1 Kongebok 17:15
Hun gikk bort og gjorde som Elia hadde sagt, og de hadde mat, både hun og han og hennes hus, i lang tid.
Hun gikk bort og gjorde som Elia hadde sagt, og de hadde mat, både hun og han og hennes hus, i lang tid.
Hun gikk og gjorde etter det Elia hadde sagt, og hun, han og huset hennes spiste i mange dager.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Så hadde både hun og han og huset hennes mat i lang tid.
Så gikk hun og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og huset hennes spiste i mange dager.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og hun, han, og hennes hus levde av dette i mange dager.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og hennes hus spiste i mange dager.
Og hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt; hun, og han, og huset hennes, spiste i mange dager.
Hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt, og de hadde nok mat i lang tid, både hun, han og hennes hus.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og hennes hus hadde mat i lang tid.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, han og hennes husstand hadde mat i lang tid.
Så hun handlet etter Elijahs anvisning, og hun, han og hele hennes hus spiste i mange dager.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, han og hennes husstand hadde mat i lang tid.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, han og hennes hus spiste i mange dager.
She went and did according to what Elijah said, and she, Elijah, and her household ate for many days.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Så hadde hun, han og hele hennes hus mat i en lang tid.
Og hun gik og gjorde efter Elias Ord; og hun aad, ja, han og hun og hendes Huus i et Aar.
And she went and did according to the saying of Elijah: and she, and he, and her house, did eat many days.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, Elia og hennes hus spiste i mange dager.
And she went and did according to the saying of Elijah: and she, and he, and her household, ate many days.
And she went and did according to the saying of Elijah: and she, and he, and her house, did eat many days.
Hun gikk da av sted og gjorde som Elia hadde sagt. Og hun hadde mat, både hun, han og hennes hus, i lang tid.
Hun gikk da og gjorde som Elia hadde sagt; og hun og han og hennes hus spiste i mange dager.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Og hun, han og hennes familie hadde mat i lang tid.
And she went{H3212} and did{H6213} according to the saying{H1697} of Elijah:{H452} and she, and he, and her house,{H1004} did eat{H398} [many] days.{H3117}
And she went{H3212}{(H8799)} and did{H6213}{(H8799)} according to the saying{H1697} of Elijah{H452}: and she, and he, and her house{H1004}, did eat{H398}{(H8799)} many days{H3117}.
She wente & dyd as Elias sayde. And he ate, & she also, and hir house a certayne season.
So she went, and did as Eliiah sayd, and she did eate: so did he and her house for a certaine time.
And she went, and did as Elias sayde: And she, and he, and her house, did eate a good space.
And she went and did according to the saying of Elijah: and she, and he, and her house, did eat [many] days.
And she goeth, and doth according to the word of Elijah, and she eateth, she and he, and her household -- days;
And she went and did according to the saying of Elijah: and she, and he, and her house, did eat `many' days.
And she went and did according to the saying of Elijah: and she, and he, and her house, did eat [many] days.
So she went and did as Elijah said; and she and he and her family had food for a long time.
She went and did according to the saying of Elijah: and she, and he, and her house, ate [many] days.
She went and did as Elijah told her; there was always enough food for Elijah and for her and her family.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Melkroken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, slik som Herrens ord hadde sagt ved Elia.
17 En tid etter ble sønnen til kvinnen, som var husets herre, syk. Han ble så alvorlig syk at det ikke var livspust i ham.
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Kom du til meg for å minne meg om min synd og la min sønn dø?
19 Han sa til henne: Gi meg din sønn. Han tok ham fra henne og bar ham opp på kammeret hvor han bodde, og la ham på sin seng.
