hundre tønner hvete. Han sa til ham: Ta din gjeld og skriv åtti.
8Herren roste den uhederlige forvalteren fordi han hadde handlet klokt; for denne verdens barn er klokere overfor sin egen slekt enn lysets barn.
9Og jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så dere, når den tar slutt, blir tatt imot i de evige boliger.
1Og en annen gang sa han til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble sagt til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
2Han kalte ham inn og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi meg en redegjørelse for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
16Og han fortalte dem en historie: Åkeren til en rik mann ga stor avling.
17Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ingen steder å samle min avling.
18Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg skal rive ned mine lader og bygge større, og der skal jeg samle all min korn og mine varer.
19Og jeg vil si til min sjel: Sjelen, du har mye gods i behold for mange år; hvil deg, spis, drikk og vær glad.
20Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da eie alt det du har samlet?
42Og Herren sa: Hvem er den tro og vise tjener som herren vil sette over sitt husfolk for å gi dem mat i rett tid?
43Salig er den tjener som gjør dette når hans herre kommer.
24Da kom han som hadde fått en talent og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde, og samler der du ikke spredte:
25Så jeg ble redd og gikk bort og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.
26Men herren svarte: Du er en ond og lat tjener. Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler der jeg ikke har spredt.
27Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne hatt renter?
7Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter sauer, vil si til ham når han kommer inn fra marka: Kom nå og sett deg ned og spis et måltid?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand et måltid for meg, gjør deg klar og tjen meg til jeg har spist og drukket; og deretter kan du selv spise?
20En annen kom og sa: ‘Herre, her er ditt pund; jeg har gjemt det i et klede.
21For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann: Du tar det du ikke har lagt ned og høster der du ikke har sådd.’
22Han sa til ham: ‘Ut fra dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned og høster der jeg ikke har sådd;’
23hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha fått dem med renter?’
24Så sa han til dem som stod der: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.’
18Men den som hadde fått en, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
14Da alt var brukt opp, ble det stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da og slo seg sammen med en av innbyggerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket bare å få fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange av farens leiefolk har overflod av brød, mens jeg her holder på å sulte i hjel!
11Hvis dere ikke har vært tro med den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
12Og hvis dere ikke har vært tro med andres eiendom, hvem vil gi dere det som tilhører dere selv?
13Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
21Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre om dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og hent de fattige, de blinde og de med brukne kropper.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; la meg få være som en av leiefolkene dine.
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer, og så begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, og å spise og drikke og bli full;
46Da kommer herren til den tjeneren på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og vil dele ham opp og gi ham hans del med dem uten tro.
25Men siden han ikke kunne betale, befalte herren at han selv, kona hans, og barna hans, samt alt han eide, skulle selges for å gjøre opp.
26Da kastet tjeneren seg ned og ba: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
31Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de meget bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Jeg etterga all gjelden din fordi du ba meg:
12Så han sa: «En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få autoritet som konge, og deretter vende tilbake.
28Men samme tjeneren gikk ut og møtte en av medtjenerne, som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham og sa: Betal det du skylder.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
48Men hvis den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre lar vente på seg,
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
16Han vil komme og ødelegge dem og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje.
26Jeg sier dere: Til enhver som har, skal det gis mer, men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt fra ham.
13Da sa vingårdens eier: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn; kanskje de vil respektere ham.