1 Kongebok 20:14
Ahab sa: Ved hvem? Han sa: Så sier Herren: Ved de unge mennene av fyrstene i provinsene. Da sa han: Hvem skal begynne slaget? Han svarte: Du.
Ahab sa: Ved hvem? Han sa: Så sier Herren: Ved de unge mennene av fyrstene i provinsene. Da sa han: Hvem skal begynne slaget? Han svarte: Du.
Akab sa: Ved hvem? Han svarte: Så sier Herren: Ved de unge mennene som hører til provinsfyrstene. Da sa han: Hvem skal ta kommandoen i slaget? Han svarte: Du.
Ahab sa: "Ved hvem?" Han svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes høvdinger." Da sa han: "Hvem skal begynne kampen?" Han sa: "Du."
Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes stormenn.» Ahab sa: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Du.»
Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Slik sier Herren: Ved styrkene til provinsens ledere.» Så spurte han: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Det skal du.»
Ahab spurte: Ved hvem? Og han sa: Så sier Herren: Ved de unge menn av lederne i provinsene. Deretter spurte han: Hvem skal starte slaget? Og han svarte: Du.
Og Ahab sa: Ved hvem? Og han sa: Slik sier HERREN: Selv ved de unge mennene fra prinsene av provinsene. Da sa han: Hvem skal lede slaget? Og han svarte: Du.
Akab spurte: «Gjennom hvem?» Profeten svarte: «Slik sier Herren: Gjennom de unge krigerne under distriktslederne.» Akab spurte videre: «Hvem skal begynne slaget?» Han svarte: «Du.»
Ahab spurte: «Ved hvem?» Profeten svarte: «Så sier Herren: Ved tjenere under provinshøvdingene.» Ahab spurte videre: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Du.»
Ahab spurte: "Ved hvem?" Profeten svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsens fyrster." Da sa han: "Hvem skal lede striden?" Profeten svarte: "Du."
Ahab spurte: Ved hvem? Og profeten svarte: Slik taler Herren: Ved de unge mennene fra provinshøvdingene. Da spurte han: Hvem skal lede striden? Og svaret var: Deg.
Ahab spurte: "Ved hvem?" Profeten svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsens fyrster." Da sa han: "Hvem skal lede striden?" Profeten svarte: "Du."
Ahab sa: "Ved hvem?" Han svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene som står under provinsens ledere." Han spurte: "Hvem skal begynne slaget?" Han svarte: "Du."
Then Ahab asked, 'By whom will this be accomplished?' The prophet replied, 'This is what the LORD says: By the young men of the provincial leaders.' Ahab further asked, 'Who will start the battle?' The prophet answered, 'You will.'
Ahab spurte: «Ved hvem?» Og profeten svarte: «Så sier Herren: Ved hjelp av den unge krigerne under herreførernes kommando.» Ahab spurte: «Hvem skal starte kampen?» Profeten svarte: «Du selv.»
Og Achab sagde: Ved hvem? og han sagde: Saa siger Herren: Ved Landsfyrsternes Drenge; og han sagde: Hvo skal binde an (med dem) til Krigen? og han sagde: Du.
And Ahab said, By whom? And he said, Thus saith the LORD, Even by the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall order the battle? And he answered, Thou.
Ahab sa: Ved hvem? Og han sa: Så sier HERREN: Ved de unge mennene blant provinsens fyrster. Deretter sa han: Hvem skal ordne slaget? Og han sa: Du.
And Ahab said, By whom? And he said, Thus says the LORD, Even by the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall arrange the battle? And he answered, You.
And Ahab said, By whom? And he said, Thus saith the LORD, Even by the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall order the battle? And he answered, Thou.
Ahab sa: 'Ved hvem?' Og han sa: 'Så sa Herren: Ved de unge mennene i ledernes av provinsene.' Og han sa: 'Hvem skal lede slaget?' Og han sa: 'Du.'
Ahab sa: Hvem skal gjøre det? Og han sa: Så sier Herren: Ved de unge mennene blant fyrstene i provinsene. Da sa han: Hvem skal begynne slaget? Og han svarte: Du.
Ahab spurte: 'Ved hvem?' Han svarte: 'Så sier Herren: Ved tjenerne til høvdingene som leder avdelingene.' Da spurte han: 'Hvem skal starte striden?' Han svarte: 'Du.'
Achab sayde: By whom? He sayde: Thus sayeth the LORDE: Euen by the yonge men of the rulers of the londe. He sayde: Who shal order the battayl? He sayde: Thou.
And Ahab sayd, By whome? And he sayde, Thus sayth the Lord, By the seruants of the princes of the prouinces. He sayde againe, Who shall order the battel? And he answered, Thou.
And Ahab sayd: By whom? He sayde: Thus sayth the Lorde, euen by the seruauntes of the gouernours of ye shyres. He sayd againe: who shall order the battayle? And he aunswered: Thou.
And Ahab said, By whom? And he said, Thus saith the LORD, [Even] by the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall order the battle? And he answered, Thou.
And Ahab saith, `By whom?' and he saith, `Thus said Jehovah, By the young men of the heads of the provinces;' and he saith, `Who doth direct the battle?' and he saith, `Thou.'
And Ahab said, By whom? And he said, Thus saith Jehovah, By the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall begin the battle? And he answered, Thou.
And Ahab said, By whom? And he said, Thus saith Jehovah, By the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall begin the battle? And he answered, Thou.
And Ahab said, By whom? And he said, The Lord says, By the servants of the chiefs who are over the divisions of the land. Then he said, By whom is the fighting to be started? And he made answer, By you.
