Matteus 8:24

Norsk oversettelse av BBE

Og da ble det en voldsom storm på sjøen, så båten nesten gikk under; men han sov.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 8:23 : 23 Mens de seilte, sovnet han. En stor vindstorm kom over sjøen, båten ble fylt med vann, og de var i fare.
  • Joh 6:17-18 : 17 De steg i en båt og seilte over sjøen til Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem. 18 Sjøen begynte å bli urolig fordi det blåste kraftig.
  • Jona 1:4-5 : 4 Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en voldsom storm, slik at skipet var i ferd med å brytes i stykker. 5 Sjøfolkene ble grepet av frykt, ropte hver til sin gud, og kastet lasten overbord for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, hvor han lå og sov dypt.
  • Mark 4:37-38 : 37 Og en stor storm av vind kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den begynte å fylle seg. 38 Og han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
  • Apg 27:14-38 : 14 Men kort tid etter kom en svært kraftig vind kalt Euraquilo, ned fra øya med stor styrke. 15 Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne holde mot den, lot vi oss drive med den. 16 Idet vi seilte nær en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å sikre skipets livbåt. 17 Etter å ha hentet den opp, sikret de skipet med tau og fryktet at de skulle drive ned på Syrten, så de senket seilene og lot seg drive. 18 Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord. 19 På den tredje dagen kastet de skipets utstyr overbord. 20 Da vi i lang tid verken så sol eller stjerner og stormen fortsatt raste, var alt håp om å bli reddet ute. 21 Da de hadde vært uten mat i lang tid, sto Paulus fram blant dem og sa: Venner, dere skulle ha lyttet til meg og ikke reist fra Kreta, slik at dere hadde unngått denne skaden og tapet. 22 Nå ber jeg dere være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, kun skipet blir ødelagt. 23 For i natt sto en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, ved min side. 24 Han sa: Vær ikke redd, Paulus, du skal stå fram for keiseren. Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg. 25 Så, menn, vær ved godt mot! For jeg har tro på Gud, at det vil bli som det ble sagt til meg. 26 Men vi vil bli drevet mot en viss øy. 27 Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte sjøfolkene i midten av natten å tro at de nærmet seg land. 28 De kastet lodd og fant at havet var rundt hundre og tjue fot dypt. En stund senere kastet de loddet igjen og fant at det var nitti fot. 29 Da ble de redde for at vi kunne drive inn i klippene, så de kastet ut fire ankre fra akterenden og bad om at dagen måtte komme. 30 Sjøfolkene prøvde da å flykte fra skipet, og lot en livbåt gå ned som om de ville kaste ut ankere fra baugen. 31 Men Paulus sa til kapteinen og soldatene: Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet. 32 Da kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort. 33 Før daggry ba Paulus alle om å ta mat, og sa: Dette er den fjortende dagen dere har ventet uten mat og har fastet. 34 Derfor ber jeg dere ta mat til dere, for det er til deres frelse. Ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere. 35 Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud foran dem alle, brøt det og begynte å spise. 36 Deretter fikk alle nytt mot og tok mat. 37 Vi var to hundre og syttiseks personer om bord i skipet. 38 Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipets vekt ved å kaste korn i sjøen.
  • 2 Kor 11:25-26 : 25 Tre ganger ble jeg pisket med staver, én gang ble jeg steinet, tre ganger forliste skipet jeg var i, en natt og en dag har jeg vært i havet. 26 På reiser ofte, i farer på elvene, i farer fra røvere, i farer fra mitt eget folk, i farer fra hedninger, i farer i byen, i farer i ødemarken, i farer på havet, i farer blant falske brødre.
  • Sal 107:23-27 : 23 De som seiler på havet i skip og driver handel på de store vannene; 24 De ser Herrens gjerninger og hans under i dypet. 25 For han reiser stormvinden, som løfter bølgene høyt. 26 De stiger opp til himmelen og synker ned i dypet, deres sjeler skjelver i ulykke. 27 De virrer frem og tilbake, som om de var fulle; all deres visdom svikter.
  • Jes 54:11 : 11 Å, du plaget, stormharte og ubekvemme! se, dine steiner skal pyntes med vakre farger, og dine fundamenter skal være safirer.
  • Joh 11:5-6 : 5 Jesus hadde kjærlighet i sitt hjerte for Marta, hennes søster og Lasarus. 6 Da han fikk høre at Lasarus var syk, ble han likevel værende der han var i to dager.
  • Joh 11:15 : 15 Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro; men la oss gå til ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    35 Og den dagen, da kvelden kom, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36 Og de gikk bort fra folkemengden og tok ham med seg, slik han var, i båten. Og andre båter var med ham.

