Malaki 1:2
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier, Hvordan har du elsket oss? Var ikke Esau Jakobs bror? sier Herren. Men jeg elsket Jakob,
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier, Hvordan har du elsket oss? Var ikke Esau Jakobs bror? sier Herren. Men jeg elsket Jakob,
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier: Hvordan har du elsket oss? Var ikke Esau bror til Jakob? sier Herren. Likevel elsket jeg Jakob.
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier: «Hvordan har du elsket oss?» Var ikke Esau bror til Jakob? sier Herren. Likevel elsket jeg Jakob,
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier: «Hvordan har du elsket oss?» Var ikke Esau bror til Jakob? sier Herren. Men Jakob elsket jeg.
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere spør: Hvordan kan du elske oss? Var ikke Esau Jakobs bror, erklærer Herren. Men jeg elsket Jakob.
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier: Hvordan har du elsket oss? Var ikke Esau Jakobs bror? sier Herren. Likevel elsket jeg Jakob,
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere spør: Hvordan har du vist oss din kjærlighet?
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere spør: Hvordan har du elsket oss? Var ikke Esau Jakobs bror? sier Herren, men jeg har elsket Jakob.
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere spør: 'Hvordan har du elsket oss?' Var ikke Esau bror til Jakob? sier Herren, men jeg elsket Jakob.
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere spør: 'Hvordan har du elsket oss?' Var ikke Esau Jakobs bror? sier Herren: likevel elsket jeg Jakob,
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier: 'På hvilken måte har du elsket oss?' Er ikke Esau Jakobs bror? Slik sier Herren: Likevel elsket jeg Jakob.
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere spør: 'Hvordan har du elsket oss?' Var ikke Esau Jakobs bror? sier Herren: likevel elsket jeg Jakob,
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier: 'Hvordan har du elsket oss?' Var ikke Esau bror til Jakob? sier Herren. Jeg har elsket Jakob,
I have loved you, says the LORD. But you ask, 'How have you loved us?' Wasn't Esau Jacob's brother? declares the LORD. Yet I have loved Jacob,
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier: 'På hvilke måter har du elsket oss?' Var ikke Esau bror til Jakob? Sier Herren. Likevel har jeg elsket Jakob.
Jeg elskede eder, sagde Herren; men I sagde: Hvorudi elskede du os? Var ikke Esau Jakobs Broder? siger Herren, dog elskede jeg Jakob.
I have loved you, saith the LORD. Yet ye say, Wherein hast thou loved us? Was not Esau Jacob's brother? saith the LORD: yet I loved Jacob,
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier: Hvordan har du elsket oss? Var ikke Esau Jakobs bror? sier Herren. Likevel elsket jeg Jakob,
I have loved you, says the LORD. Yet you say, How have you loved us? Was not Esau Jacob's brother? says the LORD. Yet I loved Jacob,
I have loved you, saith the LORD. Yet ye say, Wherein hast thou loved us? Was not Esau Jacob's brother? saith the LORD: yet I loved Jacob,
"Jeg har elsket dere," sier Herren. Men dere sier, "Hvordan har du vist oss kjærlighet?" "Var ikke Esau Jakobs bror?" sier Herren, "Likevel elsket jeg Jakob;
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier: 'Hvordan har du elsket oss?'
Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere spør: Hvordan har du elsket oss? Var ikke Esau Jakobs bror, sier Herren. Likevel elsket jeg Jakob,
I have loved{H157} you, saith{H5002} Jehovah.{H3068} Yet ye say,{H559} Wherein hast thou loved{H157} us? Was not Esau{H6215} Jacob's{H3290} brother?{H251} saith{H559} Jehovah:{H3068} yet I loved{H157} Jacob;{H3290}
I have loved{H157}{(H8804)} you, saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}. Yet ye say{H559}{(H8804)}, Wherein hast thou loved{H157}{(H8804)} us? Was not Esau{H6215} Jacob's{H3290} brother{H251}? saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}: yet I loved{H157}{(H8799)} Jacob{H3290},
I haue loued you, sayeth ye LORDE: ad yet ye saye: wherin hast thou loued vs? Was not Esau Iacobs brother, sayeth the LORDE? yet haue I loued Iacob,
I haue loued you, sayth the Lorde: yet yee say, Wherein hast thou loued vs? Was not Esau Iaakobs brother, saith the Lord? yet I loued Iaakob,
I haue loued you saith the Lord: yet ye say, wherein hast thou loued vs? Was not Esau Iacobs brother, saith the Lorde, yet loued I Iacob?
I have loved you, saith the LORD. Yet ye say, Wherein hast thou loved us? [Was] not Esau Jacob's brother? saith the LORD: yet I loved Jacob,
"I have loved you," says Yahweh. Yet you say, "How have you loved us?" "Wasn't Esau Jacob's brother?" says Yahweh, "Yet I loved Jacob;
I have loved you, said Jehovah, And ye have said, `In what hast Thou loved us?'
I have loved you, saith Jehovah. Yet ye say, Wherein hast thou loved us? Was not Esau Jacob's brother, saith Jehovah: yet I loved Jacob;
I have loved you, saith Jehovah. Yet ye say, Wherein hast thou loved us? Was not Esau Jacob's brother? saith Jehovah: yet I loved Jacob;
"I have loved you," says Yahweh. Yet you say, "How have you loved us?" "Wasn't Esau Jacob's brother?" says Yahweh, "Yet I loved Jacob;
“I have shown love to you,” says the LORD, but you say,“How have you shown love to us?”“Esau was Jacob’s brother,” the LORD explains,“yet I chose Jacob
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 og Esau hatet jeg. Jeg ødela hans fjell og ga hans arv til ørkenens dyr.
