1 Kongebok 22:34
Men en mann spente buen på måfå og traff Israels konge mellom leddene i hans brynje. Da sa kongen til kusken: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er såret.
Men en mann spente buen på måfå og traff Israels konge mellom leddene i hans brynje. Da sa kongen til kusken: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er såret.
Så var det en mann som skjøt en pil på måfå og traff Israels konge mellom skjøtene i rustningen. Da sa han til kusken på vognen: Snu og kjør meg ut av slaget, for jeg er såret.
Men en mann spente buen og skjøt på måfå; han traff Israels konge mellom skjøtene og brynjen. Kongen sa til vognstyreren: «Snu, og før meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.»
Men en mann spente buen og skjøt på måfå. Han traff Israels konge mellom skjøtene i brynjen. Da sa kongen til vognstyreren: Snu vognen og før meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.
Men en mann spente buen på måfå og traff Israels konge mellom spenne og brynje. Kongen sa til sin vognstyrer: "Snu og før meg ut av hæren, for jeg er såret."
Men en mann skjøt en pil tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene i harnisket, så han sa til vognstyreren sin: «Snu hånden, og før meg ut av hæren, for jeg er såret.»
Og en viss mann trakk opp buen tilfeldig og traff kongen av Israel mellom leddene i rustningen; så sa han til vognføreren: "Vend hånden din, og før meg ut av hæren, for jeg er såret."
Men en mann skjøt en pil tilfeldig og traff Israels konge mellom harnisket og brynjen. Da sa kongen til sin vognfører: Snu og før meg ut av striden, for jeg er såret.
Men en mann spente buen i sin villfarelse og traff kongen av Israel mellom ringene og brynene. Da sa han til sin vognstyrer: 'Vend deg og før meg ut av krigen, for jeg er såret.'
En mann spente buen vilkårlig, traff kongen av Israel mellom båndene i rustningen, og han sa til vognføreren: «Snudd deg og få meg ut av slaget, for jeg er såret.»
Så trakk en mann buen tilfeldig og slo Israels konge mellom leddene i redskapet. Da sa han til sin vognsjåfør: «Forandr kursen og før meg ut av forsamlingen, for jeg er såret.»
En mann spente buen vilkårlig, traff kongen av Israel mellom båndene i rustningen, og han sa til vognføreren: «Snudd deg og få meg ut av slaget, for jeg er såret.»
Men en mann spente buen og skjøt en pil på måfå som rammet Israels konge mellom leddene i brynjen. Da sa kongen til vognføreren: «Vend om og før meg ut av slaget, for jeg er såret.»
But someone randomly drew his bow and struck the king of Israel between the sections of his armor. The king told his chariot driver, 'Turn around and get me out of the battle, for I am badly wounded.'
Men en mann spente buen tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene i hans brynje. Han sa til sin vognstyrer: «Vend om og ta meg ut av kampen, for jeg er såret.»
Og en Mand spændte Buen i sin Uskyldighed og skjød Israels Konge imellem Sværdremmerne og Pantseret; da sagde han til sin Kjøresvend: Vend din Haand og før mig ud af Leiren, thi jeg er saaret.
And a certain man drew a bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the harness: wherefore he said unto the driver of his chariot, Turn thine hand, and carry me out of the host; for I am wounded.
Så trakk en mann en bue tilfeldig og traff Israels konge mellom festene i rustningen. Han sa til sin vognstyrer: Vend om og ta meg bort fra hæren, for jeg er såret.
And a certain man drew a bow at random, and struck the king of Israel between the joints of the armor: therefore he said to the driver of his chariot, Turn your hand, and carry me out of the army; for I am wounded.
And a certain man drew a bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the harness: wherefore he said unto the driver of his chariot, Turn thine hand, and carry me out of the host; for I am wounded.
Men en mann skjøt en pil, uten å sikte, og traff Israels konge mellom skjøtene i brynjen. Da sa han til sin kusk: 'Venn om og ta meg ut av slaget, for jeg er såret.'
En mann spente buen uten mål og traff kongen av Israel mellom skjellene av rustningen. Han sa til sin vognfører: "Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret."
Men en mann spente en pil uten å sikte og traff kongen av Israel mellom festene på rustningen. Så han sa til sin vognstyrer: Vend og ta meg bort fra hæren, for jeg er hardt såret.
