Esra 8:31
Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden, for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han ga oss frelse fra våre fiender og de som ventet på å angripe oss på veien.
Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden, for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han ga oss frelse fra våre fiender og de som ventet på å angripe oss på veien.
Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
Vi brøt opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og Han reddet oss fra fiender og bakhold på veien.
Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra de som lå i bakhold langs veien.
Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden, for å gå til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd, og fra dem som lå på lur langs veien.
Den tolvte dagen i den første måneden dro vi fra elven Ahava for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han beskyttet oss fra fiender og de som lå i bakhold på veien.
Så brøt vi opp fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; vår Guds hånd var over oss, og Han reddet oss fra fiendens hånd og uteliggere på veien.
Vi dro fra Ahava-elven på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Og vår Guds hånd var over oss, og han fridde oss fra fiendens hånd, og fra dem som lå på lur under veien.
Vi dro da fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å gå til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han frelste oss fra fiendens hender og fra de som lurte langs veien.
Vi dro fra Ahava-elven på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Og vår Guds hånd var over oss, og han fridde oss fra fiendens hånd, og fra dem som lå på lur under veien.
Deretter brøt vi opp fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiender og bakhold på veien.
Then we set out from the Ahava River on the twelfth day of the first month to go to Jerusalem. The hand of our God was upon us, and He delivered us from the hand of the enemy and from ambushes along the way.
Den tolvte dagen i den første måneden dro vi ut fra Ahava-elven for å dra til Jerusalem. Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiender og dem som lå i bakhold på veien.
Og vi reiste fra Ahavas Flod paa den tolvte Dag i den første Maaned for at drage til Jerusalem, og vor Guds Haand var over os og friede os fra Fjenders Haand og dens, som lurede paa Veien.
Then we departed from the river of Ahava on the twelfth day of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy, and of such as lay in wait by the way.
Deretter dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fienden og de som lå i bakhold langs veien.
Then we departed from the river of Ahava on the twelfth day of the first month, to go to Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy, and from those who ambushed us along the way.
Then we departed from the river of Ahava on the twelfth day of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy, and of such as lay in wait by the way.
Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han befridde oss fra fiendens hånd og rovreddene på veien.
Og vi dro fra elven Ahava, på den tolvte dagen i den første måneden, for å reise til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og Han befridde oss fra fiendens hånd og fra angrep på veien.
Så reiste vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fienders hånd og de som lå på lur langs veien.
Then we departed{H5265} from the river{H5104} Ahava{H163} on the twelfth{H8147} [day] of the first{H7223} month,{H2320} to go{H3212} unto Jerusalem:{H3389} and the hand{H3027} of our God{H430} was upon us, and he delivered{H5337} us from the hand{H3709} of the enemy{H341} and the lier-in-wait{H693} by the way.{H1870}
Then we departed{H5265}{(H8799)} from the river{H5104} of Ahava{H163} on the twelfth{H8147}{H6240} day of the first{H7223} month{H2320}, to go{H3212}{(H8800)} unto Jerusalem{H3389}: and the hand{H3027} of our God{H430} was upon us, and he delivered{H5337}{(H8686)} us from the hand{H3709} of the enemy{H341}{(H8802)}, and of such as lay in wait{H693}{(H8802)} by the way{H1870}.
So we brake vp, from the water of Aheua on the twolueth daye of the first moneth, to go vnto Ierusalem: and the hande of oure God was vpon us, and delyuered us fro the hande of the enemies and preuy waytinges by the waye.
Then we departed from the Riuer of Ahauah on the twelft day of the first moneth, to go vnto Ierusalem, & the hand of our God was vpon vs, and deliuered vs from the hand of the enemie, and of such as layde waite by the way.
And we brake vp from the water of Ahaua on the twelfth day of the first moneth, to go vnto Hierusalem: and the hande of our God was vpon vs, and deliuered vs from the hande of the enemies, and of such as layed wayte for vs by the way.
¶ Then we departed from the river of Ahava on the twelfth [day] of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy, and of such as lay in wait by the way.
Then we departed from the river Ahava on the twelfth [day] of the first month, to go to Jerusalem: and the hand of our God was on us, and he delivered us from the hand of the enemy and the bandit by the way.
