Matteus 15:27
Hun sa: Ja, Herre, men også hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord.
Hun sa: Ja, Herre, men også hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord.
Hun sa: Det er sant, Herre; men hundene spiser jo smulene som faller fra sine herrers bord.
Hun sa: «Ja, Herre, men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet til eierne deres.»
Hun sa: Ja, Herre, for også småhundene spiser av smulene som faller fra bordet til herrene deres.
Og hun sa: Ja, Herre, for hundene spiser av smulene som faller fra deres mestres bord.
Hun svarte: Ja, Herre; for hundene spiser av smulene som faller fra bordet til sine herrer.
Og hun sa: Ja, Herre; men hundene spiser av smulene som faller fra deres herres bord.
Hun sa: Ja, Herre! Men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Men hun sa: «Ja, Herre, men de små hunder eter jo av smulene som faller fra deres herrers bord.»
Hun svarte: Ja, Herre, men også de små hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord.
Men hun sa: Det er sant, Herre, men selv hundene eter smulene som faller fra deres herrers bord.
Hun svarte: 'Sannelig, Herre, men selv hundene spiser de små restene som faller fra herrenes bord.'
Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.
Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.
Men hun sa: «Ja, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.»
She said, “Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs that fall from their masters’ table.”
Hun svarte: Ja, Herre, men selv hundene får jo smulene som faller fra bordet til eierne deres.
Men hun sagde: Jo, Herre! de smaae Hunde æde dog af de Smuler, som falde af deres Herrers Bord.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
Og hun sa: Det er sant, Herre. Men hundene spiser jo smulene som faller fra deres herrers bord.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
Hun sa: "Ja, Herre, men selv hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord."
Men hun svarte: Ja, Herre, for også de små hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Men hun sa: Jo, Herre, for også hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
But{G1161} she said,{G2036} Yea,{G3483} Lord:{G2532} for{G1063} even the dogs{G2952} eat{G2068} of{G575} the crumbs{G5589} which fall{G4098} from{G575} their{G846} masters'{G2962} table.{G5132}
And{G1161} she said{G2036}{(G5627)}, Truth{G3483}, Lord{G2962}: yet{G2532}{G1063} the dogs{G2952} eat{G2068}{(G5719)} of{G575} the crumbs{G5589} which{G3588} fall{G4098}{(G5723)} from{G575} their{G846} masters{G2962}' table{G5132}.
She answered and sayde: truthe Lorde: neverthelesse the whelpes eate of the cromes which fall from their masters table.
It is trueth LORDE (sayde she) Neuertheles the whelpes eate of the crommes, that fall fro their lordes table.
But she said, Trueth, Lord: yet in deede the whelpes eate of the crommes, which fall from their masters table.
She aunswered and sayde, trueth Lorde: and yet litle dogges eate of the crummes, which fall fro their maisters table.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
But she said, "Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters' table."
And she said, `Yes, sir, for even the little dogs do eat of the crumbs that are falling from their lords' table;'
But she said, Yea, Lord: for even the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
But she said, Yea, Lord: for even the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
But she said, "Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters' table."
“Yes, Lord,” she replied,“but even the dogs eat the crumbs that fall from their masters’ table.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 En kvinne som hadde en liten datter med en uren ånd, fikk høre om ham, og kom og kastet seg ned for føttene hans.
26 Denne kvinnen var gresk, født i Syro-Fønikia. Hun ba ham om å drive den onde ånden ut av datteren hennes.
27 Han sa til henne: La barna få spise seg mette først. Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.
28 Men hun svarte: Ja, Herre, likevel kan hundene under bordet få de smulene som barna slipper.
29 Da sa han til henne: For de ords skyld, gå hjem, den onde ånden har forlatt datteren din.
22 Og en kanaaneisk kvinne kom fra de traktene, ropte og sa: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg; datteren min er svært plaget av en uren ånd.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
24 Han svarte og sa: Jeg er bare sendt til de fortapte får av Israels hus.
25 Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg.
26 Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
28 Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne, stor er din tro! Det skal bli som du ønsker. Og datteren hennes ble helbredet fra den stunden.
21 Han ønsket å få spise seg mett på det som falt fra den rike mannens bord; også hundene kom og slikket sårene hans.
27 Hun sa til ham: Ja, Herre, jeg tror at du er Kristus, Guds Sønn, som skulle komme til verden.
33 Kvinnen, som nå visste hva som hadde skjedd med henne, kom skjelvende og kastet seg ned for ham og fortalte hele sannheten.
34 Da sa han til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.
35 Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?
6 Gi ikke det hellige til hunder, og kast ikke perler for svin, for at de ikke skal trampe dem ned og deretter vende seg mot dere og angripe dere.
22 Men Jesus, som snudde seg og så henne, sa: Datter, vær frimodig; din tro har helbredet deg. Og kvinnen ble helbredet fra den stund.
50 Og han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg; gå i fred.
31 I mellomtiden ba disiplene Jesus: Rabbi, spis noe.
47 Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram, falt ned for ham og fortalte for hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
48 Jesus sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
49 Mens han talte enda, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Bry læreren ikke lenger.
50 Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
15 Og en av dem som satt til bords med ham hørte dette og sa til ham: Salig er den som vil være gjest i Guds rike.
7 Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter sauer, vil si til ham når han kommer inn fra marka: Kom nå og sett deg ned og spis et måltid?
35 Og han befalte folket å sette seg ned på bakken.
36 Han tok de syv brødene og fiskene, takket og brøt brødene, og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem videre til folket.
18 Mens han sa dette til dem, kom en høvding og tilba ham og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.
6 Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
36 De kom tilbake og fortalte ham det, og han sa: Dette er hva Herren har sagt gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe: På Jisreels mark skal hundene spise Jesabels kjøtt,
27 Det skjedde da han sa dette, at en kvinne blant folket ropte: Salig er livmoren som fødte deg, og brystene som ga deg melk.
28 Men han sa: Saligere er de som hører Guds ord og holder det.
11 Da hun var på vei for å hente det, ropte han etter henne: Og bring med deg et lite brød!
9 Sannelig, jeg sier dere: Uansett hvor evangeliet blir forkynt i verden, skal det hun har gjort fortelles til minne om henne.
13 Men han sa: Gi dem mat dere. De svarte: Vi har bare fem brød og to fisker, dersom vi ikke skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene.
27 hørte om Jesus og kom bakfra i folkemengden og rørte ved hans kappe.
28 For hun sa: Om jeg bare får røre ved hans kappe, så blir jeg frisk.
33 Disiplene sa til ham: Hvor skal vi få brød nok til å mette så mange mennesker i en ødemark?
10 Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte etter: Sannelig, jeg sier dere: Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro.
22 Og tjeneren sa: Herre, din ordre er utført, og det er fortsatt plass.
44 Han satte det foran dem, de spiste og fikk til overs, akkurat som Herren hadde sagt.
34 De sa til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.
48 Og han sa til henne: Dine synder er tilgitt.
16 Og han sa: Er også dere uten forståelse?
16 Men Jesus sa til dem: Det er ikke nødvendig at de går bort; gi dere dem mat.
31 Og folket ga dem beskjed om å tie, men de ropte enda høyere, Herre, Davids sønn, ha miskunn med oss.
14 Og da de kom til folket, kom en mann og falt på kne for ham og sa:
40 Og Jesus, svarte, sa: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det.
28 Peter begynte å si til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.