Ahab said, "By whom?" He said, "Thus says Yahweh, 'By the young men of the princes of the provinces.'" Then he said, "Who shall begin the battle?" He answered, "You."
Ahab asked,“By whom will this be accomplished?” He answered,“This is what the LORD has said,‘By the servants of the district governors.’” Ahab asked,“Who will launch the attack?” He answered,“You will.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Det skjedde da [Ben Hadad] hørte denne meldingen, mens han drakk, han og kongene, i paviljongene, at han sa til sine tjenere: Gjør dere klare! De gjorde seg klare mot byen.
13Se, en profet kom nær til Ahab, kongen av Israel, og sa: Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
20Herren sa: Hvem vil lokke Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? En sa slik, en annen sa så.
19Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? En talte slik, og en annen talte sånn.
20Da kom en ånd fram og stilte seg foran Herren og sa: Jeg vil lokke ham. Herren sa til ham: Hvordan?
17De unge mennene av fyrstene i provinsene gikk ut først; og Ben-Hadad sendte ut, og de sa til ham: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
18Han sa: Om de kommer ut for fred, ta dem levende; eller om de kommer ut for krig, ta dem levende.
19Så gikk de ut av byen, de unge mennene av fyrstene i provinsene og hæren som fulgte dem.
15Så må han talte de unge mennene av fyrstene i provinsene, og de var to hundre og trettito; og etter dem talte han hele folket, også alle Israels barn, sju tusen.
5Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
4Den unge mannen, profetens tjener, dro da til Ramot-Gilead.
5Da han kom, så kapteinene i hæren satt der. Han sa: Jeg har et ærend til deg, kaptein. Jehu sa: Til hvem av oss? Han svarte: Til deg, kaptein.
1Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær; og med ham var det trettito konger, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og angrep det.
2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen og sa til ham: Så sier Ben-Hadad,
3Ahab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte ham: Jeg er som deg, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4Josafat sa til Israels konge: Spør først etter Herrens ord, vær så snill.
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
28En Guds mann kom nær og talte til Israels konge, og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av åsene, men han er ikke en gud av dalene, derfor vil jeg gi denne store mengden i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.
23Kongens tjenere sa til ham: Deres gud er en gud av åsene; derfor var de sterkere enn vi. La oss kjempe mot dem på sletten, så vil vi sikkert være sterkere enn de.
24Gjør dette: Ta kongene bort, hver mann fra hans plass, og sett høvedsmenn i deres sted;
25og tell du en hær, som den hæren du har mistet, hest for hest, og vogn for vogn; så vil vi kjempe mot dem på sletten, og vi vil sikkert være sterkere enn de. Han fulgte deres råd og gjorde slik.
30Arameerkongen hadde befalt lederne for vognene sine og sagt: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
15Og han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forskrekket på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: Mika, skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp, og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
1Nå hadde Ahab sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte til Samaria, til herskerne i Jisre'el, til de eldste og til dem som hadde oppfostret Ahabs sønner, og sa:
2Så snart dette brevet når dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18«Stå opp, gå ned for å møte Ahab, Israels konge, som bor i Samaria. Se, han er i vingården til Naboth, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
19Du skal tale til ham og si: Dette sier Herren: Har du drept og også tatt i eie? Du skal tale til ham og si: Dette sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket blodet til Naboth, skal hundene slikke ditt blod, også ditt.»
20Ahab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Han svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han sa: Dra opp og ha fremgang; de vil bli overgitt i din hånd.
17Det skjedde, da Akab så Elia, at Akab sa til ham: Er det deg, du som volder Israel trengsler?
5Han som var over husholdningen, og han som var over byen, de eldste, og de som hadde oppfostret sønnene, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, vi vil gjøre alt du befaler; vi vil ikke gjøre noen konge: Du gjør det som er godt i dine øyne.
31Kongen av Syria hadde beordret de trettito høvedsmennene over sine vogner: Kjemp ikke med noen, stor eller liten, bare mot Israels konge.
34[Ben-Hadad] sa til ham: Byene som min far tok fra din far vil jeg gi tilbake; og du skal anlegge gater for deg i Damaskus, som min far la i Samaria. Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så gjorde han en avtale med ham, og lot ham gå.
35En mann av profetenes sønner sa til sin venn ved Herrens ord: Vennligst slå meg. Mannen nektet å slå ham.
7Du skal slå Ahabs hus, din herre, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere profetene, og blodet til alle Herrens tjenere, som ble utgytt av Jesabel.
20Så sendte Akab bud omkring til alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.
28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
11Nå sier du: Gå og fortell din herre: Se, Elia er her.
12Så snart jeg er gått fra deg, vil Herrens ånd føre deg bort jeg vet ikke hvor; og så når jeg kommer og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
14Nå sier du: Gå og fortell din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
15Herren sa til ham: "Gå, vend tilbake på din vei til ørkenen ved Damaskus, og når du kommer frem, skal du salve Hazael til konge over Syria.
11Men Josjafat sa: «Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren ved ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Elisha, Sjafats sønn, er her; han helte vann på Elias hender.»
21Israels konge sa til Elisja da han så dem: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
9Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: Si til min herre kongen: Alt du først sendte dine tjenere om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringerne dro bort og fortalte ham dette igjen.
12En av hans tjenere sa: Nei, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ord du taler i ditt sovekammer.
42Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sluppet ut av din hånd den mannen jeg hadde bestemt til ødeleggelse, skal derfor ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.