And we journey from the river Ahava, on the twelfth of the first month, to go to Jerusalem, and the hand of our God hath been upon us, and He delivereth us from the hand of the enemy and the lier in wait by the way;
Then we departed from the river Ahava on the twelfth `day' of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy and the lier-in-wait by the way.
Then we departed from the river Ahava on the twelfth [day] of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy and the lier-in-wait by the way.
Then we departed from the river Ahava on the twelfth [day] of the first month, to go to Jerusalem: and the hand of our God was on us, and he delivered us from the hand of the enemy and the bandit by the way.
On the twelfth day of the first month we began traveling from the Ahava Canal to go to Jerusalem. The hand of our God was on us, and he delivered us from our enemy and from bandits along the way.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Og vi kom til Jerusalem og var der i tre dager.
33 Og på den fjerde dagen ble sølvet, gullet og karene målt opp etter vekt i vår Guds hus i hendene på Meremot, sønn av Uria, presten; og med ham var Eleasar, sønn av Pinehas; og med dem var Jozabad, sønn av Jesjua, og Noadja, sønn av Binnui, levittene.
21 Deretter ga jeg ordre om en faste ved elven Ahava, så vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss, våre barn og hele våre eiendeler.
22 For jeg turde ikke av skam be kongen om en gruppe bevæpnede menn og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over hans tjenere til deres beste, men hans makt og vrede er mot alle som vender seg bort fra ham.
23 Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
24 Så valgte jeg ut tolv av lederne for prestene, Serebaja, Hasjabja og ti av deres brødre med dem,
25 og overleverte til dem sølvet, gullet og karene, alt som var en utgave til vår Guds hus, gitt av kongen, hans rådgivere, hans høvdinger og hele Israel til stede.
8 Han kom til Jerusalem i den femte måneden i kongens syvende regjeringsår.
9 For han begynte reisen fra Babylon på den første dagen av den første måneden, og kom til Jerusalem på den første dagen av den femte måneden, ved Guds gode hjelp.
30 Da tok prestene og levittene vekten av sølvet og gullet og karene, for å bringe dem til Jerusalem i vår Guds hus.
8 Og nå, for en kort stund, har nåde kommet til oss fra Herren vår Gud, for å la et lite antall av oss slippe fri og gi oss en plass i hans hellige sted, slik at vår Gud kan gi lys til våre øyne og litt nytt liv mens vi fortsatt er i lenker.
9 For vi er tjenere; men vår Gud har ikke vendt seg bort fra oss i vår fangenskap, men har hatt barmhjertighet med oss foran Persias konger, for å gi oss ny styrke til å bygge opp igjen Guds hus og gjøre dets ruiner vakre, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? for vi har ikke holdt dine lover,
18 Og ved hjelp av vår Gud fikk de for oss Issekel, en av sønnene til Mahli, sønn av Levi, sønn av Israel; og Serebaja med sine sønner og brødre, totalt atten.
15 Så samlet jeg dem ved elven som renner til Ahava; og vi var der i telt i tre dager. Da jeg så gjennom folket og prestene, oppdaget jeg at ingen av Levis sønner var der.
28 Og har vist meg nåde for kongen og hans regjering og alle kongens store høvdinger. Og jeg ble styrket ved Herrens, min Guds, hånd over meg, og jeg samlet hovedmennene i Israel for å dra opp med meg.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken dårlig tilstand vi er i; hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skam.
18 Så fortalte jeg dem hvordan min Guds hånd hadde vært over meg, og kongens ord han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss begynne å bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
9 Men vi ba til Gud, og satte vakter mot dem dag og natt på grunn av dem.
15 På den tjuefjerde dagen i måneden, i den sjette måneden, i det andre året av kong Dareios.
15 Og da de som var imot oss fikk høre at vi visste om planene deres og at Gud hadde gjort deres hensikt til ingenting, gikk vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
21 I det tolvte året etter vårt fangenskap, i den tiende måned på den femte dag i måneden, kom en som hadde rømt fra Jerusalem til meg og sa: Byen er tatt.
16 Når våre fiender fikk høre om dette, ble alle folkene rundt oss redde og storlig beskjemmet, for de forsto at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.
