Johannes' åpenbaring 10:5
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen.
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen.
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden sin mot himmelen,
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet hånden sin til himmelen,
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet sin hånd til himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet opp sin hånd mot himmelen,
Og engelen jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden løftet sin hånd til himmelen,
Engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin hånd mot himmelen,
Engelen jeg så stå ved havet og jorden løftet sin hånd mot himmelen,
Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg hadde sett stående på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Then the angel whom I saw standing on the sea and the land raised his hand to heaven.
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen
Og Engelen, som jeg saae staae paa Havet og paa Jorden, opløftede sin Haand til Himmelen,
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen
And the angel whom I saw standing on the sea and on the land lifted up his hand to heaven.
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
Engelen jeg så stående på havet og på jorden løftet sin høyre hånd mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin høyre hånd til himmelen.
And the angell which I sawe stonde apon the see and apon the erth lyfte vppe his honde to heven
And the angel which I sawe stonde vpo the see, and vpon the earth, lifte vppe his honde to heauen,
And the Angel which I sawe stand vpon the sea, and vpon the earth, lift vp his hand to heauen,
And the Angel which I sawe stande vpon the sea and vpon the earth, lyft vp his hande to heauen,
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
The angel who I saw standing on the sea and on the land lifted up his right hand to the sky,
And the messenger whom I saw standing upon the sea, and upon the land, did lift up his hand to the heaven,
And the angel that I saw standing upon the sea and upon the earth lifted up his right hand to heaven,
And the angel that I saw standing upon the sea and upon the earth lifted up his right hand to heaven,
The angel who I saw standing on the sea and on the land lifted up his right hand to the sky,
Then the angel I saw standing on the sea and on the land raised his right hand to heaven
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og jeg så en annen sterk engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky, og en regnbue var rundt hodet hans. Ansiktet hans var som solen, og føttene som ildsøyler.
2Han hadde en liten åpen bok i hånden, og han satte høyre foten på havet og venstre på jorden.
3Han ropte med høy røst, som en løve som brøler, og da han ropte, lot de syv tordener høre sine røster.
4Da de syv tordener hadde talt, var jeg i ferd med å skrive, men jeg hørte en stemme fra himmelen som sa: Hold hemmelig det de syv tordener har sagt, og skriv det ikke ned.
6Og han svor ved ham som lever i evighet, som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det, at det skal ikke være noen mer ventetid.
1Etter dette så jeg fire engler som stod ved jordens fire hjørner, og de holdt de fire vindene tilbake så det ikke skulle blåse på jorden, havet eller noen tre.
2Og jeg så en annen engel som kom opp fra øst, med den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire englene som hadde fått makt til å skade jorden og havet,
3«Skad ikke jorden, havet eller trærne før vi har satt et segl på pannen til vår Guds tjenere.»
8Og stemmen fra himmelen talte igjen til meg, og sa: Gå og ta den åpne boken som er i hånden til engelen som står på havet og på jorden.
1Og jeg så i høyre hånd av ham som satt på tronen, en bok med skrift inni og på baksiden, forseglet med syv segl.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?
3Og ingen i himmelen, eller på jorden, eller under jorden kunne åpne boken eller se inn i den.
6Og jeg så en annen engel flyr mellom himmelen og jorden, med evige gode nyheter til de som er på jorden, og til hver nasjon, stamme, tungemål og folk,
7og ropte høyt: Frykt Gud og gi ham ære; for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
4Og røken av røkelsen, med de helliges bønner, steg opp for Gud fra engelens hånd.
5Og engelen tok karet, fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden: og det kom torden og røster og lyn og jordskjelv.
5Og etter dette så jeg, og vitneforsamlingens telt i himmelen ble åpnet.
10Og han sa til meg: Hold ikke ordene i denne profetiske boken hemmelige, for tiden er nær.
11Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler rundt omkring tronen og skapningene og de eldste; tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen.
7Og Lammet kom og tok boken fra høyre hånd av ham som satt på tronen.
1Og jeg så en engel komme ned fra himmelen, med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og merkelig; syv engler med de syv siste plagene, for i dem er Guds vrede fullbyrdet.
2Og jeg så et hav som lignet glass blandet med ild; og de som hadde overvunnet dyret og hans bilde og tallet for hans navn, var på sine plasser ved glasshavet, med Guds musikkinstrumenter i sine hender.
7Og jeg hørte mannen kledd i lin, som var over elvens vann, løfte sin høyre og venstre hånd mot himmelen, og han sverget ved ham som lever evig at det skal vare en tid, tider og en halv tid. Når makten til den som knuser det hellige folket, tar slutt, skal alt dette være fullført.
8Og jeg, Johannes, er den som så og hørte disse tingene. Da jeg hadde sett og hørt dem, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg disse tingene.
1Og han stilte seg på sanden ved havet. Jeg så et dyr stige opp av havet, med ti horn og sju hoder, og det hadde ti kroner på hornene og ugudelige navn på hodene.
10Så rørte en hånd ved meg, vekket meg, og fikk meg opp på knærne og hendene.
9Og en tredje engel fulgte dem, og sa med høy røst: Hvis noen tilber dyret og dets bilde, og tar dets merke på sin panne eller på sin hånd,
5Og jeg hørte vannengelens røst si: Rettferdig og sann er din dom, du Hellige, som er og var i all evighet:
40For med min hånd opphøyet til himmelen sier jeg: Ved mitt evige liv,
7Og en av de fire skapningene ga de syv englene syv gullskåler fylt med Guds vrede, han som lever i evighetens evighet.
1Det ble gitt meg en målestav, og det ble sagt: Gå og mål Guds tempel, alteret og de som tilber der.
1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikke mer.
11Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke noe sted for dem.
2Og jeg så de sju englene som sto foran Gud, og de fikk sju basuner.
15Og en annen engel kom ut fra Guds hus, og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Sett sigden til og høst, for timen for å høste er kommet; for jorden er moden.
1Etter dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen med stor makt; og jorden ble lyst opp av hans herlighet.
13Da den sjette engelen blåste i basunen, hørte jeg en stemme fra de fire hornene på gullalteret foran Gud.
1Etter dette så jeg en dør åpne seg i himmelen, og den første stemmen jeg hørte var som lyden av en basun, som sa: Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som skal skje.
2Straks ble jeg grepet av Ånden, og jeg så en trone i himmelen, og en satt på den.
10Jeg var i ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en høy røst som av en basun,
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
10Og han førte meg i Ånden til et stort og høyt fjell, og viste meg den hellige byen Jerusalem, som kom ned fra himmelen fra Gud,
15Da den sjuende engelen blåste i basunen, lød det sterke stemmer i himmelen, som sa: Verdens rike har blitt vår Herres og hans Messias' rike, og han skal herske i all evighet.
17Og den sjuende helte ut det som var i hans skål i luften; og det kom en mektig stemme fra Guds hus, fra tronen, som sa: Det er skjedd.
11Alle englene stod rundt tronen, de eldste og de fire vesener, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud,
10Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, hellig og sann, vil du vente før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
7Engelen sa til meg: Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg mysteriet med kvinnen og dyret som bærer henne, som har de sju hoder og ti horn.
1Da den femte engelen blåste i basunen, så jeg en stjerne som falt fra himmelen til jorden, og han fikk nøkkelen til avgrunnens brønn.
1Og en kraftig stemme fra Guds hus nådde mine ører, og sa til de syv englene: Gå, og la det som er i de syv skålene med Guds vrede komme ned på jorden.