    37 Og en stor storm av vind kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den begynte å fylle seg.

    38 Og han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39 Han våknet opp og truet vinden, og sa til sjøen: Stille, vær fredfull. Og vinden stilnet, og det ble en stor fred.

    40 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde? Har dere ennå ingen tro?

    41 Og de ble svært redde og sa til hverandre: Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?

  • 89%

    22 En dag gikk han om bord i en båt med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de satte ut.

    23 Mens de seilte, sovnet han. En stor vindstorm kom over sjøen, båten ble fylt med vann, og de var i fare.

    24 Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.

    25 Han sa til dem: Hvor er troen deres? Og i frykt og undring sa de til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og vannet lyder hans ord!

  • 88%

    25 De kom til ham og vekket ham og sa: Herre, frels, vi går under.

    26 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg opp og truet vinden og sjøen, og det ble fullstendig stille.

    27 Men mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?

  • 85%

    24 Men båten var allerede langt ute på sjøen og i uro på grunn av bølgene, for vinden var imot dem.

    25 Og i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.

    26 Og da de så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse; og de skrek av frykt.

  • 23 Da han steg i båten, fulgte disiplene ham.

  • 81%

    11 De sa til ham, Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12 Han svarte dem, Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at denne store stormen er kommet over dere på grunn av meg.

    13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men klarte det ikke, for havet raste enda mer mot dem.

  • 81%

    47 Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, mens han var alene på land.

    48 Han så at de hadde vanskeligheter med å ro, fordi vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville passere dem.

    49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte høyt.

    50 Alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke.

    51 Han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet. De ble helt overveldet,

  • 80%

    16 Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen.

    17 De steg i en båt og seilte over sjøen til Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18 Sjøen begynte å bli urolig fordi det blåste kraftig.

    19 Etter å ha rodd tre-fire mil, så de Jesus komme gående på sjøen nær båten, og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: Det er jeg, vær ikke redde.

    21 Da ville de ta ham om bord i båten, og med det samme var båten ved land der de skulle.

  • 80%

    30 Men da han så vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: Herre, frels meg!

    31 Straks rakte Jesus hånden ut, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32 Da de steg opp i båten, stilnet vinden.

    33 Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • 77%

    4 Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en voldsom storm, slik at skipet var i ferd med å brytes i stykker.

    5 Sjøfolkene ble grepet av frykt, ropte hver til sin gud, og kastet lasten overbord for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, hvor han lå og sov dypt.

    6 Skipets kaptein kom til ham og sa, Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje din Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.

  • 18 Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord.

  • 41 De traff et undervannsrev mellom to havområder. Skipets forside satte seg fast og ble stående, mens baksiden ble knust av bølgene.

  • 29 Han gjør stormen stille, så bølgene legger seg.

  • 74%

    24 De ser Herrens gjerninger og hans under i dypet.

    25 For han reiser stormvinden, som løfter bølgene høyt.

  • 13 Og han gikk bort fra dem, og igjen gikk han inn i båten og dro over til den andre siden.

  • 1 Igjen underviste han ved sjøen. Og en veldig stor folkemengde kom til ham, så han gikk inn i en båt på sjøen og satte seg ned; og alle folkene var på land ved sjøen.

  • 45 Og han reiste seg fra bønnen, gikk til disiplene og fant dem sovende av sorg.

  • 14 Men kort tid etter kom en svært kraftig vind kalt Euraquilo, ned fra øya med stor styrke.

  • 2 Og mange mennesker samlet seg om ham, så han måtte gå opp i en båt, mens folket sto ved stranden.

  • 7 De signaliserte til sine kamerater i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom, og begge båtene ble så fulle at de holdt på å synke.