1 Kongebok 17:19
Han sa til henne: Gi meg din sønn. Han tok ham fra henne og bar ham opp på kammeret hvor han bodde, og la ham på sin seng.
Han sa til henne: Gi meg din sønn. Han tok ham fra henne og bar ham opp på kammeret hvor han bodde, og la ham på sin seng.
Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra fanget hennes, bar ham opp i loftsrommet der han bodde, og la ham på sin egen seng.
Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham ut av fanget hennes, bar ham opp i loftskammeret der han bodde, og la ham på sengen sin.
Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham fra fanget hennes, bar ham opp på loftet der han bodde, og la ham på sengen sin.
Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftsværelset hvor han bodde, og la ham på sengen sin.
Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet hvor han bodde, og la ham på sin seng.
Og han sa til henne: «Gi meg sønnen din.» Han tok ham ut av fanget hennes og bar ham opp i rommet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
Elias svarte: "Gi meg sønnen din." Han tok ham fra hennes fang og bar ham opp til rommet hvor han bodde og la ham på sengen sin.
Han svarte: «Gi meg sønnen din.» Han tok ham fra armene hennes, bar ham opp på loftet hvor han bodde, og la ham på sengen sin.
Han svarte: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
Han svarte: «Gi meg ditt barn.» Og han tok ham ut av hennes favn, bar ham opp til et rom i huset der han bodde, og la ham på sin egen seng.
Han svarte: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
Han sa til henne: «Gi meg din sønn.» Han tok ham fra hennes armer, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
Elijah said to her, "Give me your son." He took the boy from her arms, brought him up to the upper room where he was staying, and laid him on his bed.
Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Og han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet der han bodde, og la ham på sin seng.
Og han sagde til hende: Giv mig hid din Søn; og han tog ham af hendes Skjød og førte ham op paa Salen, der hvor han boede, og han lagde ham paa sin Seng.
And he said unto her, Give me thy son. And he took him out of her bosom, and carried him up into a loft, where he abode, and laid him upon his own bed.
Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra fanget hennes, bar ham opp til rommet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
And he said to her, Give me your son. And he took him out of her arms, and carried him up into the loft where he stayed, and laid him upon his own bed.
And he said unto her, Give me thy son. And he took him out of her bosom, and carried him up into a loft, where he abode, and laid him upon his own bed.
Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang og bar ham opp til overetasjen, hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
Men han sa til henne: «Gi meg sønnen din.» Så tok han ham fra hennes arm og bar ham opp til det rommet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin seng.
He sayde vnto her: Geue me thy sonne. And he toke him fro hir lappe, & caried him vp in to ye chamber where he himselfe dwelt, and layed him vpo his bed,
And he said vnto her, Giue me thy sonne; he tooke him out of her bosome, and caryed him vp into a chamber, where he abode, and laid him vpon his owne bed.
He saide vnto her: geue me thy sonne. And he toke him out of her lap, & caried him vp into a loft where he abode, and layde him vpon his owne bed:
And he said unto her, Give me thy son. And he took him out of her bosom, and carried him up into a loft, where he abode, and laid him upon his own bed.
And he saith unto her, `Give to me thy son;' and he taketh him out of her bosom, and taketh him up unto the upper chamber where he is abiding, and layeth him on his own bed,
And he said unto her, Give me thy son. And he took him out of her bosom, and carried him up into the chamber, where he abode, and laid him upon his own bed.
And he said unto her, Give me thy son. And he took him out of her bosom, and carried him up into the chamber, where he abode, and laid him upon his own bed.
And he said to her, Give your son to me. And lifting him out of her arms, he took him up to his room and put him down on his bed.
He said to her, "Give me your son." He took him out of her bosom, and carried him up into the room where he stayed, and laid him on his own bed.
He said to her,“Hand me your son.” He took him from her arms, carried him to the upper room where he was staying, and laid him down on his bed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også ført ondt over denne enken som har huset meg ved å drepe hennes sønn?
21Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, la barnets sjel komme tilbake i ham.
22Herren hørte Elias røst. Barnets sjel kom tilbake i ham, og han ble levende.
23Elia tok barnet, bar ham ned fra kammeret og inn i huset og gav ham til hans mor. Elia sa: Se, din sønn lever!
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
17En tid etter ble sønnen til kvinnen, som var husets herre, syk. Han ble så alvorlig syk at det ikke var livspust i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Kom du til meg for å minne meg om min synd og la min sønn dø?
14Han spurte: Hva kan så gjøres for henne? Gehasi svarte: Sannelig, hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel.
15Han sa: Kall henne. Når han kalte henne, sto hun i døren.