1 I det tjuefemte året etter at vi ble tatt til fange, i årets første måned, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble inntatt, på den samme dagen, kom Herrens hånd over meg, og han tok meg dit.
7 Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til styresmennene over elven, så de kan la meg dra gjennom til jeg kommer til Juda;
8 og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han kan gi meg tømmer til å lage porter til borgen ved tempelet, til bymuren, og til huset jeg selv skal bo i. Og kongen ga meg dette, for min Guds hånd var over meg.
9 Så kom jeg til landets herskere over elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg hærførere og ryttere.
1 Nå, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da tiden kom for at kongens befaling skulle iverksettes, på nettopp den dagen hatere av jødene hadde håpet å få makten over dem; selv om det motsatte hadde skjedd, og jødene hersket over sine hatere.
8 Dette er for å gi kongen beskjed om at vi dro inn i landet Juda, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner, og har sine vegger forsterket med tre; arbeidet pågår flittig, og de gjør det godt.
12 På én dag i hele kong Ahasverus' kongerike, det vil si den trettende dag i den tolvte måneden, måneden Adar.
11 Så kom jeg til Jerusalem og ble der i tre dager.
36 Og de ga kongens befalinger til kongens høvdinger og lederne på den andre siden av elven, og de ga folket og Guds hus den hjelpen som var nødvendig.
17 For det er Herren vår Gud som førte oss og våre fedre ut av Egyptens land, ut fra trellehuset, og som gjorde alle disse store tegnene foran våre øyne, og som bevarte oss på alle våre vandringer og blant alle de folk vi møtte på vår vei;
19 Og Israels barn som hadde kommet tilbake, holdt påskehøytiden på den fjortende dagen i den første måneden.
8 Disse ga Kyros til Mithredat, skattenes vokter, og han overleverte dem, etter å ha talt dem, til Sjesbassar, lederen av Juda.
22 Og holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med glede; for Herren hadde fylt dem med glede ved å vende Assyrerkongens hjerte til dem for å gi dem hjelp i arbeidet med Guds hus, Israels Gud.
12 Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger, Fra alle retninger kommer de mot oss.
15 Så om natten dro jeg opp langs bekken, inspiserte muren; så vendte jeg tilbake og kom inn igjen gjennom dalporten.
8 I det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, påbegynte Serubabel, sønn av Sealtiel, og Jesjua, sønn av Josadak, og deres brødre prestene og levittene og alle de som var kommet fra fangenskapet til Jerusalem, arbeidet. De satte levittene, dem som var tjue år gamle og eldre, til å lede arbeidet på Herrens hus.
11 Men da Nebukadnesar, Babylons konge, kom mot landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem, bort fra hæren til kaldeerne og fra hæren til arameerne; og så bor vi i Jerusalem.
5 Mens jeg og folket med meg nærmer oss byen, og når de kommer ut mot oss som før, vil vi flykte for dem.
2 at Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde vært i fangenskap og hadde sluppet unna, og om Jerusalem.
3 De sa til meg: Den lille gruppen jøder som nå bor der i landet, er i store vanskeligheter og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.
4 Da jeg hørte disse ordene, gråt jeg og sørget i flere dager, sittende på jorden. Jeg tok ikke mat og ba til himmelens Gud.
9 Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager; det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden; og hele folket satt på den store plassen foran Guds hus, dirrende av frykt på grunn av denne saken og på grunn av det kraftige regnværet.
12 Og i Juda ga Guds kraft dem ett hjerte til å utføre kongens og høvdingenes befalinger, som ble sett på som Herrens ord.
15 Og du skal ta med sølvet og gullet som i fri vilje er gitt av kongen og hans vise menn til Israels Gud, hvis tempel er i Jerusalem,
13 Og etter alt som har skjedd med oss på grunn av vår ondskap og store synd, og når vi ser at straffen du, Gud, har gitt oss, er mindre enn våre synders mål, og at du har spart de av oss som er her fra døden;
1 Dette er folket fra inndelingene i riket, blant de som var blitt tatt til fange av Nebukadnesar, kongen av Babylon, og ført til Babylon, som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by;