1 Krønikebok 17:4
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge et hus for meg å bo i.»
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
'Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge huset mitt.'
«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg til å bo i.
"Gå og si til min tjener David: Slik sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge huset for meg å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
«Gå og fortell min tjener David: Slik sier HERREN: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.»
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
"Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge meg et hus å bo i."
"Go and tell my servant David: 'This is what the LORD says: You are not the one to build me a house to dwell in.
«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge hus for meg å bo i.
Gak, og du skal sige til David, min Tjener: Saa sagde Herren: Du, du skal ikke bygge mig det Huus til at boe udi;
Go and tell David my servant, Thus saith the LORD, Thou shalt not build me an house to dwell in:
«Gå og si til min tjener David: Dette sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
Go and tell David my servant, Thus says the LORD, You shall not build me a house to live in:
Go and tell David my servant, Thus saith the LORD, Thou shalt not build me an house to dwell in:
'Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
Gå og si til min tjener David: Herren sier, Du skal ikke bygge et hus til min bolig:
Go and speake to Dauid my seruaunt: Thus sayeth the LORDE: Thou shalt not buylde me an house to be an habitacio:
Goe, and tell Dauid my seruant, Thus saith the Lorde, Thou shalt not buylde me an house to dwell in:
Go and tell Dauid my seruaunt, thus sayth the Lorde, Thou shalt not buylde me an house to dwell in:
Go and tell David my servant, Thus saith the LORD, Thou shalt not build me an house to dwell in:
`Go, and thou hast said unto David My servant, Thus said Jehovah, Thou dost not build for Me the house to dwell in:
Go and tell David my servant, Thus saith Jehovah, Thou shalt not build me a house to dwell in:
Go and tell David my servant, Thus saith Jehovah, Thou shalt not build me a house to dwell in:
Go and say to David my servant, The Lord says, You are not to make me a house for my living-place:
"Go and tell David my servant, 'Thus says Yahweh, "You shall not build me a house to dwell in;
“Go, tell my servant David:‘This is what the LORD says:“You must not build me a house in which to live.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Samme natt kom Herrens ord til Natan og sa:
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus til å bo i?
6Fra den dag jeg førte Israels barn opp fra Egypt og til i dag, har jeg ikke bodd i et hus, men vandret omkring i et telt, ja, i et tabernakel.
7I alle steder hvor jeg har vandret blant Israels barn, har jeg aldri sagt et ord til noen av Israels stammer, som jeg befalte å være hyrde over mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?
8Nå skal du således si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk, Israel.
5For jeg har ikke bodd i et hus siden den dag jeg førte Israel opp fra Egypt, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra det ene til det andre.
6Overalt hvor jeg vandret blant hele Israel, talte jeg et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å være hyrder for mitt folk, og sa: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
16Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ingen by blant Israels stammer til å bygge et hus, så mitt navn kunne være der; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel."
17Det var Davids, min fars, ønske å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
18Men Herren sa til min far David: "Siden det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel ved å ha det i ditt hjerte.
19Likevel skal ikke du bygge huset; men din sønn som skal komme fra din slekt, han skal bygge huset for mitt navn."
20Herren har oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har reist meg i stedet for min far David, og sitter på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Guds navn.
1Det skjedde, da David bodde i sitt hus, at David sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark bor under teltduker.
7Nå var det i min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
8Men Herren sa til min far David: Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, har du gjort vel ved at det var i ditt hjerte.
9Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
10Herren har oppfylt sitt ord som han talte; for jeg har reist meg opp i stedet for min far David, og sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn.
2Så reiste kong David seg opp og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk: For meg var det i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktsark, og som fotskammel for vår Gud; og jeg hadde gjort klart til byggingen.
3Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du er en krigsmann og har utøst blod.
2at kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor under teltduker.
6Så kalte han på Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
7David sa til Salomo, sin sønn: For min del hadde jeg i mitt hjerte å bygge et hus for Herrens navn, min Gud.
8Men Herrens ord kom til meg og sa: Du har utøst mye blod og ført store kriger: derfor skal du ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har utøst mye blod på jorden for mine øyne.
3Samme natt kom Herrens ord til Natan og sa:
12Han skal bygge meg et hus, og jeg vil grunnfeste hans trone for alltid.
5Se, jeg har til hensikt å bygge et hus for navnet til Herren min Gud, slik Herren talte til David min far og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn.
10og som fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil ydmyke alle dine fiender. Jeg sier deg også at Herren vil bygge deg et hus.
25For du, min Gud, har forkynt for din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt åsyn.
15Natan talte til David i samsvar med alle disse ordene og hele dette synet.
16Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart det for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus: derfor har din tjener funnet mot i sitt hjerte til å be denne bønn til deg.
16Ditt hus og ditt rike skal bestå for evig for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet for evighet.
17I samsvar med alle disse ord og i samsvar med hele denne åpenbaring talte Natan til David.
18Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygget!
18Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
11og fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel; og jeg vil gi deg fred fra alle dine fiender. Herren forkynner også for deg at Herren vil bygge deg et hus.
13Jeg har bygget et hus for deg, en bolig hvor du kan bo for evig."
2Men jeg har bygd deg et hus til bolig, et sted for deg å bo for alltid.
38Det skal skje, hvis du vil lytte til alt jeg befaler deg, og vandre på mine veier, og gjøre det som er rett i mine øyne, for å holde mine lover og mine bud, som min tjener David gjorde; da vil jeg være med deg, og bygge deg et trygt hus, som jeg bygde for David, og gi deg Israel.
47Men det var Salomo som bygde ham et hus.
48Men Den Høyeste bor ikke i templer gjort med hender, som profeten sier:
49Himmelen er min trone, og jorden en fotskammel for mine føtter. Hva slags hus vil dere bygge for meg?' sier Herren, 'eller hvor er stedet for min hvile?
1Da sa David: Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
3Du vet hvordan min far David ikke kunne bygge et hus for navnet til Herren sin Gud på grunn av krigene som omgav ham, inntil Herren la dem under hans føtter.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil sette hans kongedømmes trone fast for evig.
10Han skal bygge et hus for mitt navn; og han skal være min sønn, og jeg vil være hans far; og jeg vil befeste hans kongedømmes trone over Israel for evig.
11Nå, min sønn, måtte Herren være med deg; og gi deg framgang, og bygg huset til Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
6Men hvem kan bygge et hus til ham, når himmelen og himlenes himmel ikke kan romme ham? Hvem er så i stand til å bygge ham et hus, bortsett fra å brenne røkelse for ham?