Lukas 15:14
Da alt var brukt opp, ble det stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da alt var brukt opp, ble det stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde satt alt over styr, kom det en hard hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.
Og når han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød over det landet; og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, oppstod det en alvorlig hungersnød i landet, og han begynte å oppleve nød.
Og når han hadde brukt opp alt, oppstod det en stor hungersnød i det landet; og han begynte å lide nød.
Men da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, brøt det ut en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
After he had spent everything, a severe famine arose throughout that country, and he began to be in need.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Men der han havde fortæret alt (det, han havde), blev en svar Hunger i det samme Land, og han begyndte at lide Mangel.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en voldsom hungersnød i landet, og han begynte å mangle.
And{G1161} when he{G846} had spent{G1159} all,{G3956} there arose{G1096} a mighty{G2478} famine{G3042} in{G2596} that{G1565} country;{G5561} and{G2532} he{G846} began{G756} to be in want.{G5302}
And{G1161} when he{G846} had spent{G1159}{(G5660)} all{G3956}, there arose{G1096}{(G5633)} a mighty{G2478} famine{G3042} in{G2596} that{G1565} land{G5561}; and{G2532} he{G846} began{G756}{(G5662)} to be in want{G5302}{(G5745)}.
And when he had spent all that he had ther rose a greate derth thorow out all yt same londe and he began to lacke.
Now whan he had spent all that he had, there was a greate derth thorow out all the same lode. And he begane to lacke,
Nowe when hee had spent all, there arose a great dearth throughout that land, and he began to be in necessitie.
And when he had spent all, there arose a great dearth in all that lande, and he began to lacke.
‹And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.›
When he had spent all of it, there arose a severe famine in that country, and he began to be in need.
and he having spent all, there came a mighty famine on that country, and himself began to be in want;
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that country; and he began to be in want.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that country; and he began to be in want.
When he had spent all of it, there arose a severe famine in that country, and he began to be in need.
Then after he had spent everything, a severe famine took place in that country, and he began to be in need.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Han gikk da og slo seg sammen med en av innbyggerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16 Han ønsket bare å få fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange av farens leiefolk har overflod av brød, mens jeg her holder på å sulte i hjel!
18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; la meg få være som en av leiefolkene dine.
20 Så brøt han opp og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren ham øye på ham, syntes inderlig synd på ham, løp ham i møte, omfavnet og kysset ham.
21 Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22 Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere, hent den beste kappen og la ham få den på! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
23 Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og feste.
24 For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
25 Men den eldste sønnen var ute på marken. Da han nå kom hjem og nærmet seg huset, hørte han spill og dans.
26 Han kalte på en av tjenerskapet og spurte hva som sto på.
27 Tjenestemannen svarte: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29 Men han svarte faren: Her har jeg tjent deg i mange år, og aldri har jeg gjort mot ditt bud. Men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
30 Men straks denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort formuen din med horer, slaktet du gjøkalven for ham.
31 Faren svarte: Min sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32 Men nå må vi glede oss og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.
11 Han sa videre: En mann hadde to sønner.
12 Den yngste sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Og han delte eiendommen mellom dem.
13 Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
1 Og en annen gang sa han til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble sagt til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
2 Han kalte ham inn og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi meg en redegjørelse for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
3 Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen? Jeg har ikke styrke til å grave, og det er skammelig å tigge.
4 Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at jeg blir tatt inn i folks hus når jeg mister stillingen min.
5 Så tilkalte han hver enkelt skyldner til sin herre og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
1 Da kornet de hadde hentet i Egypt var brukt opp, sa faren deres til dem: Dra tilbake og skaff oss litt mat.
3 Da fortalte han dem en lignelse:
4 Hvem av dere, som har hundre sauer og mister en av dem, vil ikke etterlate de nittini i ødemarken og lete etter den bortkomne til han finner den?
5 Når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede.
6 Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Vær glade med meg, for jeg har funnet igjen sauen som var bortkommet.
30 Deretter kommer sju år med hunger, og minnet om de gode årene vil forsvinne fra menneskenes sinn, og landet vil bli ødelagt av de dårlige årene.
31 Og mennesker vil ikke huske de gode tidene på grunn av hungeren som kommer etterpå; den vil være svært bitter.
2 Etter å ha gått uten mat i førti dager og førti netter, følte han sult.
16 Og han fortalte dem en historie: Åkeren til en rik mann ga stor avling.
17 Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ingen steder å samle min avling.
13 Det var nå ikke mat å få i hele landet, så Egypt og Kanaan led under sulten.
11 Men det ble hungersnød i hele Egypt og Kanaan, og stor nød; og våre fedre kunne ikke finne mat.
3 De er utmagret av matmangel, biter i den tørre jorden; deres eneste håp om liv finnes i ødemarken.
14 Som han kom ut av sin mors skjød, så går han igjen; han får ingen belønning fra sitt arbeid som han kan ta med seg.
15 Da alle pengene i Egypt og Kanaan var brukt opp, kom egypterne til Josef og sa: Gi oss brød; skal vi gå til grunne foran deg? for vi har ikke mer penger.
3 Men den fattige mannen hadde bare ett lite lam, som han hadde kjøpt og stelt pent med. Den vokste opp hos ham som en av hans egne barn. Den spiste av hans brød, drakk av hans kopp, og lå i fanget hans. Den var som en datter for ham.
23 Det er mye mat i de fattiges pløyde mark, men den mister de på grunn av urett.
19 Det var en rik mann som var kledd i purpur og fint lin og levde i glede og prakt hver dag.
24 Og da han begynte, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25 Men siden han ikke kunne betale, befalte herren at han selv, kona hans, og barna hans, samt alt han eide, skulle selges for å gjøre opp.
15 Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, beordret han at tjenerne han hadde gitt pengene til, skulle innkalles for å gi rapport om deres forretninger.
16 Og han sa til dem: En mann ga en stor fest og sendte bud om det til mange.
11 Så skal fattigdom komme over deg som en tyv, og nød som en væpnet mann.
54 Da kom de første av de sju årene med mangel, slik Josef hadde forutsagt: i alle andre land var det hungersnød, men i Egypt var det brød.