1 Krønikebok 11:2
Tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
Tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
Allerede før, også mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
Tidligere, også mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
Tidligere, da Saul var konge, ledet du Israel i kamp og førte dem trygt hjem. Herren din Gud sa også til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være prins over dem.'»
Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
Og videre, i tidligere tider, selv da Saul var konge, var det du som ledet inn og ut for Israel; og Herren din Gud sa til deg: Du skal føre mitt folk Israel, og du skal være konge over dem.
Til og med mens Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn; og Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
Allerede før, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren din Gud sa til deg: «Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.»
For allerede tidligere, mens Saul var konge, var det du som ledet Israel i krig og hjem igjen. Og Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
Og i gamle dager, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og førte det tilbake, og Herren din Gud sa til deg: «Du skal forsyne mitt folk Israel, og du skal være hersker over mitt folk Israel.»
For allerede tidligere, mens Saul var konge, var det du som ledet Israel i krig og hjem igjen. Og Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
Allerede før, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'
In the past, even when Saul was king, you were the one who led Israel in and out. And the LORD your God said to you, 'You will shepherd my people Israel, and you will be ruler over my people Israel.'
Også før, både i går og i forgårs, da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.'
Ogsaa tilforn, (ja) endog der Saul var Konge, haver du ført Israel ud og ført (dem) ind; saa haver og Herren din Gud sagt til dig: Du, du skal føde mit Folk Israel, og du, du skal være en Fyrste over mit Folk Israel.
And moreover in time past, even when Saul was king, thou wast he that leddest out and broughtest in Israel: and the LORD thy God said unto thee, Thou shalt feed my people Israel, and thou shalt be ruler over my people Israel.
Selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og brakte dem inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være fører for mitt folk Israel.
Moreover, in times past, even when Saul was king, you were the one who led and brought in Israel. And the LORD your God said to you, You shall shepherd my people Israel, and you shall be ruler over my people Israel.
And moreover in time past, even when Saul was king, thou wast he that leddest out and broughtest in Israel: and the LORD thy God said unto thee, Thou shalt feed my people Israel, and thou shalt be ruler over my people Israel.
Også i tidligere tid, da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være leder for mitt folk Israel.»
Også før, da Saul var konge, var det du som førte og ledet Israel. Og Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
Tidligere, da Saul var konge, var du den som førte Israel ut og hjem; og Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og deres lede.
In times{H8543} past,{H8032} even when Saul{H7586} was king,{H4428} it was thou that leddest out{H3318} and broughtest in{H935} Israel:{H3478} and Jehovah{H3068} thy God{H430} said{H559} unto thee, Thou shalt be shepherd{H7462} of my people{H5971} Israel,{H3478} and thou shalt be prince{H5057} over my people{H1571} Israel.{H3478}
And moreover in time{H8543} past{H8032}, even when Saul{H7586} was king{H4428}, thou wast he that leddest out{H3318}{(H8688)} and broughtest in{H935}{(H8688)} Israel{H3478}: and the LORD{H3068} thy God{H430} said{H559}{(H8799)} unto thee, Thou shalt feed{H7462}{(H8799)} my people{H5971} Israel{H3478}, and thou shalt be ruler{H5057} over my people{H1571} Israel{H3478}.
And afore tyme whan Saul reigned, thou leddest Israel out and in. So the LORDE thy God hath sayde vnto the: Thou shalt kepe my people of Israel, and thou shalt be the prynce ouer my people of Israel.
And in time past, euen when Saul was King, thou leddest Israel out & in: and the Lord thy God sayde vnto thee, Thou shalt feede my people Israel, and thou shalt be captaine ouer my people Israel.
Beholde, we be thy bones, and thy fleshe: And moreouer in tyme past, euen when Saul was king, thou leddest Israel out & in: And the Lorde thy God sayde vnto thee, Thou shalt feede my people Israel, and thou shalt be captayne ouer my people Israel.
