Esra 8:21
Deretter ga jeg ordre om en faste ved elven Ahava, så vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss, våre barn og hele våre eiendeler.
Deretter ga jeg ordre om en faste ved elven Ahava, så vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss, våre barn og hele våre eiendeler.
Da utlyste jeg en faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett og trygg vei for oss, for de små barna våre og for alle våre eiendeler.
Der ved Ahava-elven utlyste jeg faste for å ydmyke oss for vår Gud, for å be ham om en rett vei for oss selv, for barna våre og for all vår eiendom.
Der ved Ahava-elven utlyste jeg en faste for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, for barna våre og for all vår eiendom.
Så utropte jeg en faste der ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss selv, våre barn og alle våre eiendeler.
Da erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke en rett vei for oss, våre små barn og alt vårt gods.
Så proklamerte jeg en faste der, ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud, for å søke en rett vei for oss, og for våre små, og for alt vårt gods.
Jeg proklamerte en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud og søke en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
Og jeg utlyste en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, våre barn, og for alle våre eiendeler.
Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
Da kunngjorde jeg en faste ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og søke etter hans rette vei for oss, våre små og alt vårt gods.
Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
Jeg kunngjorde en faste der ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
I proclaimed a fast there at the river Ahava so that we might humble ourselves before our God and seek from Him a safe journey for us, our children, and all our possessions.
Da utropte jeg en faste der ved Ahava-elven, for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg reise for oss selv, våre barn og alt vi eide.
Og jeg lod der udraabe en Faste ved den Flod Ahava at ydmyge os for vor Guds Ansigt, for at søge en ret Vei af ham for os og vore smaae Børn og alt Vort Gods.
Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might afflict ourselves before our God, to seek of him a right way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Deretter annonserte jeg en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke den rette vei for oss, og for våre små barn, og for alt vårt gods.
Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek from him a safe journey for us, our little ones, and all our goods.
Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might afflict ourselves before our God, to seek of him a right way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom.
Og jeg proklamerte en faste der, ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, for våre barn og for alle våre eiendeler,
Deretter utropte jeg en faste ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke av ham en trygg vei for oss og våre barn, og for vårt gods.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
And euen there at the water besyde Aheua, caused I a fastinge to be proclamed, yt we mighte humble oure selues before oure God, to seke of him a righte waye for us, & oure children and all oure substaunce.
And there at the Riuer, by Ahaua, I proclaimed a fast, that we might humble our selues before our God, and seeke of him a right way for vs, & for our children, and for all our substance.
And euen there at the water beside Ahaua I proclaymed a fast, that we might humble our selues before our God, and seke of hym a right way for vs, and for our children, and for all our substaunce.
¶ Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might afflict ourselves before our God, to seek of him a right way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
And I proclaim there a fast, by the river Ahava, to afflict ourselves before our God, to seek from Him a right way for us, and for our infants, and for all our substance,
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
I called for a fast there by the Ahava Canal, so that we might humble ourselves before our God and seek from him a safe journey for us, our children, and all our property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22For jeg turde ikke av skam be kongen om en gruppe bevæpnede menn og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over hans tjenere til deres beste, men hans makt og vrede er mot alle som vender seg bort fra ham.
23Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
24Så valgte jeg ut tolv av lederne for prestene, Serebaja, Hasjabja og ti av deres brødre med dem,
25og overleverte til dem sølvet, gullet og karene, alt som var en utgave til vår Guds hus, gitt av kongen, hans rådgivere, hans høvdinger og hele Israel til stede.
30Da tok prestene og levittene vekten av sølvet og gullet og karene, for å bringe dem til Jerusalem i vår Guds hus.
31Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden, for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han ga oss frelse fra våre fiender og de som ventet på å angripe oss på veien.
32Og vi kom til Jerusalem og var der i tre dager.
3De sa til meg: Den lille gruppen jøder som nå bor der i landet, er i store vanskeligheter og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, gråt jeg og sørget i flere dager, sittende på jorden. Jeg tok ikke mat og ba til himmelens Gud.
5Og jeg sa: Å Herre, himmelens Gud, den store Gud, fryktet og trofast, som viser nåde mot dem som elsker ham og holder hans bud:
6La ditt øre være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg bringer frem for deg nå, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, mens jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har gjort mot deg: virkelig, både jeg og min fars hus har syndet.
3Jeg vendte mitt ansikt til Herren Gud i bønn, ba om hans nåde, fastet, kledde meg i sekkestrie og aske.
15Så samlet jeg dem ved elven som renner til Ahava; og vi var der i telt i tre dager. Da jeg så gjennom folket og prestene, oppdaget jeg at ingen av Levis sønner var der.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg, fastende med sekkeler og støv på seg.
9For vi er tjenere; men vår Gud har ikke vendt seg bort fra oss i vår fangenskap, men har hatt barmhjertighet med oss foran Persias konger, for å gi oss ny styrke til å bygge opp igjen Guds hus og gjøre dets ruiner vakre, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? for vi har ikke holdt dine lover,
8Videre, jeg gir ordre om hva dere skal gjøre for de ansvarlige mennene blant jødene i forbindelse med byggingen av dette Guds hus: Fra kongens rikdom, det vil si fra skattene samlet i landet bortenfor elven, skal de nødvendige midlene bli gitt til disse mennene umiddelbart, slik at arbeidet deres ikke stopper opp.
36Og de ga kongens befalinger til kongens høvdinger og lederne på den andre siden av elven, og de ga folket og Guds hus den hjelpen som var nødvendig.