16Han sa: Neste år ved denne tid skal du holde en sønn i dine armer. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann; ikke lyv til din tjenestekvinne.
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden i det kommende året, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Da barnet var blitt større, gikk han en dag ut til sin far hos høstfolkene.
19Han sa til sin far: Mitt hode, mitt hode. Han sa til tjenestemannen sin: Bær ham til hans mor.
20Da han hadde tatt ham og brakt ham til hans mor, satt han på hennes fang til middagstid, og så døde han.
21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
22Hun kalte på sin mann og sa: Send meg en av tjenerne og et esel, så jeg kan skynde meg til Guds mann og komme tilbake.
30Gutten mor sa: Så sant Herren lever, og din sjel lever, jeg forlater deg ikke. Han sto opp og fulgte henne.
31Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var ikke lyd eller tegn til liv. Så gikk han tilbake for å møte ham og fortalte ham: Gutten er ikke våknet.
32Da Elisja kom til huset, se, gutten var død og lå på hans seng.
33Han gikk inn, lukket døren etter dem begge og ba til Herren.
34Han gikk opp og la seg over gutten, munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne, hendene mot hans hender; og han strakte seg over ham, og guttens kropp ble varm.
35Han gikk tilbake og vandret en gang i huset, gikk så opp igjen og strakte seg over gutten; gutten nøs sju ganger og åpnet øynene.
36Elisja kalte på Gehasi og sa: Kall på denne shunamittkvinnen. Han kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: Ta opp din sønn.
37Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden; så tok hun opp sin sønn og gikk ut.
19Denne kvinnens barn døde om natten fordi hun lå på det.
20Hun sto opp ved midnatt og tok min sønn fra min side mens din tjenerinne sov, og la ham ved sin barm og la sitt døde barn på min barm.
21Da jeg sto opp om morgenen for å gi mitt barn bryst, se, da var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, da var det ikke min sønn, som jeg hadde født."
8Da kom Herrens ord til ham og sa:
9Stå opp og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har befalt en enke der å sørge for deg.
10Han sto opp og gikk til Sarepta, og da han kom til byporten, var det en enke der som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Hent litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med deg et stykke brød til meg.
12Men hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke en kake, bare en håndfull mel i krukken og en liten skvett olje i muggen. Jeg sanker nå et par vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn, så vi kan spise det og så dø.
13Elia sa til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake av det til meg og kom hit med den. Så kan du lage til deg selv og til din sønn.
28Kongen sa til henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, så spiser vi min sønn i morgen.
29Så kokte vi min sønn og spiste ham, og jeg sa til henne neste dag: Gi din sønn, så vi kan spise ham; men hun har gjemt bort sin sønn.
4Derfor sier Herren: Du skal ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø. Så gikk Elia av sted.
27Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun hans føtter. Gehasi kom nær for å støte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hennes sjel er bedrøvet; men Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, og ikke vær redd for ham. Han stod opp og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Baal Zebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke er noen Gud i Israel å spørre etter hans ord? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø.
5Mens han fortalte kongen om hvordan han hadde gjenopplivet den døde, se, da kom kvinnen, hvis sønn han hadde gjenopplivet, og ropte til kongen for sitt hus og land. Gehasi sa: «Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisja gjenopplivet.»
1En kvinne blant profetsønnenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død; og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå er kreditoren kommet for å ta mine to barn som slaver.
20Da forlot han oksene og løp etter Elia og sa: "La meg få kysse min far og mor, så vil jeg følge deg." Han sa til ham: "Gå tilbake igjen, for hva har jeg gjort med deg?"
21Han vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem, kokte kjøttet med redskapene til oksene, og ga det til folket, og de spiste. Så sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
1Nå hadde Elisja sagt til kvinnen, hvis sønn han hadde gjenopplivet: «Stå opp og dra av sted med din husstand og bosett deg hvor som helst du kan bo, for Herren har varslet hungersnød, og den skal komme over landet i sju år.»
9Der kom han til en hule og ble der; og Herrens ord kom til ham, og han sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
11Så sa hun: La kongen huske Herren din Gud, at blodhevneren ikke ødelegger mer, for ikke å utslette min sønn. Han sa: Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle til jorden.
15Hun gikk bort og gjorde som Elia hadde sagt, og de hadde mat, både hun og han og hennes hus, i lang tid.
16Naomi tok barnet og la det ved sitt bryst og ble dets amme.
27Da svarte kongen og sa: "Gi henne det levende barnet, og la det ikke drepes, for hun er moren til det."
25De slaktet oksen og førte gutten til Eli.