And moreover in time past, even when Saul was king, thou [wast] he that leddest out and broughtest in Israel: and the LORD thy God said unto thee, Thou shalt feed my people Israel, and thou shalt be ruler over my people Israel.
even in time past, even in Saul's being king, it is thou who art taking out and bringing in Israel, and Jehovah thy God saith to thee: Thou dost feed My people Israel, and thou art leader over My people Israel.'
In times past, even when Saul was king, it was thou that leddest out and broughtest in Israel: and Jehovah thy God said unto thee, Thou shalt be shepherd of my people Israel, and thou shalt be prince over my people Israel.
In times past, even when Saul was king, it was thou that leddest out and broughtest in Israel: and Jehovah thy God said unto thee, Thou shalt be shepherd of my people Israel, and thou shalt be prince over my people Israel.
In the past, when Saul was king, it was you who went at the head of Israel when they went out or came in; and the Lord your God said to you, You are to be the keeper of my people Israel, and their ruler.
In times past, even when Saul was king, it was you who led out and brought in Israel. Yahweh your God said to you, 'You shall be shepherd of my people Israel, and you shall be prince over my people Israel.'"
In the past, even when Saul was king, you were Israel’s commanding general. The LORD your God said to you,‘You will shepherd my people Israel; you will rule over my people Israel.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjød og blod.
2 I tidligere tider, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel i krig og hjem igjen, og Herren sa til deg: Du skal vokte mitt folk Israel og være fyrste over Israel.
3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron foran Herren. Og de salvet David til konge over Israel.
7 Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
8 Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og har utryddet alle dine fiender foran deg; og jeg vil gi deg et navn, like stort som navnet til de største på jorden.
8 Nå skal du således si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk, Israel.
9 Jeg har vært med deg hvor du enn har gått, og har ryddet alle dine fiender ut foran deg; og jeg vil gjøre ditt navn stort, som navnet til de største på jorden.
17 Samuel sa: "Selv om du var liten i egne øyne, ble du ikke lederen over Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel;
3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, etter Herrens ord ved Samuel.
37 Og jeg vil ta deg, og du skal regjere i henhold til alt ditt hjerte ønsker, og være konge over Israel.
38 Det skal skje, hvis du vil lytte til alt jeg befaler deg, og vandre på mine veier, og gjøre det som er rett i mine øyne, for å holde mine lover og mine bud, som min tjener David gjorde; da vil jeg være med deg, og bygge deg et trygt hus, som jeg bygde for David, og gi deg Israel.
1 Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er dine bein og ditt kjød.
1 Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Nå må du lytte til Herrens ord.
7 Natan sa da til David: «Du er mannen. Slik sier Herren, Israels Gud: 'Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg befridde deg fra Sauls hånd.
12 Da dere så at Nahasj, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: «Nei, en konge skal herske over oss,» mens Herren deres Gud var deres konge.
13 Se nå derfor kongen som dere har valgt og begjært; se, Herren har satt en konge over dere.
17 Abner hadde samtaler med Israels eldste og sa: «Tidligere ønsket dere å ha David som konge over dere.
18 Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: ‘Ved min tjener Davids hånd vil jeg redde mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.’»
30 Det skal skje, når Herren gjør alt det gode han har sagt om deg, min herre, og gjør deg til fyrste over Israel,
11 og fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel; og jeg vil gi deg fred fra alle dine fiender. Herren forkynner også for deg at Herren vil bygge deg et hus.
35 Deretter skal dere følge etter ham, og han skal komme og sitte på min trone, for han skal være konge i mitt sted; og jeg har utnevnt ham til å være fyrste over Israel og Juda.
1 Samuel sa til hele Israel: «Se, jeg har lyttet til deres stemme i alt dere sa til meg, og jeg har gjort en konge over dere.
2 Nå, se, kongen går foran dere; og jeg er gammel og gråhåret, og se, mine sønner er hos dere. Jeg har stått foran dere fra min ungdom til denne dag.
