1 Samuel 12:5
Han sa til dem: «Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd.» De sa: «Han er vitne.»
Han sa til dem: «Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd.» De sa: «Han er vitne.»
Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, på at dere ikke har funnet noe hos meg. Og de svarte: Han er vitne.
Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. De sa: Han er vitne.
Han sa til dem: HERREN er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. De sa: Han er vitne.
Så sa han til dem: «Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i hånden min.» De svarte: «Vi bekrefter det.»
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dagen, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Ja, han er vitne.
Han sa da til dem: Herren er et vitne mot dere, og hans salvede er et vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe galt i min hånd. Og folket svarte: Ja, han er et vitne.
Han sa til dem: "Herren og hans salvede er vitner i dag at dere ikke har funnet noe i min hånd." Og de svarte: "Han er vitne."
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
Da sa han til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, for at dere ikke har funnet noe å ta fra min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
Han sa til dem: "Herren er vitne, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd." Og de svarte: "Han er vitne."
Samuel said to them, 'The LORD is a witness against you, and His anointed is a witness today, that you have not found anything in my hand.' 'He is a witness,' they said.
Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dagen at dere ikke har funnet noe i min hånd. De sa: Han er vitne.
Da sagde han til dem: Herren er Vidne imod eder, og hans Salvede er Vidne paa denne Dag, at I have ikke fundet Noget i min Haand; og (Folket) sagde: (Han skal være) Vidne.
And he said unto them, The LORD is witness against you, and his anointed is witness this day, that ye have not found ought in my hand. And they answered, He is witness.
Så sa han til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe hos meg. Og de svarte: Han er vitne.
And he said to them, The LORD is witness against you, and his anointed is witness this day, that you have not found anything in my hand. And they answered, He is witness.
And he said unto them, The LORD is witness against you, and his anointed is witness this day, that ye have not found ought in my hand. And they answered, He is witness.
Og han sa til dem: 'Et vitne er Herren mot dere, og et vitne er Hans salvede på denne dagen, at dere ikke har funnet noe hos meg;' og de sa: 'Han er vitne.'
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de sa: Han er vitne.
Så sa han: Herren er vitne mot dere, og den mannen han har salvet er vitne denne dagen at dere ikke har funnet noe galt hos meg. Og de sa: Han er vitne.
And he said{H559} unto them, Jehovah{H3068} is witness{H5707} against you, and his anointed{H4899} is witness{H5707} this day,{H3117} that ye have not found{H4672} aught{H3972} in my hand.{H3027} And they said,{H559} He is witness.{H5707}
And he said{H559}{(H8799)} unto them, The LORD{H3068} is witness{H5707} against you, and his anointed{H4899} is witness{H5707} this day{H3117}, that ye have not found{H4672}{(H8804)} ought{H3972} in my hand{H3027}. And they answered{H559}{(H8799)}, He is witness{H5707}.
He sayde: The LORDE be witnesse agaynst you, and so be his anoynted this daye, that ye haue founde nothinge in my hade. They saide: Yee they shalbe witnesses.
And he saide vnto them, The Lorde is witnesse against you, and his Anointed is witnesse this day, that yee haue founde nought in mine handes; they answered, He is witnesse.
He sayd vnto them againe: The Lord is witnesse against you, and his annoynted is witnesse this day, that ye haue found naught in my handes. And they aunswered: He is witnesse.
And he said unto them, The LORD [is] witness against you, and his anointed [is] witness this day, that ye have not found ought in my hand. And they answered, [He is] witness.
And he saith unto them, `A witness `is' Jehovah against you: and a witness `is' His anointed this day, that ye have not found anything in my hand;' and they say, `A witness.'
And he said unto them, Jehovah is witness against you, and his anointed is witness this day, that ye have not found aught in my hand. And they said, He is witness.
And he said unto them, Jehovah is witness against you, and his anointed is witness this day, that ye have not found aught in my hand. And they said, He is witness.
Then he said, The Lord is witness against you, and the man on whom he has put the holy oil is witness this day that you have seen no wrong in me. And they said, He is witness.
He said to them, "Yahweh is witness against you, and his anointed is witness this day, that you have not found anything in my hand." They said, "He is witness."
He said to them,“The LORD is witness against you, and his chosen king is witness this day, that you have not found any reason to accuse me.” They said,“He is witness!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Samuel sa til hele Israel: «Se, jeg har lyttet til deres stemme i alt dere sa til meg, og jeg har gjort en konge over dere.
2 Nå, se, kongen går foran dere; og jeg er gammel og gråhåret, og se, mine sønner er hos dere. Jeg har stått foran dere fra min ungdom til denne dag.