And a certain man{H376} drew{H4900} his bow{H7198} at a venture,{H8537} and smote{H5221} the king{H4428} of Israel{H3478} between the joints{H1694} of the armor:{H8302} wherefore he said{H559} unto the driver of his chariot,{H7395} Turn{H2015} thy hand,{H3027} and carry me out{H3318} of the host;{H4264} for I am sore wounded.{H2470}
And a certain man{H376} drew{H4900}{(H8804)} a bow{H7198} at a venture{H8537}, and smote{H5221}{(H8686)} the king{H4428} of Israel{H3478} between the joints{H1694} of the harness{H8302}: wherefore he said{H559}{(H8799)} unto the driver of his chariot{H7395}, Turn{H2015}{(H8798)} thine hand{H3027}, and carry me out{H3318}{(H8685)} of the host{H4264}; for I am wounded{H2470}{(H8717)}.
A certayne man bended his bowe harde, and shott the kynge of Israel betwene the mawe and ye longes. And he sayde vnto his charetman: Turne thine hade, and cary me out of the hoost, for I am wounded.
Then a certaine man drewe a bow mightily and smote the King of Israel betweene the ioyntes of his brigandine. Wherefore he sayde vnto his charet man, Turne thine hand and cary me out of the hoste: for I am hurt.
And a certayne man drewe a bowe ignorantly, & smote the king of Israel betweene the ribbes and his harnesse: Wherfore he sayd vnto the driuer of his charettes, Turne thy hand, and cary me out of the hoast, for I am hurt.
And a [certain] man drew a bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the harness: wherefore he said unto the driver of his chariot, Turn thine hand, and carry me out of the host; for I am wounded.
And a man hath drawn with a bow, in his simplicity, and smiteth the king of Israel between the joinings and the coat of mail, and he saith to his charioteer, `Turn thy hand, and take me out from the camp, for I have become sick.'
And a certain man drew his bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the armor: wherefore he said unto the driver of his chariot, Turn thy hand, and carry me out of the host; for I am sore wounded.
And a certain man drew his bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the armor: wherefore he said unto the driver of his chariot, Turn thy hand, and carry me out of the host; for I am sore wounded.
And a certain man sent an arrow from his bow without thought of its direction, and gave the king of Israel a wound where his breastplate was joined to his clothing; so he said to the driver of his war-carriage, Go to one side and take me away out of the army, for I am badly wounded.
A certain man drew his bow at random, and struck the king of Israel between the joints of the armor. Therefore he said to the driver of his chariot, "Turn your hand, and carry me out of the battle; for I am severely wounded."
Now an archer shot an arrow at random, and it struck the king of Israel between the plates of his armor. The king ordered his charioteer,“Turn around and take me from the battle line, because I’m wounded.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Arameerkongen hadde befalt lederne for vognene sine og sagt: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
31 Da lederne for vognene så Josafat, sa de: Det er Israels konge. Så vendte de seg for å kjempe mot ham, men Josafat ropte høyt, og Herren hjalp ham; og Gud fikk dem til å vike fra ham.
32 Da lederne for vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham.
33 En mann skjøt en bue på måfå og traff Israels konge mellom leddene i rustningen. Han sa derfor til vognføreren: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret.
34 Kampen ble intens den dagen; likevel holdt Israels konge seg oppe i vognen mot arameerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.
35 Kampen ble hard den dagen; og kongen ble støttet opp i vognen foran syrerne og døde om kvelden. Blodet fra såret rant ned i vognens bunn.
36 Ved solnedgang lød det et rop gjennom hæren: Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.
37 Kongen døde og ble ført til Samaria; og de begravde kongen i Samaria.
38 De vasket vognen ved dammen i Samaria; hundene slikket opp blodet hans (slik som badet ved demningen), slik Herren hadde talt.
23 Joram snudde hendene sine, flyktet og sa til Ahasja: Det er svik, Ahasja!
24 Jehu spente buen med full kraft og traff Joram mellom skuldrene så pilen gikk ut gjennom hjertet hans, og han sank sammen i vognen.
23 Bueskytterne skjøt mot kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er hardt såret.
3 Kampen raste hardt mot Saul, og bueskytterne nådde ham; han ble sterkt presset av bueskytterne.
4 Da sa Saul til våpensveinen sin: Trekk ditt sverd og stikk det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg gjennom og mishandler meg. Men våpensveinen hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
31 Kongen av Syria hadde beordret de trettito høvedsmennene over sine vogner: Kjemp ikke med noen, stor eller liten, bare mot Israels konge.
32 Da vognhøvedsmennene så Josjafat, sa de: Det må være Israels konge. De vendte seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
33 Da vognhøvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
3 Kampen ble hard mot Saul, og bueskytterne innhentet ham; og han ble hardt presset av bueskytterne.
4 Da sa Saul til sin våpenbærer: «Dra ditt sverd og gjennombor meg, for at disse uomskårne ikke skal komme og mishandle meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var redd. Da tok Saul sitt sverd og kastet seg på det.
