1 Kongebok 22:8
Israels konge sa til Josjafat: Det finnes enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si så.
Israels konge sa til Josjafat: Det finnes enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si så.
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann ved hvem vi kan spørre Herren, Mika, sønn av Jimla; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke snakke slik.»
Israels konge svarte Josjafat: Det er enda én mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: Kongen må ikke si slikt!
Israels konge svarte Josjafat: "Det er enda en mann som kan søke råd fra Herren, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla." Josjafat sa: "Kongen skulle ikke si slik."
Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren til råds gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
Kongen av Israel svarte Josjafat: "Det er én mann til, Mikaja, sønn av Imalah. Vi kan spørre ham om Herren; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt." Josjafat sa: "La ikke kongen si slik."
Israels konge svarte Josafat: Det er enda en mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, fordi han ikke profeterer godt for meg, bare ondt; og det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: Kongen må ikke si slikt.
Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Det er én mann igjen som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Joasjafat sa: 'La ikke kongen si det slik.'
Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er fortsatt en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
Da svarte Israels konge: «Det finnes ennå én mann, Mikaia, Imlahs sønn, gjennom hvem vi kan forhøre oss hos Herren; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, men ondt.» Josjafat svarte: «La ikke kongen si så.»
Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er fortsatt en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Det er enda én mann vi kan rådspørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'There is still one man through whom we can inquire of the LORD, but I hate him because he never prophesies anything good about me, only bad. His name is Micaiah son of Imlah.' Jehoshaphat replied, 'The king should not say such a thing.'
Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er én mann til som vi kan rådspørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Han heter Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slikt.»
Og Israels Konge sagde til Josaphat: (Her er) endnu en Mand, ved hvem man kan spørge Herren ad; men jeg, jeg hader ham, fordi han spaaer ikke Godt over mig, men Ondt; (det er) Michæas, Jimlas Søn; og Josaphat sagde: Kongen sige ikke saa.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man, Micaiah the son of Imlah, by whom we may inquire of the LORD: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Og Josjafat sa: Ikke la kongen si slik.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, There is yet one man, Micaiah the son of Imlah, by whom we may inquire of the Lord: but I hate him; for he does not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man, Micaiah the son of Imlah, by whom we may enquire of the LORD: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
Kongen av Israel svarte Josjafat: 'Det er en mann til som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Josjafat sa: 'La ikke kongen si slikt!'
Kongen av Israel svarte Josjafat: "Det er enda én mann vi kan spørre Jehova gjennom, Mika, Imla-s sønn. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt." Josjafat sa: "La ikke kongen si sånt."
Kongen av Israel sa til Josjafat: Det er enda en mann som vi kan spørre Herren om råd gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg liker ham ikke, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: Kongen bør ikke si sånt.
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559} unto Jehoshaphat,{H3092} there is yet one{H259} man{H376} by whom we may inquire{H1875} of Jehovah,{H3068} Micaiah{H4321} the son{H1121} of Imlah:{H3229} but I hate{H8130} him; for he doth not prophesy{H5012} good{H2896} concerning me, but evil.{H7451} And Jehoshaphat{H3092} said,{H559} Let not the king{H4428} say{H559} so.
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Jehoshaphat{H3092}, There is yet one{H259} man{H376}, Micaiah{H4321} the son{H1121} of Imlah{H3229}, by whom we may enquire{H1875}{(H8800)} of the LORD{H3068}: but I hate{H8130}{(H8804)} him; for he doth not prophesy{H5012}{(H8691)} good{H2896} concerning me, but evil{H7451}. And Jehoshaphat{H3092} said{H559}{(H8799)}, Let not the king{H4428} say{H559}{(H8799)} so.
The kinge of Israel saide vnto Iosaphat Here is yet a man, one Micheas the sonne of Iemla, at whom we maye axe of the LORDE: but I hate him, for he prophecieth me no good, but euell. Iosaphat sayde: Let not the kynge saye so.
And the King of Israel said vnto Iehoshaphat, There is yet one man (Michaiah the sonne of Imlah) by whom we may aske counsel of the Lord, but I hate him: for he doeth not prophecie good vnto me, but euill; Iehoshaphat sayd, Let not the King say so.
And the king of Israel sayde vnto Iehosaphat: There is yet one man (Michea the sonne of Iimla) by whom we may aske counsell of the Lorde: But I hate him, for he doth not prophecie good vnto me, but euyll. And Iehosaphat sayde: Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, [There is] yet one man, Micaiah the son of Imlah, by whom we may enquire of the LORD: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel saith unto Jehoshaphat, `Yet -- one man to seek Jehovah by him, and I have hated him, for he doth not prophesy concerning me good, but evil -- Micaiah son of Imlah;' and Jehoshaphat saith, `Let not the king say so.'