3 Her er jeg: Vitn mot meg foran Herren og hans salvede: Hvem sin okse har jeg tatt? Eller hvem sin esel har jeg tatt? Hvem har jeg bedratt? Hvem har jeg undertrykt? Eller fra hvem har jeg tatt løsepenger for å blinde mine øyne? Og jeg vil gi dere det tilbake.
4 De sa: «Du har ikke bedratt oss, heller ikke undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.
16 David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.
10 Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren gav deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
11 Se, min far, se, ja, kanten av kappen din i min hånd. For da jeg skar av kanten på kappen din og ikke drepte deg, vet nå at det ikke er noe ondt eller urett i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jakter på mitt liv for å ta det.
12 Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke røre deg.
6 Samuel sa til folket: «Det var Herren som utnevnte Moses og Aron, og som førte deres fedre opp fra Egyptens land.
7 Så stå nå stille, så jeg kan føre sak med dere for Herren om alle de rettferdige gjerninger som Herren har gjort for dere og deres fedre.
23 Herren vil belønne hver mann for hans rettferdighet og trofasthet; fordi Herren leverte deg i min hånd i dag, og jeg ikke ville legge hånd på Herrens salvede.
15 Derfor skal Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, se og føre min sak, og frelse meg fra din hånd.
6 Da de kom, så han på Eliab og sa: Sannelig, Herrens salvede står foran ham.
17 Han sa: Hva er det Herren har sagt til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg. Gud handle slik med deg, og mer til, om du skjuler noe for meg av alt det han har sagt til deg.
18 Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Han sa: Det er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne.
14 David sa til ham: Hvordan våget du å rekke ut din hånd og drepe Herrens salvede?
6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.
15 Du som har holdt med din tjener David, min far, det du lovet ham: ja, du talte med din munn, og har oppfylt det med din hånd, som det er i dag.
16 Stå nå stille og se denne store ting som Herren vil gjøre for deres øyne.
17 Er det ikke høst på kornåkrer i dag? Jeg vil påkalle Herren, så han sender torden og regn, og dere skal forstå og se at deres ondskap er stor, som dere har gjort i Herrens øyne ved å be om en konge.
17 Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg, og Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
12 De sa: Det er usant; fortell oss det nå. Han sa: Så og så talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
24 Samuel sa til folket: "Ser dere ham som Herren har utvalgt? Det er ingen som han blant hele folket." Og alt folket ropte: "Leve kongen!"
12 Da dere så at Nahasj, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: «Nei, en konge skal herske over oss,» mens Herren deres Gud var deres konge.
13 Se nå derfor kongen som dere har valgt og begjært; se, Herren har satt en konge over dere.
16 Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.
17 Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre, konge.
18 Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hvilken ondskap er det i min hånd?
10 Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke et folkeslag eller et rike hvor min herre ikke har sendt folk for å lete etter deg. Og når de sa: Han er ikke her, tok han et løfte av riket og folkeslaget om at de ikke fant deg.
9 David sa til Abisjai: Ødelegg ham ikke, for hvem kan legge hånd på Herrens salvede og være uten skyld?
5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6 Da kalte Akisj David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd med meg i hæren er god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg siden den dagen du kom til meg til i dag. Men høvdingene liker deg ikke.
12 Saul sa: «Hør nå, du Ahitubs sønn!» Han svarte: «Her er jeg, herre.»
13 Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»
1 Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Nå må du lytte til Herrens ord.
10 Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss; det du har sagt, det skal vi gjøre.
15 Herren hadde åpenbart dette til Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
17 Samuel sa: "Selv om du var liten i egne øyne, ble du ikke lederen over Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel;
11 Måtte Herren forby at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede; men nå, ta spydet ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå.
7 Natan sa da til David: «Du er mannen. Slik sier Herren, Israels Gud: 'Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg befridde deg fra Sauls hånd.
15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, selv om det ingen urett er i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
24 som har holdt for din tjener David, min far, det du lovet ham; ja, du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, etter Herrens ord ved Samuel.
27 Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt alle ordene Herren har talt til oss; den skal være et vitne mot dere, så dere ikke fornekte deres Gud.
15 Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke tale annet enn sannheten til meg i Herrens navn?
18 Du har i dag vist at du har gjort godt mot meg. For når Herren hadde gitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
22 Josva sa til folket: Dere er vitner mot dere selv at dere har valgt å tjene Herren. De sa: Vi er vitner.
15 Har jeg i dag begynt å spørre Gud for ham? Det være langt fra meg! La ikke kongen legge noe til sin tjener eller hele min fars hus; for din tjener vet ingenting av alt dette, hverken stort eller smått.»
4 Se, jeg har satt ham som et vitne for folkene, en leder og kommandant for folkene.