21Og jeg, Artaxerxes kongen, gir nå befaling til alle forvaltere av kongens midler over elva, at hva enn Ezra presten, himmelens Guds lovs skriftlærd, trenger fra dere, skal gjøres med all omhu,
1Mens Esra bar frem sin bønn og bekjennelse, gråtende og fallende ned foran Guds hus, samlet det seg en stor mengde israelittiske menn, kvinner og barn omkring ham; for folket gråt sårt.
5Ved kveldsofferet reiste jeg meg, ydmyket foran Gud, og med tegn på sorg falt jeg ned på knærne, med hendene strukket ut til Herren, min Gud,
6og sa: Å, min Gud, skam hindrer meg i å løfte blikket mot deg, min Gud: for våre synder har vokst høyere enn våre hoder, og vår ondskap har nådd opp til himmelen.
3I hver del av riket, der kongens befaling og ordre nådde, var det stor sorg blant jødene. Det var gråt, klage, faste, og mange lå i sekkestrie og aske.
13Som det står skrevet i Moseloven, har alt dette onde kommet over oss: men vi har ikke bedt om nåde fra Herren vår Gud for å vende oss fra våre onde gjerninger og komme til sann visdom.
7Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til styresmennene over elven, så de kan la meg dra gjennom til jeg kommer til Juda;
8og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han kan gi meg tømmer til å lage porter til borgen ved tempelet, til bymuren, og til huset jeg selv skal bo i. Og kongen ga meg dette, for min Guds hånd var over meg.
10Nå er det min hensikt å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vendes bort fra oss.
6Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib; men da han kom dit, tok han hverken mat eller drikke, for han sørget over syndene til de som hadde vendt tilbake.
28Og har vist meg nåde for kongen og hans regjering og alle kongens store høvdinger. Og jeg ble styrket ved Herrens, min Guds, hånd over meg, og jeg samlet hovedmennene i Israel for å dra opp med meg.
9Men vi ba til Gud, og satte vakter mot dem dag og natt på grunn av dem.
4Da sa kongen til meg: Hva er det du ønsker? Så ba jeg til himmelens Gud.
17Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken dårlig tilstand vi er i; hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skam.
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds hånd hadde vært over meg, og kongens ord han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss begynne å bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
8Og at hvis noen ikke kom innen tre dager, som bestemt av lederne og de ansvarlige menn, ville alle hans eiendeler bli lagt under bann, og han selv ville bli skilt fra forsamlingen av dem som hadde vendt tilbake.
9Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager; det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden; og hele folket satt på den store plassen foran Guds hus, dirrende av frykt på grunn av denne saken og på grunn av det kraftige regnværet.
13Og etter alt som har skjedd med oss på grunn av vår ondskap og store synd, og når vi ser at straffen du, Gud, har gitt oss, er mindre enn våre synders mål, og at du har spart de av oss som er her fra døden;
8Dette er for å gi kongen beskjed om at vi dro inn i landet Juda, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner, og har sine vegger forsterket med tre; arbeidet pågår flittig, og de gjør det godt.
17Og jeg sendte dem til Iddo, lederen på stedet Kasifia, og ga dem ordre om hva de skulle si til Iddo og hans brødre, Netinimene på stedet Kasifia, så de kunne komme tilbake til oss med menn som kan gjøre tjeneste for vår Guds hus.
16Gå, samle alle jødene som er i Susa, og fast for meg. Spis og drikk ikke på tre dager, natt eller dag. Jeg og mine tjenestejenter vil også faste. Deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Hvis det fører til min død, så får det skje.
16Og folket gikk ut og hentet dem og laget seg løvhytter, hver mann på taket av huset sitt, og i de åpne plassene og i de åpne gårdsplassene til Guds hus, og på plassen foran vannporten, og på plassen foran Efraims port.
11Å Herre, la ditt øre høre din tjeners bønn, og bønnen fra dine tjenere, som gleder seg over å ære ditt navn. Gi lykke, Herre, til din tjener i dag, og la ham finne nåde i dette menneskets øyne. (Nå var jeg kongens munnskjenk.)
32Og nå, vår Gud, den store, den sterke, Gud som er verdig frykt, som holder fast på tro og nåde, la ikke all denne nøden være uviktig for deg, som har kommet over oss, og våre konger og våre herskere og våre prester og våre profeter og våre fedre, og på alt ditt folk fra assyrernes konger til denne dag.
7Og etter å ha tenkt over det, protesterte jeg til høvdingene og lederne og sa til dem: Hver og en av dere tar renter fra sin landsmann. Og jeg samlet en stor protestforsamling.
8Og jeg sa til dem: Vi har gjort alt vi kunne for å frigjøre våre brødre, jødene, som var tjenere og fanger hos nasjonene: og vil dere nå gi fra dere deres brødre for en pris, og skal de bli vår eiendom? Da sa de ingenting, uten å svare et ord.
31som ga lovens kraft til disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, som de hadde fått beordret av Mordekai jøden og dronning Ester, og i tråd med reglene de hadde laget for seg selv og sine etterkommere, i forbindelse med deres faste og deres rop om hjelp.
1Da den sjuende måneden kom, var Israels barn i sine byer. Og alle menneskene samlet seg som én mann på plassen foran vannporten; og de ba Esra, skriveren, om å legge frem lovboken til Moses som Herren hadde gitt Israel.
19Husk meg, min Gud, til det gode, alt jeg har gjort for dette folket.
11I disse brevene ga kongen jødene i hver by fullmakt til å samles og forsvare seg mot de angrepene, uansett hvilken folkestamme de kom fra, som truet deres liv eller familier eller for å ta eiendeler ved makt,
14Fra den tiden da jeg ble gjort til hersker over folket i Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine tjenere tatt den mat som var herskerens rett.