1 Krønikebok 17:26
Nå, Herre, du er Gud, og har lovet denne gode ting til din tjener.
Nå, Herre, du er Gud, og har lovet denne gode ting til din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne godheten mot din tjener.
«Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode om din tjener.»
Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode ordet om din tjener.
Og nå, Herre, du er den sanne Gud, og du har lovt denne gode tingen om din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og har lovet dette godheten til din tjener.
Så nå, Herre, du er Gud, og du har lovet dette gode til din tjener.
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne gode ting.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.
«Og nå, Herre, du er Gud og har lovet din tjener denne godheten.»
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.
"Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne gode ting om din tjener."
And now, LORD, you are God, and you have made this good promise concerning your servant.
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet din tjener denne gode ting.
Og nu, Herre! du er Gud, og du haver talet dette Gode til din Tjener.
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
And now, LORD, you are God, and have promised this goodness to your servant:
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
Og nå, Herre, du er Gud selv, og du har talt om din tjener denne godhet;
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne gode tingen til din tjener:
Og nå, Herre, du er Gud, og du har sagt at du vil gi denne gode ting til din tjener:
Now LORDE, thou art God, and hast promysed soch good vnto thy seruaunt.
Therefore nowe Lord (for thou art God, & hast spoken this goodnesse vnto thy seruant)
And now Lorde, thou art God, & hast promised this goodnes vnto thy seruaut
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
`And now, Jehovah, Thou `art' God Himself, and Thou speakest concerning Thy servant this goodness;
And now, O Jehovah, thou art God, and hast promised this good thing unto thy servant:
And now, O Jehovah, thou art God, and hast promised this good thing unto thy servant:
And now, O Lord, you are God, and you have said you will give this good thing to your servant:
Now, Yahweh, you are God, and have promised this good thing to your servant.
Now, O LORD, you are the true God; you have made this good promise to your servant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Nå, Herre Gud, ordet som du har talt om din tjener og om hans hus, stadfeste det for evig, og gjør som du har talt.
26La ditt navn bli opphøyd for evig, og si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel; og din tjeners Davids hus skal være grunnfestet foran deg.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart det for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus: derfor har din tjener funnet mot i sitt hjerte til å be denne bønn til deg.
28Nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet, og du har lovet denne gode ting til din tjener:
29la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for evig foran deg; for du, Herre Gud, har talt det: og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for evig.
22Du gjorde ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid; og du, Herre, ble deres Gud.
23Nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus stå fast for alltid, og gjør som du har talt.
24La ditt navn stå fast og bli forherliget for alltid, så man sier: Herren over hærskarene er Israels Gud, en Gud for Israel; og din tjener Davids hus står fast for ditt ansikt.
25For du, min Gud, har forkynt for din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt åsyn.
27Det har nå behaget deg å velsigne din tjeners hus, så det kan være til evig tid for ditt åsyn: for du, Herre, har velsignet, og det er velsignet for evig.
23og sa: "Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, i himmelen over eller på jorden under; som holder pakt og kjærlighet med dine tjenere som vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte;
24som har holdt for din tjener David, min far, det du lovet ham; ja, du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
25Nå, Herre, Israels Gud, oppfyll for din tjener David, min far, det du lovet ham, og sa: Det skal aldri mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, hvis bare dine barn akter på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt likeens som du har vandret for mitt ansikt.
26Nå, Israels Gud, la det være sant ditt ord som du talte til din tjener David, min far.
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygget!
28Men ha akt på din tjeners bønn og på hans bønnebegjæring, Herre min Gud, for å høre det rop og den bønn som din tjener ber for ditt åsyn i dag;
29at dine øyne må være åpne mot dette hus natt og dag, mot stedet som du har sagt: Mitt navn skal være der; for å høre den bønn som din tjener ber mot dette sted.
14og sa: Herre, Israels Gud, det er ingen gud som deg, i himmelen eller på jorden, du som holder pakt og kjærlig godhet med dine tjenere, som vandrer for ditt ansikt med hele sitt hjerte.
15Du som har holdt med din tjener David, min far, det du lovet ham: ja, du talte med din munn, og har oppfylt det med din hånd, som det er i dag.
16Så hold nå, Herre, Israels Gud, det du har lovet din tjener David, min far, og sa: Du skal ikke mangle en mann til å sitte foran meg på Israels trone, hvis bare dine barn holder sin vei, og vandrer i min lov slik du har vandret for mitt ansikt.
17Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David.
18Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
19Men ha respekt for din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, for å lytte til ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
16Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
17Dette var lite i dine øyne, Gud; men du har talt om din tjeners hus langt fram i tiden og ansett meg i samsvar med statusen til en høyverdig mann, Herre Gud.
18Hva kan David enda si til deg om den ære du gir din tjener? For du kjenner din tjener.
19Herre, for din tjeners skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort alt dette store, for å gi til kjenne alle disse store ting.
11Nå, min sønn, måtte Herren være med deg; og gi deg framgang, og bygg huset til Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
19Dette var enda for lite i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for lang tid fremover; og dette etter menneskelige forhold, Herre Gud!
20Hva mer kan David si til deg? For du kjenner din tjener, Herre Gud.
21For ditt ords skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort all denne store gjerningen, for å gjøre din tjener kjent med den.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og har oppfylt det med sine hender, og sa:
16Herre vår Gud, hele denne rikdommen som vi har forberedt for å bygge et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd og alt er ditt eget.
30Det skal skje, når Herren gjør alt det gode han har sagt om deg, min herre, og gjør deg til fyrste over Israel,
6Salomo sa: "Du har vist din tjener David, min far, stor godhet fordi han vandret for deg i sannhet, rettferdighet og hjertets oppriktighet, og du har bevart denne store godheten for ham ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone.
7Nå, Herre min Gud, har du gjort din tjener til konge etter David, min far, men jeg er bare et lite barn; jeg vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller komme inn.
27Denne gaven som din tjenerinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
17La derfor, vær så snill, kraften fra Herren bli stor, slik som du har talt og sagt:
40Nå, min Gud, jeg ber deg, la dine øyne være åpne, og la dine ører være oppmerksomme på bønnen som blir bedt på dette sted.
15Han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til David, din far, og med sin hånd har oppfylt det, og sa:
8Salomo sa til Gud: Du har vist stor miskunnhet mot David, min far, og har gjort meg til konge i hans sted.
9Nå, Herre Gud, la ditt løfte til David, min far, bli oppfylt; for du har gjort meg til konge over et folk som er tallrikt som jordens støv.
17Din tjenerinne sa: La ordet fra min herre kongen være et trøstens ord, for som en Guds engel, slik er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og Herren din Gud være med deg.
7Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
2Min sjel har sagt til Herren: «Du er min Herre. Uten deg har jeg ingenting godt."
24Herre Gud, du har begynt å la din tjener få se din storhet og din sterke hånd; for hvilken gud i himmelen eller på jorden kan gjøre hva du har gjort, og dine mektige gjerninger?
1Herre, du er min Gud; jeg vil opphøye deg, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort fantastiske ting, dine råd fra gammel tid, trofaste og sanne.
12Han skal bygge meg et hus, og jeg vil grunnfeste hans trone for alltid.
12Sverg nå til meg ved Herren, siden jeg har handlet vennlig mot dere, at dere også vil vise vennlighet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn.
8Men Herren sa til min far David: Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, har du gjort vel ved at det var i ditt hjerte.