4 Selv om Edom sier, Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp de ødelagte stedsene, så sier Herren over hærskarene: De kan bygge, men jeg vil rive ned, og de vil kalles ondskapens land og folket som Herren alltid er harm på.
5 Dere skal se det med egne øyne, og dere vil si: Herren er stor, også utenfor Israels grenser.
6 En sønn ærer sin far, og en tjener frykter sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som ikke gir mitt navn verdi. Og dere sier, Hvordan har vi ikke gitt ditt navn verdi?
1 Herrens ord til Israel gjennom Malaki.
12 ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
13 Som det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
3 Fra langt borte så han Herren: Min kjærlighet til deg er evig; derfor har jeg med barmhjertighet trukket deg til meg.
28 Isak hadde Esau kjær, fordi hans kjøtt smakte ham godt: men Rebekka hadde Jakob kjær.
1 Da Israel var et barn, var han kjær for meg; og jeg tok min sønn ut av Egypt.
17 Dere har gjort Herren trett med deres ord. Og likevel sier dere, Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si, Hver den som gjør ondt er god i Herrens øyne, og han har glede i dem; eller, Hvor er Gud dommeren?
13 Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
2 Gå og si til Jerusalems ører: Herren sier, Jeg husker fortsatt ditt kjærlige hjerte da du var ung, din kjærlighet da du ble min brud; hvordan du fulgte meg i ørkenen, i et uutviklet land.
4 Hør Herrens ord, Jakobs ætlinger og alle Israels slekter:
5 Dette sier Herren: Hva ondt har deres fedre sett i meg, siden de har gått bort fra meg og har fulgt det som er falskt og blitt falske selv?
1 Og nå, hør, Jakob min tjener, og Israel som jeg har utvalgt:
41 Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen hans far hadde gitt Jakob, og han sa i sitt hjerte, Dagene for sorgen over min far nærmer seg; da skal jeg drepe min bror Jakob.
14 Men dere sier, Hvorfor? Fordi Herren har vært vitne mellom deg og din ungdoms hustru, som du har vært utro mot, selv om hun er din venn og hustruen du har gitt ditt ord til.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et ønsket land, en herlig arv blant folkenes hærskarer? Og jeg sa: Du skal si til meg: Min far; og ikke vende deg bort fra meg.
20 Sannelig, som en hustru er falsk mot sin ektemann, slik har du vært falsk mot meg, Israel, sier Herren.
1 Lytt til dette ordet som Herren har sagt mot dere, Israels barn, mot hele familien jeg førte opp fra landet Egypt, og sa:
8 Herren Gud har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jakobs stolthet avskyr jeg, og jeg hater hans store hus: derfor vil jeg overgi byen med alt som er i den.
9 Og derfor har jeg tatt bort deres ære og gjort dere lave for alle folk, fordi dere ikke har holdt mine veier, og har ikke respektert meg ved å bruke loven.
10 Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor handler hver og en falskt mot sin bror, og vanærer våre fedres pakt?
11 Juda har handlet falskt, og en avskyelig ting er gjort i Jerusalem; for Juda har gjort Herrens hellige sted urent, det som er kjært for ham, og har tatt datteren til en fremmed gud som sin kone.
6 For jeg er Herren, jeg forandres ikke; og derfor er dere, Jakobs sønner, ikke blitt utryddet.
22 Men du har ikke bedt til meg, Jakob; og du har ikke tenkt på meg, Israel.
15 All deres ondskap er i Gilgal; der fikk jeg avsmak for dem; på grunn av deres ondskap vil jeg kaste dem ut av mitt hus; de vil ikke lenger være kjære for meg; alle deres ledere er ukontrollerte.
34 Abraham var far til Isak. Sønnene til Isak: Esau og Israel.
2 Hør, himmeler, og lytt, jord, til ordet som Herren har sagt: Jeg har tatt vare på mine barn til de ble voksne, men deres hjerter har vendt seg bort fra meg.
20 Du vil vise din troskap mot Jakob og din barmhjertighet mot Abraham, som du lovet våre fedre i eldgamle dager.
3 Mitt folk, hva har jeg gjort mot dere? Hvordan har jeg vært en byrde for dere? Svar meg.
29 Hvorfor vil dere føre saker mot meg? Dere har alle gjort ondt mot meg, sier Herren.
19 Vi elsker fordi han elsket oss først.
13 Og dere sier, Se, for en trøtthet det er! og dere sukker ved det, sier Herren over hærskarene. Og dere har gitt det som er skadet av dyr, og det som har fått foten sin skadet og er sykt; dette er det offeret dere gir: Vil dette være til behag for meg fra deres hender? sier Herren.
18 Og Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme, og Esaus barn tørrstrå, som de brenner til alt er borte: og det skal ikke være noen overlevende av Esaus hus, for Herren har talt det.
14 Kom tilbake, dere frafalne barn, sier Herren; for jeg er en ektemann for dere, og jeg vil ta dere, en fra byen og to fra familien, og føre dere til Sion.
4 For Jakobs, min tjeners skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn, og gitt deg ære, selv om du ikke kjente meg.
11 Dette er ordene fra Herren: For de tre overtredelsene til Edom, ja for de fire, vil jeg ikke endre deres skjebne, fordi han vendte sverdet mot sin bror uten barmhjertighet, og hans vrede brant ustanselig, og han var alltid fiendtlig innstilt.
2 Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er sterkt foraktet.
9 Derfor vil jeg nok en gang legge frem saken min mot dere, sier Herren, både mot dere og deres barnebarn.