Nehemja 2:7
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til styresmennene over elven, så de kan la meg dra gjennom til jeg kommer til Juda;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til styresmennene over elven, så de kan la meg dra gjennom til jeg kommer til Juda;
Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne bortenfor elven, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, må jeg få brev til guvernørene i provinsen Transeufrat, så de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, la det gis meg brev til stattholderne i provinsen Vest-Eufrat, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: 'Hvis det faller i kongens gode vilje, la meg få brev til guvernørene i provinsene vest for Eufrat, slik at de gir meg tillatelse til å reise til Juda,'
Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, så de kan gi meg trygg passasje til jeg kommer til Juda.
Dessuten sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de kan gi meg hjelp til å reise til Jerusalem;
Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg reise trygt til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis kongen synes godt om det, la meg få brev til guvernørene i provinsen vest for elven så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Videre sa jeg til kongen: «Om det behager deg, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, slik at de kan frakte meg til Juda.»
Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: "Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de kan la meg passere til jeg kommer til Juda."
I also said to the king, "If it pleases the king, may letters be given to me for the governors of the region beyond the Euphrates, so they will allow me to pass through until I arrive in Judah,
Jeg sa videre til kongen: Hvis det er godt for kongen, la brev bli gitt til meg for guvernørene i provinsen vest for Eufrat, så de vil la meg passere til jeg kommer til Juda.
Og jeg sagde til Kongen: Dersom (det synes) godt for Kongen, da lad dem give mig Breve til Fyrsterne paa hiin Side Floden, at de maae føre mig henover, indtil jeg kommer til Juda,
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene bortenfor elven, slik at de kan sørge for at jeg kommer frem til Juda.
Moreover, I said to the king, If it pleases the king, let letters be given to me for the governors beyond the river, that they may allow me to pass through until I come to Judah;
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg passere til jeg når Juda;
Jeg sa også til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, slik at de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Judea,
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda;
Moreover I said{H559} unto the king,{H4428} If it please{H2895} the king,{H4428} let letters{H107} be given{H5414} me to the governors{H6346} beyond{H5676} the River,{H5104} that they may let me pass through{H5674} till I come{H935} unto Judah;{H3063}
Moreover I said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, If it please{H2895}{(H8804)} the king{H4428}, let letters{H107} be given{H5414}{(H8799)} me to the governors{H6346} beyond{H5676} the river{H5104}, that they may convey me over{H5674}{(H8686)} till I come{H935}{(H8799)} into Judah{H3063};
& sayde vnto the kynge: Yf it please the kynge, let him geue me letters to the Debites beyonde ye water, yt they maye conueye me ouer, tyll I come in to Iuda:
After I saide vnto the King, If it please the King, let them giue mee letters to the captaines beyond the Riuer, that they may conuay me ouer, till I come into Iudah,
And sayde vnto the king: If it please the king, let hym geue me letters to the captaynes whiche are beyonde the water, that they may conuay me ouer, till I come into Iuda:
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
Moreover I said to the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through until I come to Judah;
And I say to the king, `If to the king `it be' good, letters let be given to me for the governors beyond the River, that they let me pass over till that I come in unto Judah:
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through till I come unto Judah;
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through till I come unto Judah;
Moreover I said to the king, "If it pleases the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through until I come to Judah;
I said to the king,“If the king is so inclined, let him give me letters for the governors of Trans-Euphrates that will enable me to travel safely until I reach Judah,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han kan gi meg tømmer til å lage porter til borgen ved tempelet, til bymuren, og til huset jeg selv skal bo i. Og kongen ga meg dette, for min Guds hånd var over meg.
9 Så kom jeg til landets herskere over elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg hærførere og ryttere.
1 Det skjedde i måneden Nisan, i det tjuende året av kong Artaxerxes, da vinen stod foran ham, at jeg tok opp vinen og ga den til kongen. Jeg hadde aldri før vært trist i kongens nærvær.
2 Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist, siden du ikke er syk? Dette må være hjertesorg. Da ble jeg meget redd;
3 og jeg sa til kongen: Måtte kongen leve for alltid: skulle jeg ikke være trist i ansiktet når byen, stedet hvor mine fedres graver er, ligger øde og portene er brent med ild?
4 Da sa kongen til meg: Hva er det du ønsker? Så ba jeg til himmelens Gud.
5 Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har din velvilje, så send meg til Juda, til byen hvor mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp.
6 Kongen sa til meg (dronningen satt ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din ta, og når vil du komme tilbake? Så det gledet kongen å sende meg, og jeg ga ham en bestemt tid.
20 Og alt annet som trengs for ditt Guds hus, og som du kan ha behov for å gi, skal tas fra kongens lager.
21 Og jeg, Artaxerxes kongen, gir nå befaling til alle forvaltere av kongens midler over elva, at hva enn Ezra presten, himmelens Guds lovs skriftlærd, trenger fra dere, skal gjøres med all omhu,
22 Opptil hundre talenter sølv, hundre kor korn, hundre bat vin, og hundre bat olje, og salt uten mål.
6 Så nå, Tattenai, guvernør over området bortenfor elven, og Shetar-Bozenai og deres folk, de afarsakitter bortenfor elven, hold dere borte fra dette stedet:
7 La arbeidet på dette Guds hus fortsette; la lederen for jødene og deres ansvarlige menn gjenoppbygge dette Guds hus på sitt sted.
8 Videre, jeg gir ordre om hva dere skal gjøre for de ansvarlige mennene blant jødene i forbindelse med byggingen av dette Guds hus: Fra kongens rikdom, det vil si fra skattene samlet i landet bortenfor elven, skal de nødvendige midlene bli gitt til disse mennene umiddelbart, slik at arbeidet deres ikke stopper opp.