20 De drepte hver sin mann; og syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, unnslapp på en hest med ryttere.
21 Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og drepte syrerne med et stort nederlag.
28 Han dro med Joram, sønn av Ahab, til krig mot Hasael, kongen i Syria, ved Ramot-Gilead, og syrerne såret Joram.
29 Kong Joram vendte tilbake for å bli helbredet i Jisre'el for de sårene syrerne hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen i Syria. Ahasja, sønn av Jehoram, kongen i Juda, dro ned for å se Joram, sønn av Ahab, i Jisre'el, fordi han var syk.
14 Elisha var syk med den sykdommen han døde av: og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over ham og sa: Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!
15 Elisha sa til ham: Ta bue og piler; og han tok bue og piler.
16 Han sa til Israels konge: Legg hånden på buen; og han la sin hånd på den. Elisha la sine hender på kongens hender.
17 Han sa: Åpne vinduet mot øst; og han åpnet det. Da sa Elisha: Skyt; og han skjøt. Han sa: Herrens seierspil, ja, pil av seier over Syria; for du skal slå syrerne ved Afek, inntil du har tilintetgjort dem.
18 Han sa: Ta pilene; og han tok dem. Han sa til Israels konge: Slå jorden; og han slo tre ganger og stanset.
19 Guds mann ble sint på ham og sa: Du skulle ha slått fem eller seks ganger; da hadde du slått Syria inntil du hadde tilintetgjort det, men nå skal du kun slå Syria tre ganger.
5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, Syrias konge, ved Ramot i Gilead. Syrierne såret Joram.
6 Han vendte tilbake til Jisre’el for å bli helbredet for sårene de hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, Syrias konge. Azarja, sønn av Jehoram, kongen av Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre’el, fordi han var syk.
37 Så fant han en annen mann og sa: Vennligst slå meg. Mannen slo ham, såret og skadet ham.
18 Arameerne flyktet for Israel; David drepte syv hundre av deres vognmenn og førti tusen hestfolk og slo Sobak, hærføreren deres, så han døde der.
5 Derfor overgav Herren hans Gud ham i hendene på kongen av Syria, som slo ham og tok en stor mengde fanger og brakte dem til Damaskus. Han ble også overkalt til kongen av Israel, som slo ham med stort tap.
11 Syrias konges hjerte ble svært urolig på grunn av dette; og han kalte sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?
18 Etter alt dette slo Herren ham i tarmene med en uhelbredelig sykdom.
6 Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg kom tilfeldig til Gilboafjellet, og se, Saul lente seg mot sitt spyd, og stridsvognene og rytterne forfulgte ham tett.
15 men kong Joram hadde dratt tilbake for å bli helbredet i Jisre'el for sårene som syrerne hadde gitt ham da han kjempet med Hasael, kongen av Syria.) Jehu sa: Dersom det er deres vilje, la ingen unnslippe og dra ut av byen for å melde dette i Jisre'el.
27 Men da Ahasja, Judas konge, så dette, flyktet han mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå ham også i vognen! De slo ham ved oppstigningen til Gur ved Ibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
9 Han sa til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg lider vondt, men livet er ennå i meg.
21 Israels konge sa til Elisja da han så dem: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
31 Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger; la oss be deg, ta på oss sekkestrie rundt lenden og tau på hodene, og gå ut til Israels konge; kanskje han vil spare ditt liv.
7 Da kongen av Israel hadde lest brevet, flerret han sine klær og sa: «Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen for å helbredes fra spedalskhet? Se og forstå at han søker strid mot meg.»
18 Arameerne flyktet for Israel, og David slo syv tusen vognmenn og førti tusen fotsoldater blant arameerne, og drepte Sjofak, leder for hæren.
24 For syrernes hær kom med en liten flokk menn, men Herren ga en svært stor hær i deres hånd fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så utførte de dom over Joash.
28 En Guds mann kom nær og talte til Israels konge, og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av åsene, men han er ikke en gud av dalene, derfor vil jeg gi denne store mengden i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.
29 De slo leir mot hverandre i syv dager. Så skjedde det at på den syvende dagen begynte slaget; og Israels barn drepte hundre tusen fotfolk av syrerne på en dag.
8 Syrias konge lå i krig med Israel og rådførte seg med sine tjenere, og sa: På det og det stedet skal min leir være.
12 Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og komme inn i byen.