Matteus 13:21
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid, og når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, tar han anstøt og faller straks fra.
men han har ingen rot i seg; han holder ut bare en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg selv, men han holder ut en liten stund; for når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ikke rot i seg selv og varer bare en kort tid; for når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler han straks.
Men han har ikke rot i seg selv, men varer bare en tid; for når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg og holder ut bare en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut for en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ikke rot i seg selv, og holder bare ut en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Likevel har han ingen dyp forankring, og varer bare en kort stund; for når prøvelser eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han fort grepet av motgang.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
But since they have no root, they last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han haver ikke Rod i sig, men bliver ved til en Tid; men naar Trængsel eller Forfølgelse skeer for Ordets Skyld, forarges han strax.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
men han har ingen rot i seg, og varer bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller han straks fra.
But they have no root and last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
Men han har ingen rot i seg selv, og holder bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund. Når motgang eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
yet{G1161} hath he{G2192} not{G3756} root{G4491} in{G1722} himself,{G1438} but{G235} endureth{G2076} for a while;{G4340} and when{G1161} tribulation{G2347} or{G2228} persecution{G1375} ariseth{G1096} because of{G1223} the word,{G3056} straightway{G2117} he stumbleth.{G4624}
Yet{G1161} hath he{G2192}{(G5719)} not{G3756} root{G4491} in{G1722} himself{G1438}, but{G235} dureth{G2076}{(G5748)} for a while{G4340}: for{G1161} when tribulation{G2347} or{G2228} persecution{G1375} ariseth{G1096}{(G5637)} because{G1223} of the word{G3056}, by and by{G2117} he is offended{G4624}{(G5743)}.
yet hath he no rottes in him selfe and therfore dureth but a season: for assone as tribulacion or persecucion aryseth because of the worde by and by he falleth.
neuertheles he hath no rote i him, but endureth for a season: wha trouble & persecucion aryseth because of the worde, immediatly he his offended.
Yet hath he no roote in himselfe, and dureth but a season: for assoone as tribulation or persecution commeth because of the woorde, by and by he is offended.
Yet hath he not roote in hym selfe, but dureth for a season: for when tribulation or persecution aryseth because of the worde, by and by he is offended.
‹Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.›
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
and he hath not root in himself, but is temporary, and persecution or tribulation having happened because of the word, immediately he is stumbled.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
But he has no root in himself and does not endure; when trouble or persecution comes because of the word, immediately he falls away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Såkornet er ordet.
15 Dette er de ved veien, hvor ordet blir sådd; når de hører det, kommer Den Onde straks og tar bort ordet som er sådd i dem.
16 På samme måte er disse de som er sådd på stengrunn, som straks tar imot ordet med glede når de hører det;
17 Men de har ingen rot i seg selv, og varer bare en tid; når trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet kommer, faller de straks fra.
18 Og andre er de som er sådd blant torner; de er de som hører ordet,
19 Men hverdagens bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter andre ting kommer inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
20 Men disse er de som ble sådd i god jord; de hører ordet, tar det til seg og bærer frukt, tretti, seksti og hundre ganger så mye.
18 Så hør nå på lignelsen om såmannen.
19 Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er det som ble sådd ved veien.
20 Det som ble sådd på steingrunn, er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det;
22 Det som ble sådd blant tornene, er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer grøde.
23 Men det som ble sådd i god jord, er den som hører ordet og forstår, og bærer frukt, noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger så mye.
24 Han fortalte dem en annen lignelse: Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn på sin åker.
25 Men mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort.
26 Da strået vokste opp og satte aks, viste også ugresset seg.
27 Tjenerne kom til husbonden og sa: Herre, sådde du ikke godt korn på din åker? Hvor kommer da ugresset fra?
11 Dette er betydningen av lignelsen: Såkornet er Guds ord.
12 De ved veien er de som hører, men så kommer den onde og tar bort ordet fra hjertene deres, for at de ikke skal tro og bli frelst.
13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ingen rot, de tror for en tid, og når prøvelser kommer, faller de fra.
14 Det som falt blant torner, er de som hører, men når de går videre i livet, blir de kvalt av bekymring, rikdom og livets gleder, og de bærer ikke frukt.
15 Men det som falt i god jord, er de som hører ordet, tar vare på det i et ærlig og godt hjerte, og bærer frukt med utholdenhet.
3 Han underviste dem med en lignelse og sa: En mann gikk ut for å så korn;
4 Og mens han sådde, falt noe korn ved veien, og fuglene kom og spiste det opp.
5 Noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp, fordi jorden ikke var dyp.
6 Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7 Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8 Men noe falt i god jord og ga grøde, noe hundre, noe seksti og noe tretti ganger så mye.
9 Den som har ører, la ham høre.
4 Og mens han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og spiste det opp.
5 Noe falt på steinete grunn, der det ikke hadde mye jord, og det vokste raskt opp fordi jorden ikke var dyp:
6 Men da solen steg, ble det brent; og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7 Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke ga frukt.
5 En mann gikk ut for å så, og mens han sådde, falt noe ved veien, og det ble tråkket ned og fuglene åt det opp.
6 Noe falt på steingrunn, og da det kom opp, visnet det bort fordi det manglet fuktighet.
7 Noe falt blant torner, og tornene vokste opp sammen med det, og det ble kvalt.
13 Men han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med rot.
13 Og alle skal hate dere for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
29 Men han sa: Nei, for da kunne dere risikere å luke opp hveten sammen med ugresset.
8 For han vil være som et tre plantet ved vannene, som strekker sine røtter ut ved elven; han vil ikke frykte når varmen kommer, men hans løv vil være grønt; i et tørt år vil han ikke være bekymret, og han vil fortsette å bære frukt.
37 Han svarte: Den som sår det gode kornet er Menneskesønnen;
38 åkeren er verden, det gode kornet er rikets barn, ugresset er de ondes barn.
6 Hvis noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner. De samler dem opp, kaster dem på bålet og de brenner.
12 Velsignet er den som holder ut i prøvelser; for når han er godkjent av Gud, vil han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
19 Det er som et sennepsfrø som en mann tok og plantet i hagen sin. Det vokste opp og ble et stort tre, og himmelens fugler bygde rede i grenene.
15 Pass på at ingen blant dere faller fra Guds nåde, og at ingen bitter rot vokser opp og forårsaker trøbbel, slik at mange blir besmittet av den;
31 Han fortalte dem en annen lignelse: Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i sin åker.
1 Jeg har sagt dette til dere for at dere ikke skal tvile.
33 Han er som en vinranke hvis druer ikke vokser fullt ut, eller et oliventre som slipper sine blomster.
10 Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre.