4 Mosebok 22:30
Eselet sa til Bileam: Er ikke jeg ditt esel som du har ridd på hele ditt liv til denne dag? Har jeg noen gang handlet slik mot deg før? Han svarte: Nei.
Eselet sa til Bileam: Er ikke jeg ditt esel som du har ridd på hele ditt liv til denne dag? Har jeg noen gang handlet slik mot deg før? Han svarte: Nei.
Eslet sa til Bileam: Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på helt til i dag, fra du fikk meg? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
Eselinnen sa til Bileam: Er jeg ikke eselinnen din, som du har ridd på helt til denne dagen? Har jeg pleid å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
Eselinnen sa til Bileam: Er jeg ikke eselinnen din som du har ridd på helt siden du begynte til denne dag? Har jeg noen gang vært vant til å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
Eselet sa til Bileam: 'Er jeg ikke ditt esel, som du alltid har ridd på? Har jeg noen gang behandlet deg slik?' Han svarte: 'Nei.'
Eselet sa til Bileam: «Er jeg ikke eselet ditt, som du har ridd på fra den dagen du fikk meg til i dag? Har jeg noen gang gjort slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
Og eselet sa til Balaam: Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på siden jeg ble din, til denne dag? Har jeg noen gang vært kjent for å gjøre dette mot deg? Og han sa: Nei.
Eselet sa til Bileam: Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på fra den dag du eide meg til nå? Har jeg noen gang gjort slik mot deg før? Han svarte: Nei.
Eselet sa til Bileam: "Er ikke jeg ditt esel som du har ridd på fra første stund til denne dag? Har jeg noen gang handlet slik mot deg?" Og han svarte: "Nei."
Eselet sa til Bileam, «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på hele ditt liv, frem til i dag? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg?» Og han sa, «Nei.»
Da åpnet Herren Balmams øyne, og han så Herrens engel stående på veien med sverdet trukket i hånden. Han bøyde hodet og falt djupt på bakken.
Eselet sa til Bileam, «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på hele ditt liv, frem til i dag? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg?» Og han sa, «Nei.»
Eselet sa til Bileam: «Er jeg ikke ditt esel som du har ridd på hele tiden til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
The donkey said to Balaam, 'Am I not your own donkey, which you have always ridden, to this very day? Have I been in the habit of doing this to you?' 'No,' he replied.
Da sagde Aseninden til Bileam: Er jeg ikke din Aseninde, som du haver redet paa, siden du blev (min Herre), indtil denne Dag? pleiede jeg nogensinde at gjøre saaledes imod dig? og han sagde: Nei.
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden ever since I was thine unto this day? was I ever wont to do so unto thee? And he said, Nay.
Eslet sa til Bileam: «Er jeg ikke ditt esel som du har ridd på fra den dagen jeg ble din til i dag? Har jeg noen gang gjort slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
And the donkey said to Balaam, Am I not your donkey, upon which you have ridden ever since I became yours until this day? Was I ever accustomed to do so to you? And he said, No.
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden ever since I was thine unto this day? was I ever wont to do so unto thee? And he said, Nay.
Eslet sa til Bileam: "Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på hele livet ditt til i dag? Har jeg pleid å gjøre slik mot deg?" Og han svarte: "Nei."
Eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel som du alltid har ridd på til i dag? Har jeg noen gang gjort slikt mot deg før?» Han sa: «Nei.»
Eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på fra den dag jeg ble din til i dag? Har jeg noensinne gjort slik mot deg?» Han sa: «Nei.»
And the asse sayed vnto Balam: am not I thyne asse whiche thou hast rydden vppon sence thou wast borne vnto this daye? Was I euer wont to do so vnto the? And he sayed nay.
The Asse sayde vnto Balaam: Am not I thine Asse, which thou hast rydden vpon in yi tyme vnto this daye? Was I euer wonte to do so vnto the? He sayde: No.
And the asse saide vnto Balaam, Am not I thine asse, which thou hast ridden vpon since thy first time vnto this day? haue I vsed at any time to doe thus vnto thee? Who said, Nay.
And the asse sayd vnto Balaam: Am not I thine asse, whiche thou hast rydden vpon since the first tyme vnto this day? Was I euer wont to do so vnto thee? He sayde, nay.
And the ass said unto Balaam, [Am] not I thine ass, upon which thou hast ridden ever since [I was] thine unto this day? was I ever wont to do so unto thee? And he said, Nay.
The donkey said to Balaam, Am I not your donkey, on which you have ridden all your life long to this day? was I ever wont to do so to you? and he said, No.
and the ass saith unto Balaam, `Am not I thine ass, upon which thou hast ridden since `I was' thine unto this day? have I at all been accustomed to do to thee thus?' and he saith, `No.'
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden all thy life long unto this day? was I ever wont to do so unto thee? and he said, Nay.
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden all thy life long unto this day? was I ever wont to do so unto thee? and he said, Nay.
The donkey said to Balaam, "Am I not your donkey, on which you have ridden all your life long to this day? Was I ever in the habit of doing so to you?" He said, "No."
The donkey said to Balaam,“Am I not your donkey that you have ridden ever since I was yours until this day? Have I ever attempted to treat you this way?” And he said,“No.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17For jeg vil gi deg stor ære, og hva du enn sier til meg, skal jeg gjøre. Kom, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg.
18Men Bileam svarte Balaks tjenere: Selv om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gjøre noe, hverken stort eller lite, utover det Herren min Gud befaler.
19Bli derfor her i natt, så jeg kan få vite om Herren har noe mer å si til meg.
20Den natten kom Gud til Bileam og sa: Hvis disse mennene har kommet for å hente deg, så stå opp og gå med dem, men gjør bare det jeg sier til deg.
21Da Bileam sto opp om morgenen, salte han eselen og dro med Moabs ledere.
22Men Guds vrede flammet opp fordi han dro, og Herrens engel stilte seg opp på stien for å hindre ham. Han red på eselet sitt, og to av hans tjenere var med ham.
23Eselet så Herrens engel stående på veien med et sverd i hånden, og eselet vek av fra veien og gikk ut på marken. Bileam slo eselet for å få det tilbake på veien.
24Da stilte Herrens engel seg på en smal vei mellom vingårdene, med en mur på hver side.
25Eselet så Herrens engel, vek til siden og knuste Bileams fot mot muren. Derfor slo han det enda en gang.
26Herrens engel flyttet seg fremover og stilte seg på et trangt sted hvor det ikke var mulig å svinge til høyre eller venstre.
27Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Da ble Bileam rasende og slo eselet med stokken sin.
28Da åpnet Herren eselets munn, og det sa til Bileam: Hva har jeg gjort mot deg, siden du har slått meg disse tre gangene?
29Bileam sa til eselet: Du har gjort narr av meg! Om jeg hadde hatt et sverd i hånden, ville jeg ha drept deg nå.
31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med et sverd i hånden, og han bøyde seg og falt på sitt ansikt.
32Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg har gått ut for å stå imot deg, fordi din vei er imot min vilje.
33Eselet så meg og vek av fra meg disse tre gangene. Hadde det ikke gjort det, ville jeg ha drept deg og spart henne.
34Bileam sa til Herrens engel: Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto mot meg på veien. Men nå, hvis dette er ondt i dine øyne, vil jeg dra tilbake.
35Herrens engel sa til Bileam: Gå med mennene, men tal bare det jeg sier til deg. Så gikk Bileam videre med Balaks ledere.
16Men hans urettferdighet ble påpekt for ham: et esel, som talte med menneskets stemme, stoppet profetens galskap.
12Da sa Bileam til Balak: Sa jeg ikke til de sendebudene du sendte til meg,
13om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke overtre Herrens ordre, for å gjøre noe godt eller ondt etter eget ønske; alt Herren sier vil jeg si.
25Så sa Balak til Bileam: Hvis du ikke vil forbanne dem, må du i det minste ikke velsigne dem.
26Men Bileam svarte Balak: Har jeg ikke sagt til deg, jeg kan bare gjøre det Herren sier?
27Så sa Balak til Bileam: Kom nå, jeg skal ta deg til et annet sted; kanskje vil Gud tillate at du forbanner dem derfra.
11Så sa Balak til Bileam: Hva har du gjort mot meg? Jeg sendte bud etter deg for at du skulle forbanne fiendene mine, og se, du har velsignet dem.
12Og som svar sa han: Er jeg ikke beordret til å si bare det Herren legger i min munn?
27Og han sa til sønnene sine: Sal eselet for meg. De gjorde det.
37Balak sa til Bileam: Sendte jeg ikke bud til deg og ba deg komme? Hvorfor kom du ikke til meg? Skulle jeg ikke maktet å gi deg ære?
38Bileam sa til Balak: Nå har jeg kommet til deg, men har jeg makt til å si noe som helst? Jeg kan bare tale det Gud legger i min munn.
13Så profeten sa til sønnene sine: Sal en esel til meg. De salte eselet, og han satte seg på det.
9Gud kom til Bileam og sa: Hvem er disse mennene som er hos deg?
10Bileam sa til Gud: Balak, Sippors sønn, Moabs konge, har sendt bud til meg og sagt:
16Og Herren kom til Bileam, og la ord i hans munn og sa: Gå tilbake til Balak, og dette skal du si.
17Så kom han til ham der han stod ved brennofferet med Moabs ledere ved sin side. Og Balak sa til ham: Hva har Herren sagt?
18Og med ordene som Herren hadde gitt ham, sa han: Reis deg, Balak, og hør; gi akt på meg, du Sippors sønn:
25Er du bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Tok han noen gang opp en sak mot Israel eller gikk til krig mot dem?
15Så fortsatte han sin profeti og sa: Dette er Bileams, Beors sønn, ord - ordene fra mannen med åpne øyne:
3Og han talte under påvirkning av Ånden og sa: Dette er Bileams, Beors sønn, ord - ordene fra mannen med åpne øyne:
5Og Herren la ord i Bileams munn og sa: Gå tilbake til Balak, og dette skal du si.
12Men Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem, og du skal ikke forbanne dette folket, for de er velsignet.
13Om morgenen sto Bileam opp og sa til Balaks ledere: Gå tilbake til landet deres, for Herren vil ikke la meg gå med dere.
14Så reiste Moabs ledere tilbake til Balak og sa: Bileam vil ikke komme med oss.
10Men jeg lyttet ikke til Bileam, og han fortsatte å velsigne dere; og jeg holdt dere trygge fra ham.
26Han svarte: Min tjener bedro meg, herre konge, for jeg sa til ham: Gjør i stand eselet, så jeg kan ri på det og følge med kongen, for jeg kan ikke gå.
41Neste morgen tok Balak Bileam med opp til Bamot-Baal, hvorfra han så ut over slutten av folket.
7Og med ordene som Herren hadde gitt ham, sa han: Fra Aram har Balak sendt bud etter meg, Moabs konge fra fjellene i øst: Kom og forbann Jakob for meg, vis vrede mot Israel.
23Etter måltidet salte han eselet for profeten som hadde fått ham til å vende tilbake.
10Da ble Balak rasende mot Bileam, og han slo sammen hendene i sinne og sa til Bileam: Jeg sendte bud på deg for å forbanne mine fiender, men tre ganger har du velsignet dem.