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, there is yet one man by whom we may inquire of Jehovah, Micaiah the son of Imlah: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, there is yet one man by whom we may inquire of Jehovah, Micaiah the son of Imlah: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, There is still one man by whom we may get directions from the Lord, Micaiah, son of Imlah; but I have no love for him, for he is a prophet of evil to me and not of good. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
The king of Israel said to Jehoshaphat, "There is yet one man by whom we may inquire of Yahweh, Micaiah the son of Imlah; but I hate him; for he does not prophesy good concerning me, but evil." Jehoshaphat said, "Don't let the king say so."
The king of Israel answered Jehoshaphat,“There is still one man through whom we can seek the LORD’s will. But I despise him because he does not prophesy prosperity for me, but disaster. His name is Micaiah son of Imlah.” Jehoshaphat said,“The king should not say such things.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Ahab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte ham: Jeg er som deg, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Josafat sa til Israels konge: Spør først etter Herrens ord, vær så snill.
5 Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
6 Men Josafat sa: Er det ikke her enda en profet for Herren, slik at vi kan spørre ham?
7 Israels konge sa til Josafat: Det er ennå en mann ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: La ikke kongen si så.
8 Så kalte Israels konge en offiser og sa: Få hit Mika, sønn av Jimla, raskt.
9 Nå satt Israels konge og Josafat, Judas konge, hver på sin trone, iført sine kapper, på en åpen plass ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.
9 Da kalte Israels konge på en tjenestemann og sa: Hent Mika, sønn av Jimla, raskt.
10 Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kapper, på plassen ved inngangen til Samarias port; og alle profetene profeterte foran dem.
12 Alle profetene profeterte slikt og sa: Gå opp til Ramot i Gilead og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
13 Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetene forutsier samlet godt for kongen. La nå ditt ord være som en av dem og tal godt.
14 Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.
15 Da han kom til kongen, spurte kongen ham: Mika, skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp, og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
16 Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å si meg bare sannheten i Herrens navn?
17 Da svarte han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som får som ikke har noen hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.
18 Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer godt om meg, men alltid ondt?
19 Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre side.
20 Herren sa: Hvem vil lokke Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? En sa slik, en annen sa så.
17 Israels konge sa til Josafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
18 Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto på hans høyre og venstre side.
19 Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? En talte slik, og en annen talte sånn.
4 Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5 Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier.
6 Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7 Men Josjafat sa: Finnes det ikke en profet av Herren her også, som vi kan spørre?
26 Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joasj, kongens sønn.
27 Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham bare det minste brød og det minste vann til jeg kommer tilbake i fred.
28 Mika svarte: Hvis du kommer tilbake i fred, da har Herren ikke talt ved meg. Han sa: Hør det, alle folk.
29 Da dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
12 Sendebudet som gikk for å hente Mika sa til ham: Se, profetenes ord er som en munns tale god til kongen. La derfor ditt ord, vær så snill, være som deres, og tal godt.
13 Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
14 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han sa: Dra opp og ha fremgang; de vil bli overgitt i din hånd.
15 Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke tale annet enn sannheten til meg i Herrens navn?
2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshafat: Skal du hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? For dette er det vrede over deg fra Herren.
22 Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse dine profeter; og Herren har talt ondt om deg.
23 Da gikk Zedekia, sønn av Kena'ana, nærmere og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd bort fra meg for å tale med deg?
24 Mika sa: Se, du vil se den dagen du går inn i et indre kammer for å gjemme deg.
25 Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn;
23 Nå se, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har forutsagt ulykke for deg.
24 Da gikk Sakarja, sønn av Kena’ana, bort og slo Mika på kinnet og sa: Fra hvilken vei dro Herrens ånd bort fra meg for å tale til deg?
27 Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg. Han sa: Hør, alle folkene.
10 Israels konge sa: «Akk! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
11 Men Josjafat sa: «Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren ved ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Elisha, Sjafats sønn, er her; han helte vann på Elias hender.»
12 Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter.» Israels konge sa til ham: «Nei; for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Angående ordene du har hørt,
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, eller med noen av Efraims folk.
7 Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: Se hvordan denne mannen søker å skade meg; for han sendte og ba om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
30 Arameerkongen hadde befalt lederne for vognene sine og sagt: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
26 Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,