27 Pris Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik ting i kongens hjerte for å gjøre Herrens hus i Jerusalem vakkert;
28 Og har vist meg nåde for kongen og hans regjering og alle kongens store høvdinger. Og jeg ble styrket ved Herrens, min Guds, hånd over meg, og jeg samlet hovedmennene i Israel for å dra opp med meg.
11 Dette er kopien av brevet som kong Artaxerxes ga til Ezra, presten og skriftlærde, som skrev ned ordene fra Herrens bud og regler for Israel:
12 Artaxerxes, kongenes konge, til Ezra presten, skriftlærd i himmelens Guds lov, all fred;
13 Nå befaler jeg at alle Israels folk, og deres prester og levitter i mitt rike, som er villige og har lyst til å dra til Jerusalem, kan dra med deg.
14 Fordi du er sendt av kongen og hans syv vise menn, for å undersøke om Juda og Jerusalem, som befalt av din Guds lov som er i din hånd;
15 Og du skal ta med sølvet og gullet som i fri vilje er gitt av kongen og hans vise menn til Israels Gud, hvis tempel er i Jerusalem,
6 Dette er en kopi av brevet som Tattenai, guvernøren i landet på den andre siden av elven, og Sjetar-Bosenai og hans venner afarsakittene, som bodde på den andre siden av elven, sendte til kong Darius:
7 De sendte ham et brev som sa: Til kong Darius, all fred:
8 Dette er for å gi kongen beskjed om at vi dro inn i landet Juda, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner, og har sine vegger forsterket med tre; arbeidet pågår flittig, og de gjør det godt.
36 Og de ga kongens befalinger til kongens høvdinger og lederne på den andre siden av elven, og de ga folket og Guds hus den hjelpen som var nødvendig.
10 og resten av nasjonene som den store og edle Osnappar førte i eksil og bosatte i Samaria og resten av landet bortenfor elven:
11 Dette er en kopi av brevet som de sendte til kong Artaxerxes: Dine tjenere, som lever bortenfor elven, skriver dette:
16 Vi informerer deg om at dersom byen og murene blir ferdigbygd, vil din makt i landet bortenfor elven gå tapt.
17 Da svarte kongen Rehum, kommandanten, og Sjinshai, skriveren, og deres venner som bor i Samaria, og til resten av dem bortenfor elven: Fred til dere:
18 Betydningen av brevet dere sendte oss er blitt forklart for meg,
18 Så fortalte jeg dem hvordan min Guds hånd hadde vært over meg, og kongens ord han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss begynne å bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
17 Så nå, hvis det synes godt for kongen, la det bli gjort et søk i kongens skattkammer i Babylon, for å se om det virkelig er sant at det ble gitt en ordre av kong Kyros om byggingen av dette Guds hus i Jerusalem; og la kongen sende oss sitt behagelige svar om denne saken.
17 Og jeg sendte dem til Iddo, lederen på stedet Kasifia, og ga dem ordre om hva de skulle si til Iddo og hans brødre, Netinimene på stedet Kasifia, så de kunne komme tilbake til oss med menn som kan gjøre tjeneste for vår Guds hus.
13 Så gjorde Tattenai, guvernøren bortenfor elven, og Shetar-Bozenai og deres folk, i overensstemmelse med ordren gitt av kong Darius, alt nøyaktig slik som det var sagt.
6 Men hele denne tiden var jeg ikke i Jerusalem; for i det trettifjerde året til Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter noen dager fikk jeg tillatelse til å dra.
6 Denne Ezra dro opp fra Babylon, og han var en skriftlærd, kyndig i Moseloven som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Og kongen ga ham alt han ba om, ledet av Herren, hans Gud.
3 Samtidig kom Tattenai, guvernøren for landet på den andre siden av elven, og Sjetar-Bosenai og deres menn til dem og spurte: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og denne muren?
15 Så om natten dro jeg opp langs bekken, inspiserte muren; så vendte jeg tilbake og kom inn igjen gjennom dalporten.
16 Da visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene eller prestene, eller de styrende eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
2 at Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde vært i fangenskap og hadde sluppet unna, og om Jerusalem.
3 De sa til meg: Den lille gruppen jøder som nå bor der i landet, er i store vanskeligheter og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.
4 Da jeg hørte disse ordene, gråt jeg og sørget i flere dager, sittende på jorden. Jeg tok ikke mat og ba til himmelens Gud.
5 Gud la på mitt hjerte å samle lederne og folket for å liste dem opp etter familier. Jeg fant en opptegnelse over navnene på de som kom opp først, og i den så jeg disse ordene:
5 Og hun sa: Hvis kongen finner det for godt, og hvis jeg har hans velvilje, og dette synes rett for kongen, og jeg har behag for ham, da la det bli sendt brev mot de skrivingene som Haman, Hamedatas sønn, agagitten, sendte ut for å ødelegge jødene i alle delene av kongeriket.
8 Rehum, kommandanten, og Sjinshai, skriveren, sendte et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes;
2 gjorde jeg min bror Hanani og Hananja, lederen av borgen, ansvarlige for styret av Jerusalem, for han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
31 Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden, for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han ga oss frelse fra våre fiender og de som ventet på å angripe oss på veien.
2 Dette er ordene til Kyros, kongen av Persia: Himmelens Gud har gitt meg alle kongerikene på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem, som er i Juda.
11 Å Herre, la ditt øre høre din tjeners bønn, og bønnen fra dine tjenere, som gleder seg over å ære ditt navn. Gi lykke, Herre, til din tjener i dag, og la ham finne nåde i dette menneskets øyne. (Nå var jeg kongens munnskjenk.)
22 For jeg turde ikke av skam be kongen om en gruppe bevæpnede menn og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over hans tjenere til deres beste, men hans makt og vrede er mot alle som vender seg bort fra ham.