17 Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg, og Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
1 Da tok Samuel en flaske med olje, helte den over hodet hans, kysset ham, og sa: "Er det ikke Herren som har salvet deg til fyrste over sin arv?"
10 Hvor er nå din konge, som han kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere, om hvem du sa: 'Gi meg en konge og fyrster?'
16 I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filistrenes hånd, for jeg har sett til mitt folk fordi deres rop har nådd meg.
17 Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, her er mannen jeg talte om! Han skal styre over mitt folk.
13 Samuel sa til Saul: Du har handlet uklokt. Du har ikke holdt Herrens, din Guds, bud som han befalte deg. Ellers ville Herren ha grunnfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
14 Men nå skal ikke ditt kongedømme bestå. Herren har søkt seg en mann etter sitt eget hjerte og har befalt ham å være fyrste over sitt folk, fordi du ikke har holdt hva Herren befalte deg.
20 Og nå, min herre konge, ser hele Israel på deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter min herre kongen.
10 å overføre kongeriket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beer-Seba.»
4 Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg ut av hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid; for han har valgt Juda til høvding; og i Judas hus, min fars hus, og blant min fars sønner, fant han behag i meg til å gjøre meg til konge over hele Israel.
6 Samuel sa til folket: «Det var Herren som utnevnte Moses og Aron, og som førte deres fedre opp fra Egyptens land.
7 La nå deres hender være sterke og vær modige, for Saul, deres herre, er død, og Judas hus har salvet meg til konge over dem.
14 Når du kommer inn i det landet som Herren din Gud gir deg, og tar det til eiendom, og bosetter deg der, og sier: ‘Jeg vil sette en konge over meg, som alle de andre folkene rundt meg,’
9 Velsignet være Herren din Gud, som har gledet seg over deg og satt deg på Israels trone. Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han gjort deg til konge for å utøve rett og rettferdighet.
3 Innby Isai til offeret, så skal jeg vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier til deg.
10 og som fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil ydmyke alle dine fiender. Jeg sier deg også at Herren vil bygge deg et hus.
11 Når dine dager er fullført, og du skal gå til dine fedre, vil jeg reise opp ditt avkom etter deg, en av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
15 Du som har holdt med din tjener David, min far, det du lovet ham: ja, du talte med din munn, og har oppfylt det med din hånd, som det er i dag.
16 Så hold nå, Herre, Israels Gud, det du har lovet din tjener David, min far, og sa: Du skal ikke mangle en mann til å sitte foran meg på Israels trone, hvis bare dine barn holder sin vei, og vandrer i min lov slik du har vandret for mitt ansikt.
2 David svarte Akisj: Da skal du få vite hva din tjener vil gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til vokter av mitt hode for alltid.
13 Derfor fjernet Saul ham fra seg og gjorde ham til fører over tusen; og han gikk ut og kom inn foran folket.
8 Velsignet være Herren din Gud, som frydet seg i deg, og lot deg sitte på sin trone, som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud elsket Israel og ville stadfeste dem for alltid, har han gjort deg til konge over dem, for å gjøre rett og rettferdighet."
9 Han gjorde ham til konge over Gilead, Asjurittene, Jisre'el, Efraim, Benjamin og hele Israel.
25 Nå, Herre, Israels Gud, oppfyll for din tjener David, min far, det du lovet ham, og sa: Det skal aldri mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, hvis bare dine barn akter på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt likeens som du har vandret for mitt ansikt.
8 og rev riket ut av Davids hus og ga det til deg, men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, for å gjøre det som var rett i mine øyne.
16 Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ingen by blant Israels stammer til å bygge et hus, så mitt navn kunne være der; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel."
19 Men i dag har dere forkastet deres Gud, som selv redder dere fra alle deres ulykker og nødstider. Dere har sagt til ham: 'Nei, vi vil ha en konge over oss.' Så trå fram for Herren etter deres stammer og tusener."