Matteus 14:31
Straks rakte Jesus hånden ut, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Straks rakte Jesus hånden ut, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"
Og straks rakte Jesus ut hånden, greip ham og sa til ham: «Du Lite troende, hvorfor tvilte du?»
Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: "Du lille troende, hvorfor tvilte du?"
Og straks rakte Jesus ut hånden, tok ham og sa: O du med lite tro, hvorfor tvilte du?
Og Jesus rakte straks ut hånden, grep fatt i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Og straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"
Straks strekte Jesus ut hånden sin og grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Jesus strakte straks ut hånden, tok ham og sa: «Du med liten tro, hvorfor tvilte du?»
Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»
Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»
Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham, og sa til ham: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
Immediately, Jesus reached out His hand, caught him, and said, 'You of little faith, why did you doubt?'
Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'
Og Jesus udrakte strax Haanden, og tog fat paa ham og sagde til ham: Du lidet troende, hvi tvivlede du?
And immediately Jesus stretched forth his hand, and caught him, and said unto him, O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?
Og straks rakte Jesus ut hånden og grep ham, og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
And immediately Jesus stretched out his hand, and caught him, and said to him, O you of little faith, why did you doubt?
And immediately Jesus stretched forth his hand, and caught him, and said unto him, O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?
Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'
Straks rakte Jesus ut hånden, grep fatt i ham og sa: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
And immediatly Iesus stretched forth his hode and caught him and sayde to him: O thou of lytell faith wherfore diddest thou dout?
And imediatly Iesus stretched forth his hande, & caught him, & sayde vnto him: O thou of litle faith, wherfore doutest thou?
So immediatly Iesus stretched foorth his hande, and caught him, and saide to him, O thou of litle faith, wherefore diddest thou doubt?
And immediatly Iesus stretched foorth his hande, and caught hym, and sayde vnto hym: O thou of litle fayth, wherefore diddest thou doubt?
And immediately Jesus stretched forth [his] hand, and caught him, and said unto him, ‹O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?›
Immediately Jesus stretched out his hand, took hold of him, and said to him, "You of little faith, why did you doubt?"
And immediately Jesus, having stretched forth the hand, laid hold of him, and saith to him, `Little faith! for what didst thou waver?'
And immediately Jesus stretched forth his hand, and took hold of him, and saith unto him, O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?
And immediately Jesus stretched forth his hand, and took hold of him, and saith unto him, O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?
Immediately Jesus stretched out his hand, took hold of him, and said to him, "You of little faith, why did you doubt?"
Immediately Jesus reached out his hand and caught him, saying to him,“You of little faith, why did you doubt?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Men båten var allerede langt ute på sjøen og i uro på grunn av bølgene, for vinden var imot dem.
25Og i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.
26Og da de så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse; og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg, frykt ikke.
28Og Peter svarte ham: Herre, hvis det er deg, si at jeg kan komme til deg på vannet.
29Og han sa: Kom. Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet mot Jesus.
30Men da han så vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: Herre, frels meg!
35Og den dagen, da kvelden kom, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
36Og de gikk bort fra folkemengden og tok ham med seg, slik han var, i båten. Og andre båter var med ham.
37Og en stor storm av vind kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den begynte å fylle seg.
38Og han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39Han våknet opp og truet vinden, og sa til sjøen: Stille, vær fredfull. Og vinden stilnet, og det ble en stor fred.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere redde? Har dere ennå ingen tro?
41Og de ble svært redde og sa til hverandre: Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?
23Da han steg i båten, fulgte disiplene ham.
24Og da ble det en voldsom storm på sjøen, så båten nesten gikk under; men han sov.
25De kom til ham og vekket ham og sa: Herre, frels, vi går under.
26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg opp og truet vinden og sjøen, og det ble fullstendig stille.
27Men mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?
32Da de steg opp i båten, stilnet vinden.
33Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
22En dag gikk han om bord i en båt med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de satte ut.
23Mens de seilte, sovnet han. En stor vindstorm kom over sjøen, båten ble fylt med vann, og de var i fare.
24Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.
25Han sa til dem: Hvor er troen deres? Og i frykt og undring sa de til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og vannet lyder hans ord!
47Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, mens han var alene på land.
48Han så at de hadde vanskeligheter med å ro, fordi vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville passere dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte høyt.
50Alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke.
51Han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet. De ble helt overveldet,
7Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reist dere og frykt ikke.
19Etter å ha rodd tre-fire mil, så de Jesus komme gående på sjøen nær båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: Det er jeg, vær ikke redde.
21Da ville de ta ham om bord i båten, og med det samme var båten ved land der de skulle.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
11De sa til ham, Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer opprørt.
12Han svarte dem, Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at denne store stormen er kommet over dere på grunn av meg.
13Mennene prøvde å ro tilbake til land, men klarte det ikke, for havet raste enda mer mot dem.
8Jesus merket det og sa: «Dere lite troende, hvorfor diskuterer dere at dere ikke har brød?
27Han sa til Thomas: Rekk ut fingeren din og se hendene mine; rekke hånden din og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.
22Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud.
24Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro.
7De signaliserte til sine kamerater i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom, og begge båtene ble så fulle at de holdt på å synke.
42Jesus sa til ham: Få synet tilbake! Din tro har frelst deg.
9For han og alle som var med ham, var fulle av undring over den store fangsten de hadde fått.
31Hans disipler sa til ham: Du ser folkemengden som presser på deg, og du spør: Hvem rørte ved meg?
4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst.»
17Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.
6Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få fisk. De kastet det der, og nå klarte de ikke å dra det opp på grunn av den store mengden fisk.
7Den disippelen som var nær Jesus, sa til Peter: Det er Herren! Da Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen (for han var kledd lett) og kastet seg i sjøen.