4 Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
5 Så gikk han av sted og gjorde etter Herrens ord; han gikk og oppholdt seg ved bekken Kerit, som er øst for Jordan.
6 Ravnene brakte ham brød og kjøtt både om morgenen og om kvelden, og han drakk av bekken.
7 Men etter en tid tørket bekken ut, for det kom ikke noe regn i landet.
8 Da kom Herrens ord til ham og sa:
9 Stå opp og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har befalt en enke der å sørge for deg.
10 Han sto opp og gikk til Sarepta, og da han kom til byporten, var det en enke der som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Hent litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.
11 Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med deg et stykke brød til meg.
12 Men hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke en kake, bare en håndfull mel i krukken og en liten skvett olje i muggen. Jeg sanker nå et par vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn, så vi kan spise det og så dø.
13 Elia sa til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake av det til meg og kom hit med den. Så kan du lage til deg selv og til din sønn.
14 For så sier Herren, Israels Gud: Melkroken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle olje, før den dag Herren sender regn over jorden.
1 Nå hadde Elisja sagt til kvinnen, hvis sønn han hadde gjenopplivet: «Stå opp og dra av sted med din husstand og bosett deg hvor som helst du kan bo, for Herren har varslet hungersnød, og den skal komme over landet i sju år.»
2 Kvinnen sto opp og gjorde som gudsmannen hadde sagt. Hun dro av sted med sin husstand og bodde i filistrenes land i sju år.
3 Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land, og hun gikk for å be kongen om sitt hus og sin jord.
2 Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke med olje.
3 Da sa han: Gå og lån kar ute blant alle dine naboer, tomme kar, ikke få.
4 Gå så inn, lukk døren etter deg og dine sønner, og hell olje i alle disse karene; sett til side de som er fulle.
5 Så gikk hun fra ham og lukket døren etter seg og sine sønner; de bar karene til henne, og hun helte i.
6 Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: Bring meg enda et kar. Han svarte henne: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.
7 Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: Gå, selg oljen og betal din gjeld, og lev du og dine sønner av resten.
8 En dag skjedde det at Elisja dro til Shunem, der bodde det en betydelig kvinne; hun ba ham inn for å spise brød. Så ofte han dro forbi, gikk han inn for å spise brød der.
25 Men sant sier jeg dere, det var mange enker i Israel på Elijas tid, da himmelen var stengt i tre år og seks måneder, og det kom en stor hungersnød over hele landet.
8 Han sto opp, spiste og drakk, og gikk styrket av den maten i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
13 Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jezabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter femti og femti i en hule, og forsynte dem med brød og vann?
23 Elia tok barnet, bar ham ned fra kammeret og inn i huset og gav ham til hans mor. Elia sa: Se, din sønn lever!
24 Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
1 Det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå, vis deg for Akab, så vil jeg sende regn på jorden.
2 Elia dro for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.
1 Elia, tisjbiten fra innflytterne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke være dugg eller regn i disse årene uten på mitt ord.
2 Herrens ord kom til ham og sa:
41 Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk; for det høres lyden av mye regn.
42 Så gikk Akab opp for å spise og drikke. Elia gikk opp på toppen av Karmel; og han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
43 Han sa til sin tjener: Gå opp nå og se mot sjøen. Han gikk opp og så, og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå igjen syv ganger.
43 Hans tjener sa: Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann? Men han sa: Gi det til folket så de kan spise; for så sier Herren: De skal spise og få til overs.
44 Så satte han det frem for dem, og de spiste og fikk til overs, som Herren hadde sagt.
4 for da Jezabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem femti og femti i en hule, og forsynte dem med brød og vann.)
19 Så vendte han tilbake med ham og spiste brød i hans hus og drakk vann.
21 Han vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem, kokte kjøttet med redskapene til oksene, og ga det til folket, og de spiste. Så sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
41 Men han sa: Hent noe mel; han kastet det i gryta og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Og det var ikke lenger noe ondt i gryta.
37 Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden; så tok hun opp sin sønn og gikk ut.
15 Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.
17 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden i det kommende året, slik Elisja hadde sagt til henne.
17 Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
28 Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
35 Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.